De unge spør . . .

Hvorfor får jeg ikke være i fred på skolen?

«HVA er den største plagen du har?» «Dette spørsmålet ble stilt til 160 000 amerikanske tenåringer. Tretti prosent av dem svarte «skolen»! Hvis du går på skolen, er du sikkert ikke overrasket over dette svaret.

Men er det alltid karakterpresset som får en ungdom til å føle seg uvel bare ved tanken på skolen? Mange er enig med Michael, som går på en videregående skole i New York. Han sa: «Det største presset en skoleelev er utsatt for, er ikke press fra lærerne eller karakterpress. Det er press fra kameratene.»

Ja, gruppepress har fått mange unge til å hate skolen. Og selv om det er vanskelig å få tak i statistikker, skrev en lærer: «Det er vanligere enn de fleste voksne kan forestille seg, at en elev blir hjemme, er syk eller skulker en time av frykt for en gruppe elever.»

Det er ting som tyder på at selv de svært unge blir utsatt for mobbing. Da en gruppe fjerdeklassinger (ni—ti år gamle) på fire forskjellige barneskoler ble utspurt, antydet omtrent halvparten at klassekameratene sa ting som såret deres følelser. De ble spurt: «Hvis du gjorde en feil mens du ble hørt i leksen, ville da noen av de andre barna le av deg?» Over halvparten svarte «ja». Og dette bedrøvelige mønstret fortsetter langt oppover i den videregående skolen. En tenåring sa det rett ut: «Jeg skal si deg det, at barn kan behandle barn som skitt.»

«Jeg gjorde det bare for spøk»

Men det er ikke bare barn som finner en sadistisk glede i å erte og mobbe andre. Dette er heller ikke et fenomen som vi bare finner nå i det 20. århundre, for selv i bibelsk tid kom menneskenes ondskapsfulle tendenser til uttrykk. Ordspråkene 26: 18, 19 beskriver for eksempel «den som har sveket sin venn [spilt sin neste et puss, NW]», kanskje i form av en brutal «skøyerstrek». «Jeg gjorde det bare for spøk,» sier han som har spilt en annen et puss. Likevel sammenligner ordspråket den som ‘sviker’ eller ‘spiller sin neste et puss’, med «en galning som sender ut brannpiler og drepende skudd». Enhver ny elev som de eldre elevene har herset med, kan bekrefte riktigheten av dette skriftstedet. Den følelsesmessige — og av og til fysiske — skade den slags «moro» kan medføre, kan være svært alvorlig.

Bibelen forteller også om et tilfelle da en gruppe ungdommer sjikanerte profeten Elisja. Ungdommene viste forakt for hans embete, og de ropte respektløst: «Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» (2. Kongebok 2: 23—25) Også i dag ser det ut til at mange unge har en egen evne til å komme med fornærmende og sårende bemerkninger.

«Da jeg gikk i niende, var jeg den minste i klassen,» forteller Frederick McCarty, en av forfatterne av Growing Pains in the Classroom. «Fordi jeg var så liten, fikk jeg juling støtt. . . . Jeg var også svært oppvakt . . . Så det å være den skarpeste og den minste i klassen var en katastrofal kombinasjon for en som gikk på ungdomsskolen: de som ikke ville slå meg fordi jeg var så liten, slo meg fordi jeg var flink på skolen. Jeg ble kalt ‘brilleslangen’, ‘det vandrende leksikon’ og 800 andre økenavn. Jeg måtte stadig få meg nye briller mens jeg gikk på ungdomsskolen, for alle pøblene knuste brillene mine etter tur.»

En annen, som heter John, hadde det på samme måten. Han forteller hvordan han ble ertet fordi han ikke var sterk nok til å konkurrere med de andre i gymtimene: «De andre guttene pleide alltid å pipe meg ut. De kalte meg pyse og mammadalt. . . . Det var bare elendigheten.» Han legger til, i sin bok The Loneliness of Children: «Barn med fysiske handikap, talevansker eller iøynefallende fysiske eller atferdsmessige særegenheter blir fort utsatt for mobbing av andre barn.» Fornærmelsene kommer selvsagt ikke bestandig bare fra den ene parten. Noen steder driver ungdommene med en nådeløs konkurranse som går ut på å slenge ut stadig mer sårende fornærmelser mot hverandre, og ofte mot hverandres foreldre, bare «for moro skyld».

Ikke noe å le av

Men er slike fornærmelsesfeider egentlig «morsomme»? Ikke for dem som er utsatt for morsomhetene. En ungdom som heter Miguel, sier for eksempel: «Det finner sted mange verbale konflikter, og de gjør større skade enn det gjør å bli slått, fordi de angriper dine svake punkter. . . . Det er sårende når noen rakker ned på en av dine nærmeste, . . . og det skjer ofte, særlig på skolen min, for alle [fornærmer] hverandre. Ofte skjer det for moro skyld, men noen ganger kommer en opp i svært alvorlige verbale . . . og fysiske slagsmål.»

