Er skøyerstreker alltid morsomme?

EN MANN hang utenfor et hotellvindu i 11. etasje, opptatt med sitt arbeid. Han var selvfølgelig godt sikret med sikkerhetsbelte. Som han hang der, ropte han på en venn inne på hotellet. Da vennen kom inn i rommet innenfor og kikket ut gjennom vinduet, så han et forferdelig syn. Sikkerhetsbeltet løsnet, og med et skrik forsvant arbeideren ut av syne.

En fryktelig tragedie? Nei, en skøyerstrek. Like under der hvor arbeideren hang, var det en bred avsats hvor det var blitt lagt puter, slik at han kunne «falle» uten å skade seg. Morsomt? Ikke for ham som trodde at han nettopp hadde sett at noen falt 11 etasjer og ble drept.

En lørdag formiddag gikk en mann tilbake til det verkstedet hvor han arbeidet, for å sette noe verktøy på plass. Han skulle i et bryllup om ettermiddagen og hadde på seg den fineste dressen sin. Arbeidskameratene hans visste at han kom. For å ha litt moro stod de derfor på lur og kastet ham inn i dusjen, med dress og alt. Enda en skøyerstrek, men var den morsom? Ikke for ham som fikk ødelagt dressen sin.

Bibelen taler om slike streker. Den sier: «Lik en galning som sender ut brannpiler og drepende skudd, er den som har sveket sin venn [spilt sin neste et puss, NW] og sier:’ Jeg gjorde det bare for spøk.’» (Ordspråkene 26: 18, 19) Likevel er det ikke uvanlig å gjøre skøyerstreker, ikke engang blant de kristne. Hvorfor ikke? Kanskje fordi noen synes det ikke kan være galt å få folk til å le og muntre dem opp litt. Synes du også det? Hvis du gjør det, bør du tenke over noen opplevelser fra det virkelige liv og se det fra offerets synspunkt.

Når det går galt

For ikke så lenge siden var det en spilloppmaker i en mørk kinosal som skrek: «Det brenner!» Folk fikk panikk og stormet ut. Fem ble drept og 50 skadd i trengselen som oppstod.

Da en ung ektemann en morgen kom på jobben, fant han at arbeidet var innstilt på grunn av det dårlige været, og han gikk hjem igjen. Hans kone var i dusjen da han kom tilbake. Da hun hørte at det var noen som kom, tenkte hun at det kanskje var en innbruddstyv, så hun tok et håndkle rundt seg, fant en pistol og gikk for å se hvem det var. Mannen, som tenkte han skulle spøke med sin kone, gjemte seg. Da hun nærmet seg, hoppet han fram og skrek: «Bø!» Hans forskrekkede kone skjøt ham.

Alle skøyerstreker ender riktignok ikke i en tragedie. Men den slags kan lett få uheldige virkninger. Det var noe Fred opplevde. Han hadde planer om å låne en motorsykkel i ferien. Men for å kunne gjøre det måtte han ha nytt førerkort. Det betydde at han måtte avlegge en teoretisk og en praktisk prøve. Etterpå ventet han på resultatet. Snart fikk han et brev hvor det uttrykkelig og på en lite smigrende måte stod at han hadde strøket.

Fred ble fortvilt. Han hadde arbeidet hardt, og nå gikk noen av ferieplanene hans i vasken. Han var også skuffet, siden han visste at han hadde gjort det ganske bra på prøvene. Og han var sint på myndighetene fordi brevet var så uvennlig. En nær venn som så at han var så nedslått, røpet senere at det var en forfalskning. Vennen hadde skrevet det selv! Han trodde at Fred med en gang ville forstå at det bare var en spøk. Men det hadde ikke Fred. Han var isteden blitt svært skuffet og hadde ikke hatt det morsomt i det hele tatt.

Ron var et annet offer. En søndag formiddag var det noen som ringte til ham og spurte ham om han kunne holde et foredrag for en religiøs gruppe på stedet. Han fikk tid til å tenke over det. Han forandret sin timeplan, snakket med andre om det og brukte en del tid på å forberede det han skulle si. Da han ringte tilbake for å si ja, fikk han vite at det hele var et påfunn. Han hadde aldri truffet den personen som stod bak påfunnet, siden han var ny på stedet.

