De unge spør . . .

Lese? Hvorfor?

DEN 15 år gamle Pierre leser nesten aldri. «Men jeg leser selvfølgelig tegneserier,» sier han, «og det hender jeg leser motorblad.» Men bortsett fra det leser han nesten ikke noe annet enn det han må lese på den skolen han går på i Paris.

Hvordan er det med deg? Synes du det er et forferdelig ork å lese, selv om det bare er en slik kort artikkel som denne? Du er i tilfelle ikke alene om det. I det franske bladet Télérama, som inneholder ukens fjernsynsprogrammer, stod det under tittelen «Lese? Du tuller!»: «Her kommer det fram hva [ungdommer som var med på en undersøkelse] hadde å si om lesing. De var svært åpne. De leser veldig lite, om de gjør det i det hele tatt, av den enkle grunn at de synes det er kjedelig.» Artikkelen trakk denne triste konklusjonen: «Knapt én av tre kan betegnes som en flittig leser.»

’Spiller det noen rolle?’ spør du kanskje. Ja, det spiller en vesentlig rolle, for som forfatteren sir Richard Steel fra det 18. århundre sa: «Å lese er for sinnet det som mosjon er for kroppen.» Du tar det kanskje for gitt at du kan lese en side og få noe ut av det, men vitenskapsmenn er forbløffet over denne bemerkelsesverdige evnen. Å lese krever et slikt utrolig innviklet samspill mellom øynene og hjernen at en vitenskapsmann sa ifølge bladet Science Digest: «På grunnlag av modeller av datamaskiner ville vi ha gått ut fra at øyet ikke kan lese.» Men det kan det . . . raskt og effektivt.

Å lese er imidlertid noe mer enn en vitenskapelig merkverdighet. Det åpner døren for din tenkeevne og din forestillingsevne. Uten å reise deg fra lenestolen kan du bli ført til jordens ender, møte interessante mennesker, grunde over velskrevne dikt, fordøye nye og stimulerende tanker, analysere dagens begivenheter og gjenoppleve historiske begivenheter. Men noe som er mye viktigere, er at det å lese er nøkkelen til å forstå Bibelen. Det er bare ved å lese den at du kan få vite hvorfor vi er til, hva vi kan vente oss i framtiden, og hva vi må gjøre nå for å behage Gud.

Bibelen oppfordrer oss derfor til å lese — og til å lese godt! Josva, som hadde den enorme oppgave å lede Guds folk inn i det lovte land, fikk beskjed om at han ’dag og natt skulle lese i Guds lov med dempet stemme’. (Josva 1: 8, NW) Kongene i Israel fikk også beskjed om å lage en avskrift av Guds lov og ’lese i den så lenge de levde, så de kunne lære å frykte Herren sin Gud. De skulle akte på alle bud og forskrifter i denne loven og leve etter dem’. (5. Mosebok 17: 18, 19, se vers 18 i NW.) Er det mindre viktig at du leser Guds lov?

Hvorfor de ikke liker å lese

Likevel er det mange ungdommer som tar fatt på en bok med ulyst. Og noen pedagoger klandrer den undervisningsmetode som skolene bruker når de skal lære barn å lese. Du husker kanskje hvor kjedelig det var å si fram de triste, livløse setningene av typen «Ola ser sol» da du lærte å lese. Forskere som snakket med over 300 barn, sier: «Uten unntak klaget barna over hvor dumme fortellingene i de første lesebøkene deres hadde vært, og sa hvor mye de hadde hatet å lese dem. . . . Disse bøkene er en fornærmelse overfor barnas intelligens.» Det ble kanskje ikke stort bedre da du ble eldre, for da måtte du sannsynligvis lese de såkalte klassikerne — bøker som på grunn av skrivemåten virket forferdelig tørre eller var vanskelige å forstå. Å lese ble derfor et eneste ork.

Hvis du ikke liker å lese, kan det likevel være at skolen bare har litt av skylden. I den undersøkelsen som Télérama foretok, og som vi omtalte i begynnelsen av artikkelen, sa 21 prosent av dem som ble intervjuet, at grunnen til at de syntes det var kjedelig å lese, var: «Jeg ser heller på TV.» Hva fører det til? Rapporten fra De forente staters institutt for mentalhygiene sier: «Bevisene støtter nå den oppfatning at mye fjernsynsseing har en tendens til å stjele den tid som burde ha vært brukt til lesing og skriving og andre skolefag. . . . I det store og det hele ser det også ut til at fjernsynet får færre til å satse på en god utdannelse.»