En annen ungdom forteller noe lignende. Fordi klassekameratene ertet og mobbet ham, ’var han noen dager så redd og ulykkelig at han trodde han skulle kaste opp. Han kunne ikke konsentrere seg om skolearbeidet fordi han var redd for hva de andre elevene kom til å gjøre med ham’.

Har du vært hoggestabbe for en slik grusomhet? Da kan du finne trøst i at heller ikke Gud synes dette er noe å le av. De respektløse ungdommene som spottet Guds profet Elisja, måtte betale for «moroa» med sitt liv! — 2. Kongebok 2: 24.

En annen hendelse som er omtalt i Bibelen, viser på lignende måte hvor alvorlig Gud betrakter en slik oppførsel. Det var da det ble holdt fest for å feire at Abrahams sønn Isak ble avvent. Abrahams eldre sønn, Ismael, var uten tvil misunnelig på den arven Isak skulle få, og han begynte å ‘drive gjøn’ med Isak. Var dette harmløs barnelek? Ikke for Sara, som så at Jehovas vilje og hensikt var involvert. Et alvorlig stridsspørsmål kom inn i bildet, ettersom den lovte «ætt», eller Messias, skulle komme gjennom hennes sønn, Isak. Det at Ismael «drev gjøn», ble senere til og med kalt ‘forfølgelse’ av bibelskribenten Paulus! Det førte derfor til at Ismael og hans mor ble sendt vekk fra Abrahams husholdning. — 1. Mosebok 21: 8—14; Galaterne 4: 29.

Det er absolutt ikke noe å le av at ungdommer mobber deg eller driver gjøn med deg fordi du prøver å leve etter Bibelens normer. Kristne ungdommer vet for eksempel at Jesus gav påbud om at en skulle dele budskapet i Guds Ord med sin neste, og de tar dette alvorlig. Og hvordan reagerer ofte skolekameratene? En gruppe ungdommer som er Jehovas vitner, sa: «Skolekameratene våre synes vi er dumme fordi vi forkynner fra dør til dør, og de ydmyker oss på grunn av det.»

La ditt lys skinne

Det er forståelig at noen ungdommer gruer seg til å gå på skolen på grunn av dette gruppepresset. Det er nok ikke lett å få de andre til å la deg være i fred. En ungdom sa derfor: ‘Jeg tar igjen.’ Men det er ikke den handlemåten Bibelen an- befaler. «Gjengjeld ikke ondt med ondt . . . overvinn det onde med det gode,» er Guds råd. — Romerne 12: 17—21.

Dette kan bety at en må tåle grove fornærmelser. Men husk at mange trofaste tjenere for Gud i fortiden «måtte tåle spott». (Hebreerne 11: 36) Jeremia sa for eksempel: «Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.» Grunnen var at han modig forkynte Jehovas budskap. Jeremia ble plaget så mye at han midlertidig mistet sitt pågangsmot. «Jeg vil glemme ham og ikke lenger tale i hans navn,» bestemte han seg for. Men hans kjærlighet til Gud og sannheten overvant med tiden hans frykt. — Jeremia 20: 7—9.

Noen kristne ungdommer i dag har likedan følt seg motløse. Fordi de har vært oppsatt på å få en slutt på ertingen, har noen til og med prøvd å skjule at de er kristne. Men kjærlighet til Gud får dem ofte til å overvinne sin frykt og la ‘sitt lys skinne’ som kristne. (Matteus 5: 16) En gutt i tenårene sa for eksempel: «Min innstilling forandret seg. Jeg sluttet å se det å være kristen som en byrde og begynte å se det som noe en kunne være stolt av.» Du kan også «rose» deg på grunn av det privilegiet det er å kjenne Gud og bli brukt av ham til å hjelpe andre. — 1. Korinter 1: 31.

Dette behøver selvfølgelig ikke nødvendigvis å gjøre slutt på at du blir latterliggjort. Enten en er lang eller kort, pen eller mindre pen, fremragende dyktig eller middelmådig — finner ungdommer gjerne et eller annet påskudd til å erte og mobbe. Men hvorfor er ungdommer så grusomme mot hverandre? Finnes det effektive måter en kan hanskes med ertingen på — slik at en kanskje til og med får en slutt på den? Et senere nummer vil prøve å svare på disse spørsmålene.

[Bilde på side 22]

Noen ganger blir en ertet fordi en skiller seg ut