Mange religioner — hva betyr det for deg?

MANGE har en tendens til å sky all religion fordi de blir helt forvirret av alle de forskjellige religionene og deres dogmer, ritualer og skikker, og fordi utøverne av de forskjellige religionene nærer et slikt hat til hverandre. Andre har mistet troen på grunn av personlige tragedier som de mener Gud kunne ha forhindret. Andre igjen, som ser alle de lidelser og all den urettferdighet som folk i verden må utholde, kommer fram til at det ikke har noen hensikt å tro på noe som helst. Og mange andre, som er påvirket av utviklingsteorien, blir ateister eller agnostikere. Kan du identifisere deg med noen av disse menneskene og det synet de har på religion?

Er et liv uten tro tilfredsstillende?

Det er mange som har tatt avstand fra religion i dag, men har det gjort dem lykkelige og tilfreds? En får kanskje en viss følelse av lettelse når en har frigjort seg fra religionens floker. Men før eller senere kommer en til å innse at vi mennesker har et åndelig behov, som må dekkes. Spørsmål som disse melder seg til stadighet: ’Hvordan ble vi til? Hvorfor er vi her på jorden? Hva er meningen med livet? Hva vil framtiden bringe?’

Det var det Masao Fujimaki, som en gang var agnostiker, erfarte. Han sa: «Helt fra ungdommen av tenkte jeg mye på livet og døden. Jeg syntes døden var slik en tragedie, noe som gjorde livet bortkastet. Den fikk ethvert mål i livet til å virke meningsløst og tomt.»

Mange av dem som forkaster organisert religion eller troen på en Skaper, vender seg med religiøs glød til en annen slags gud for å fylle dette tomrommet. Vitenskapen, politikken, forskjellige filosofier og til og med agnostisismen og ateismen blir en slags religion, som de så ivrig holder fast ved.

Den populære vitenskapsmannen Carl Sagan sa for eksempel en gang i et intervju: «Hvis du undersøker vitenskapen, vil du oppdage en mangfoldighet, en dybde og en stor skjønnhet som, etter min oppfatning, er mye mektigere enn det noen byråkratisk religion kan tilby.» Så tilføyde han: «Jeg ville ikke engang ha noe imot å si at ærefrykten for naturens storhet i seg selv er en religiøs opplevelse.»

Men dekker slike ’opplevelser’ virkelig menneskenes åndelige behov? Fujimaki, som er sitert ovenfor, svarte: «Jeg ble helt oppslukt av elektrisitetsstudiene og følte at de lovene som styrer elektrisiteten, var det eneste jeg kunne stole på. Men det var fremdeles noe som manglet i mitt liv. Jeg trengte å vite hva Guds navn er, og hvilken hensikt han har med meg.»

Aleksandr Solsjenitsyn, den kjente sovjetiske forfatteren som lever i eksil, og som betraktet seg selv som marxist i sine yngre dager, har heller ikke noe særlig til overs for ateismen. Det kom til uttrykk ved det han for ikke så lenge siden sa i en takketale for en æresbevisning: «Hele det 20. århundre blir sugd inn i en malstrøm av ateisme og selvødeleggelse. Vi kan bare med besluttsomhet gripe etter Guds varme hånd, som vi så forhastet og selvsikkert har skjøvet unna. . . . Det finnes ikke noe annet en kan klamre seg til i utglidningen.» Det høres ikke ut som om tvil eller ateisme er løsningen, gjør det vel?

Hvordan du kan finne den sanne religion

Betyr så dette at en hvilken som helst religion er bra nok så lenge den fyller et tomrom og dekker noen av sjelens behov? Det er ikke tilfellet, for som vi har sett, frembringer ikke alle religioner den rette slags frukt, selv om de utad virker hellige. Hva skal en så gjøre for å finne sann tilfredshet blant så mange religioner?

Da Abraham Lincoln forklarte hvorfor han aldri hadde sluttet seg til et religionssamfunn, sa han: «Når en hvilken som helst kirke over sitt alter skriver det som Frelseren sa da han sammenfattet både loven og evangeliene — ’Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv’ — som det eneste krav medlemmene må oppfylle, skal jeg slutte meg til denne kirken av hele mitt hjerte og hele min sjel.»