Hva har alt dette ført til? I en artikkel i avisen International Herald Tribune stod det: «Et voksende antall elever over hele landet begynner nå på high school uten den leseferdighet som er nødvendig for å studere historie, og i løpet av de to siste tiår har historie praktisk talt forsvunnet som eget fag på amerikanske high schools.» Og ifølge Arbeiderbladet for 8. september 1983 har «en av ti nordmenn . . . så store lese- og skrivevansker at de stiller med alvorlige handicap både i skole og arbeidsliv. Forskerne kaller det funksjonell analfabetisme, og man venter at problemet vil øke i årene som kommer».

Men er det egentlig så viktig å kunne lese nå i fjernsynets og datamaskinens tidsalder? Ja, det er det virkelig! En som ikke kan lese og fylle ut en søknad om arbeid, kan godt risikere at han ikke engang får en manuell jobb! Og kan de mest effektive datamaskiner noen gang erstatte vår forestillingsevne? Når du leser, stimulerer du forestillingsevnen, for du må danne deg et bilde av det du leser. Men som den 12 år gamle Debbie sier: «Når en ser på TV, får en ikke brukt fantasien noe særlig.» Du kan nok lære mye av enkelte fjernsynsprogrammer, men trenger du ikke likevel bøker og blad når du vil ha spesielle opplysninger? Når du ser på TV, kan du da stoppe opp for å lese om igjen noe du ikke forstod, eller for å tenke over et eller annet poeng som du festet deg ved? Du synes kanskje at datamaskiner virker mer spennende enn bøker, men vil du noen gang lære å betjene en datamaskin uten en lærebok?

Så det er fremdeles like viktig å kunne lese. De som er så dårlig til å lese at de ikke kan forstå en matoppskrift eller en enkelt bussrute, har et alvorlig handikap. Det er så alvorlig at en pedagog sa: «Analfabetisme er faktisk et mye større funksjonelt handikap enn tapet av lemmer.»

Tren opp leseferdigheten

Det blir imidlertid ikke lettere å lese bare fordi du vet at du bør lese. Det krever store anstrengelser å bli flink til å lese. Du kjenner kanskje noen som er flink til å spille gitar. Har du noen gang stoppet opp og tenkt over hvor mange timer han har måttet øve for å bli så dyktig? Det var ikke nok bare å kunne noen akkorder eller å kunne lese noter. Han måtte få opp farten og øke sin fingerferdighet ved å øve og øve. Slitsomt? Ja. Men han angrer ikke på at han har brukt så mye tid på det.

Skal en bli flink til å lese, er det heller ikke nok å bare forstå ordene. Det franske ukebladet L’Express viste for eksempel at det er et «handikap» for en som ikke greier å lese «8000—10 000 ord på en time under en prøve som er beregnet på hans aldersgruppe». (La ikke denne tilsynelatende store farten ta motet fra deg, for du leser sannsynligvis denne artikkelen minst like fort.) Hvis du ikke leser fort nok (minst 150 ord i minutteta), strever du med å forstå ordene istedenfor å analysere tankene. Og hvis du stadig må gå tilbake fordi du har mistet tankerekken, synes du sikkert det er tungt å lese.

Det som skal til, er derfor å utvide synsfeltet og lese flere ord om gangen. La ikke øynene stoppe ved hvert ord. Les ikke ordene med munnen, for da vil det helt sikkert gå saktere. (Til sine tider er det naturligvis på sin plass å lese «med dempet stemme», for eksempel når du fordøyer bibelsk stoff.) Etter hvert som du leser, kan du spørre deg selv om du forstår det du leser. Sammenlign det med det du har lært om emnet fra før. Det vil hjelpe deg til å holde interessen og konsentrasjonsevnen ved like.

Det er også viktig at du sitter i rette omgivelser. Å sitte i en makelig lenestol og ha stereoanlegget på høy styrke er ikke den rette måten å fordøye vanskelig lesestoff på, og et rom med innestengt luft er heller ikke det beste. Prøv å sitte ved et bord som er ryddet for alt som kan distrahere, og på en stol som vil holde deg våken.

Den amerikanske filosofen H. D. Thoreau skrev: «Mang en mann har innledet en ny æra i sitt liv ved å lese en bok.» Det kan snart være sant i ditt tilfelle, særlig hvis du får smaken på å lese ’bøkenes bok’, Guds Ord, Bibelen. (1. Peter 2: 2) Det vil kreve tid — og anstrengelser. Men det er verdt det!

[Fotnote]

[Bilde på side 22]

Ved å lese kan du øke din kunnskap på uendelig mange områder og bli kjent med din Skaper

[Bilde på side 23]

Å forsøke å lese under altfor distraherende eller avslappende forhold kan være nytteløst