Hvordan reagerte Ron? «Jeg var ergerlig over at jeg hadde sløst tid og krefter,» sa han. «Jeg syntes virkelig at ’spøken’ var uansvarlig, og at det var lite kjærlig å finne på noe slikt. Jeg var også flau over at jeg hadde sløst bort andres tid på et oppdiktet prosjekt. Og jeg bestemte meg for at jeg i framtiden skulle være forsiktig når jeg har å gjøre med ham som kunne gjøre slike streker.»

Betyr dette at Ron og Fred tar seg selv altfor høytidelig, eller at de ikke kan tåle en spøk? Hva mener du? Liker du å bli lurt? Bør en som er travelt opptatt, ta det lett når hans og andres tid er blitt sløst bort på en uansvarlig måte? Kan du se noe morsomt i å være nedtrykt og skuffet, selv om det bare er for noen timer? Eller hva om en av slektningene dine var blitt drept eller skadd i den kinosalen der så mange fikk panikk? Slike skøyerstreker er virkelig i strid med det viktige budet: «Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.» —  Lukas 6: 31.

Du sier kanskje: ’Men dette er jo bare eksempler på tilfelle hvor spøken er blitt drevet for vidt.’ Det er sant. Men Al, som arbeider sammen med en gruppe livlige ungdommer, sier at spøken ofte drives for vidt. Han nevner hvordan noen ungdommer som ønsket en nykomling velkommen til sin nye arbeidsplass ved å drive litt gjøn med ham, slo brystbenet hans så hardt at han en stund hadde vanskeligheter med å puste og måtte være borte fra arbeidet noen dager. Andre brukte spraybokser til å sprute vann på hverandre med, noe som irriterte øynene. De hadde glemt at disse boksene tidligere hadde inneholdt kjemikalier. «Skøyerstrekene er ganske enkelt ikke verd de problemene de skaper,» sier Al. «Der jeg arbeider, er de fleste så hensynsfulle at de ikke gjør slike streker lenger.»

Hvorfor gjør folk skøyerstreker?

Det finnes mange svar på dette spørsmålet. Noen har en overutviklet eller endog forvrengt sans for humor og har vanskelig for å legge bånd på seg. Fred mener ikke at den som drev gjøn med ham, handlet ut fra et dårlig motiv. Vennen hans hadde bare lyst på litt moro. Ron mener at den personen som narret ham, «bare forsøkte å lage litt moro». Og Al betrakter skøyerstrekene som et uttrykk for ungdommelig livsglede.

Al nevner også en annen faktor: Forsøk på å overgå hverandre. «Noen finner på et eller annet,» sier han, «og offeret må for enhver pris ta igjen. Så blir alle spent, og spøken drives for vidt. Det kan for eksempel være at én spruter litt vann på en venn. For å ta igjen må vennen helle en bøtte vann over den andre. For å holde seg på høyde med ham må så han igjen dytte vennen fullt påkledd ut i et svømmebasseng!»

Stan husker hvordan det var et sted hvor han arbeidet som snekker. En av arbeidskameratene som var nokså godtroende, ble en naturlig skyteskive for skøyerstreker. Særlig to arbeidskamerater hadde moro av å drive gjøn med ham. Hvorfor? Stan kan tenke seg to mulige grunner. «Det kan være fordi han var så godtroende, at det var fristende å drive gjøn med ham for å få noe å le av,» sier han. «Eller det kan være at de prøvde å gjøre ham litt mindre firkantet.»

Sett at det sistnevnte var motivet. Lyktes de så i sine forsøk? «Nei,» sier Stan. «Han ble nervøs og mistenksom overfor alle. Det hadde en veldig negativ virkning på hans personlighet, og det hadde også en uheldig virkning på de andre arbeiderne.»

Husk apostelen Paulus’ ord: «La oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» (Galaterne 6: 10) Følger de som gjør skøyerstreker, dette rådet? Neppe.

