Fra våre lesere

Kokain — en farlig rusgift?

Jeg vil gjerne uttrykke min takknemlighet for artikkelen «Kokain — en farlig rusgift eller en kilde til uskyldig tidsfordriv?» [22. desember 1983] Det var den mest sannferdige, fornuftige artikkel jeg noen gang har lest, ikke bare når det gjelder det problem som selve bruken av kokain utgjør, men også når det gjelder bevisene for at den er vanedannende, og at det til og med kan være farlig å bruke dette «besnærende» rusmidlet en eneste gang. Jeg har vært kokainmisbruker og solgt kokain, og jeg skulle bare ønske at flere ville ta lærdom av denne artikkelen.

K. D., California, USA

Jeg skriver for å fortelle hvor takknemlig jeg er for artikkelen om kokain. Mannen min reiste fra sine tre barn og meg for ett og et halvt år siden på grunn av kokainmisbruk. Nå har han nesten ødelagt livet sitt helt. Denne artikkelen var virkelig noe for oss, og jeg håper at den kan hjelpe ham til å få nytt håp. Jeg har lest alle de artiklene jeg har kunnet finne om dette emnet. Denne overgikk dem alle sammen. Dere trekker fram kjensgjerningene og viser at dere har innsikt i emnet.

J. S., Illinois, USA

Videospill

Tusen takk for artikkelen om videospill. [22. januar 1984] Jeg har nettopp gått gjennom artikkelen med barna mine. . . . De har bestemt seg for at når faren deres gir dem penger til å spille videospill for, skal de foreslå for ham at de bruker pengene til et «fond for familiens avkobling», et fond som kan bli større og brukt til sunne aktiviteter som familien kan være sammen om.

L. K., Massachusetts, USA

Sønnen min og jeg leste artikkelen om voldspregede videospill med stor interesse. Selv om vi ikke hadde noen spill som gikk ut på å drepe, fant vi ut at å spille dem vi hadde, var svært skadelig — både mentalt, følelsesmessig, fysisk og åndelig. Og dette var liksom de fine spillene! Bare for å vise hva denne spillingen gjorde med oss, kan jeg fortelle følgende: En kveld spilte jeg et slags tennisspill. Tulla begynte å skrike, og sønnen min skulle passe henne. Jeg ble så opphisset at jeg bannet. Jeg førte et stygt språk før, men jeg hadde ikke bannet på over ti år. Det fikk meg til å innse det som mannen min hadde sagt hele tiden — disse spillene fikk sønnen min og meg til å bli aggressive og selviske. Vi solgte spillet og alle kassettene, og før det hadde gått en uke, merket vi alle tre den store forandringen som hadde skjedd med familien. Vi var en kjærlig og omsorgsfull familie som igjen gjorde ting sammen. Dette høres kanskje litt for dramatisk ut, men det er virkelig sant.

B. S., Maryland, USA

Da vi offentliggjorde disse artiklene (som stod i numrene for 8. mai 1983 og 22. januar 1984), mente vi ikke å antyde at videospill i seg selv alltid er farlige, eller at alle spillehaller har et svært dårlig miljø. Men vi tror at det ofte er et usunt miljø i spillehallene som de som er interessert i sine åndelige og moralske normer, vil unngå. Dessuten er det ikke bare det at de voldspregede videospillene øver en usunn påvirkning, men noen kan også bli altfor fascinert av de elektroniske spillene, og det kan ha uheldige følger, noe de ovenstående brevene viser. Dette er grunnene til de advarslene vi har kommet med i denne forbindelse. — Utgiverne.