De ordene som Lincoln siterte, ble uttalt av Jesus Kristus, og de står i Bibelen, i Lukas 10: 27. De viser tydelig at kjærlighet til Gud og nesten er noe som kjennetegner den sanne religion. Det er ikke noe rart at folk tar avstand fra religionen når de ser at såkalte kristne og andre religiøse mennesker dreper hverandre i blodige kriger eller fører og fremmer en umoralsk livsstil, som skader dem selv og andre.

På den annen side er Jehovas vitner over hele verden i løpet av vårt århundre blitt kjent for å være et folk som inntar et helt og holdent nøytralt standpunkt til nasjonenes konflikter. Under den annen verdenskrig ble hundrevis av dem henrettet fordi de nektet å gå på akkord med sine kristne prinsipper. I noen land i dag vet unge skolegutter som er Jehovas vitner, at de må sitte mange år i fengsel når de er ferdig med skolen, fordi de nekter å utføre pliktig militærtjeneste. I enkelte andre land, hvor utdannelsen blir satt høyt, vil skolebarn heller gi avkall på en eksamen enn å ta del i militære øvelser. Hvorfor? Ikke fordi de er statsfiendtlige eller asosiale, men fordi deres kjærlighet til Gud og nesten tilskynder dem til ikke å øve vold, slik verden gjør.

Hva med gode moralnormer i ord og gjerning? Noen sier kanskje: ’Er det ikke hyggelige mennesker i alle religionssamfunn?’ Jo, men en slik hyggelighet kan ha svært lite med kjærligheten til Gud å gjøre, og i vanskelige tider slår den ofte over i dårlig retning. De ordene av Jesus Kristus som er sitert ovenfor, viser at kjærligheten til Gud kommer foran nestekjærligheten. Sann nestekjærlighet må være basert på eller motivert av kjærlighet til Gud.

Foruten at Jehovas vitner bestreber seg på å leve et anstendig liv, viser de en slik kjærlighet når de frivillig bruker tid og krefter på å gå fra hus til hus og dele noe helt unikt med andre — det håp Bibelen gir om at en kan få leve evig her på jorden i fred og harmoni med Gud og mennesker. — Jesaja 45: 18, EN; Åpenbaringen 21: 4.

Valget er ditt

I denne artikkelserien har vi tatt for oss flere sider ved verdens religioner. Vi har på den ene side sett at selv om det er så mange religioner i dag, har de den samme opprinnelse — falsk babylonsk religion — og frembringer derfor frukter som er skuffende. På den annen side har vi undersøkt alternativene, nemlig tvil, agnostisisme og ateisme, og funnet ut at disse og andre slags «religioner» ikke kan dekke menneskenes behov på en tilfredsstillende måte.

Hva vil du så, stilt overfor denne religiøse situasjonen i verden, gjøre? Vil du være lik ham som beskrives i Salme 10: 4 (NW)? Det sies at han ’foretar ingen undersøkelse’ fordi «alle hans tanker er: ’Det finnes ingen Gud’». Eller vil du være villig til å følge Jehovas vitners oppfordring og søke den sanne Gud og den religion som han godkjenner?

Masao Fujimaki, som vaklet mellom troen på vitenskapen og sitt behov for å kjenne Gud og vite meningen med livet, traff et slikt valg. «Da en av Jehovas vitners misjonærer besøkte meg, tok jeg straks imot tilbudet om et bibelstudium,» sa han. Etter hvert som studiet skred framover, begynte han å forstå hvor pålitelige og nøyaktige Bibelens profetier er, ettersom de blir oppfylt. «Dette gjorde et dypt inntrykk på meg,» sa han, og det fikk ham til å trekke den slutning at Jehova Gud og hans løfter er til å stole på.

Da han senere kom sammen med flere av Jehovas vitner, så han at de også var pålitelige, og han bestemte seg for å bli en av dem. Han ble døpt etter å ha studert i cirka ett år, og med tiden ble han en eldste i den lokale menighet.

Han oppfattet situasjonen og traff det riktige valg, Det var akkurat det Moses bad israelittene gjøre da de hadde slått leir på Moabs sletter og forberedte seg på å gå inn i det lovte land: «Jeg har lagt fram for dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og din ætt kan få leve! Du skal elske Herren din Gud, adlyde ham og holde fast ved ham!» (5. Mosebok 30: 19, 20) Ja, du står overfor et valg, og det er opp til deg hva du skal velge. Hva vil du gjøre?

[Bilde på side 13]

Én av den sanne religions frukter er fred mellom mennesker av alle raser og nasjonaliteter