Kan vi få et bedre syn på det?

Det er fint med humor når den blir holdt på sin rette plass. Verden ville være kjedelig uten humor. En spøkefull bemerkning kan gjøre forholdene mindre spent eller bidra til å fordrive nervøsitet. Å spøke med noen, kanskje til og med å erte dem litt, kan være et tegn på hengivenhet. Men humor kan også skade. Når ertingen henleder oppmerksomheten på noens svakheter eller feil, er den ondsinnet. Og skøyerstreker som gjør folk forvirret, ydmyket, lurt, redde, mistenksomme overfor andre eller flaue — selv om det bare er for en kort stund — er grove. Det samme kan sies om skøyerstreker som fører til at en annens klær eller andre eiendeler blir ødelagt, eller som fører til stort bry for den det går ut over, ved at verdifull tid blir kastet bort, eller som hindrer ham i å gjøre noe han hadde tenkt gjøre, eller som gjør at han må utsette det. Og Bibelen sier: «Vær gode mot hverandre.» — Efeserne 4: 32.

En som gjør skøyerstreker, innvender kanskje: ’Men det gjør ikke meg noe om noen driver gjøn med meg. Hvorfor skulle da andre ha noe imot at jeg spøker med dem?’ Det er sant at vi alle bør kunne le av oss selv av og til. Og vi bør kunne finne glede i å kunne le med andre. Men å le av noen fordi han er blitt satt i forlegenhet, er ikke kristent. Dessuten kan vi aldri på forhånd være sikker på hvordan offeret vil ta det. Det var en mann som hadde litt moro med de jentene han arbeidet sammen med. De første tok det ganske bra og lo med ham. Den siste, som ikke var helt i form, tok det ille opp. Hun ble sint og såret, og spøken var ikke morsom lenger.

Husk at Bibelen oppfordrer oss til å vise ’medfølelse, elske hverandre som søsken, vise hjertelag og ydmykhet’. (1. Peter 3: 8) Selv om ikke du har noe imot at andre driver gjøn med deg, vil de fleste helst slippe å bli drevet gjøn med. «Medfølelse» vil hjelpe deg til å ta deres følelser i betraktning. Selv om du liker å gjøre skøyerstreker, betyr ikke det at det er riktig å gjøre det. «Ydmykhet» vil hjelpe deg til å innse det. Og hvis du har «hjertelag», vil du ikke ønske å narre din neste.

Hvis de du omgås, gjør skøyerstreker, kan det kreve mot å nekte å bli innblandet. Hvis noen driver gjøn med deg, kan det kreve selvkontroll ikke å ta igjen. (Galaterne 5: 22, 23) Og hvis noen har for vane å ha moro med andre, kan det være klokt å unngå å være sammen med ham. Andre sier kanskje at du tar tingene for alvorlig. Men altfor ofte blir skøyerstrekene alvorlige.

Fred, som fikk det falske brevet, fikk seg for noen år siden en lærepenge når det gjaldt skøyerstreker. Han besøkte et ektepar han kjente godt, og siden kona ikke var hjemme i øyeblikket, gjemte han seg for henne på soverommet. Da hun kom hjem, lette hun etter ham, for hun trodde han var der. Fordi hun ikke fant ham, gikk hun inn på soverommet. Hun stod foran toalettkommoden da han strakte hånden fram under sengen og grep henne om ankelen. Hun skrek og stod der helt forsteinet. Hun ble så skremt at Fred selv ble redd. «Jeg fikk meg en lærepenge,» sa han. «Jeg skal aldri gjøre noe sånt igjen.»

For en klok avgjørelse! Det er en avgjørelse som alle med omtanke for sin neste gjør vel i å ta.

[Uthevet tekst på side 13]

Å le med andre er fint. Å le av dem kan være lite kjærlig

[Uthevet tekst på side 14]

Hvor kristent er det å ydmyke eller skremme andre eller sette dem i forlegenhet for at du skal kunne le av dem?

[Uthevet tekst på side 15]

Erfaringen viser at spøken ofte drives for vidt