Hva historien kan lære oss
I BETRAKTNING av at det ser ut til at historien gjentar seg, kan en spørre: Er det mulig at det har stått et usynlig vesen bak menneskehetens bedrøvelige historie? Bærer dette eventuelle vesens gjerninger det umiskjennelige preg av en ond personlighet? Bibelen svarer klart og tydelig på dette.
Den kristne apostelen Paulus identifiserer dette vesen som står bak menneskehetens triste historie, som «denne verdens gud», Satan Djevelen. (2. Korinter 4: 4) Ja, «hele verden er i den ondes vold»! (1. Johannes 5: 19, LB) Det bør derfor ikke overraske oss at tyranni har fulgt på tyranni opp gjennom historien, for de onde åndeskapningene, «verdens herskere i dette mørke», har villet ha det slik. (Efeserne 6: 12) Historien kan altså lære oss at bare ett bestemt regjeringsskifte kommer til å være virkelig tilfredsstillende. Det er nemlig bare under Guds rikes styre at tyranni vil være noe som hører fortiden til.
Hva med det andre eksemplet, som har med religion og politikk å gjøre? Det er tydelig at den falske religions vennskap med verden ikke har vært noen motvekt mot det moralske forfall, som apostelen Paulus sa skulle være et trekk ved «de siste dager» av denne ordning. Han sa at folk — også de som hevdet å være gudfryktige — skulle «være egoistiske, glade i penger», og at de skulle «[elske] lystene høyere enn Gud». De skulle bare ’ha gudsfrykt i det ytre’. — 2. Timoteus 3: 1—5.
Hvorfor har ikke prestene i verdens religioner klart å demme opp for denne flodbølgen av verdslighet? En av grunnene til at de ikke har klart det, er at de alltid har søkt å blande religion og politikk. Dette gjør dem urene i Guds øyne, og av det kan vi lære at vi må avholde oss fra slik sammenblanding for å kunne være Jehova Guds venner. — Åpenbaringen 17: 1, 2, 5; Jakob 4: 4; Johannes 15: 19.
Videre har materiell velstand ikke ført til sann lykke for dem som har nytt godt av den. Materialisme er også noe av det Satan og hans demoner bruker for å trekke folk bort fra tjenesten for Gud. (Markus 4: 19) Det vi her kan lære av historien, er at sann lykke er et resultat av at vi er klar over vårt åndelige behov og gjør noe for å dekke det.
Og endelig bør et studium av historien i lys av Bibelen overbevise oss om at menneskene aldri kan klare å forbedre seg uavhengig av Gud. Ufullkomne mennesker kan selvfølgelig ikke gjennomføre de forandringer som må til i verden. Men det betyr slett ikke at vår situasjon er håpløs, for Gud har gitt løfte om noe bedre.
«En ny himmel og en ny jord»
Jehova Guds hensikt med jorden er ikke at den skal bli ødelagt i et kjernefysisk ragnarokk. Nei, han vil befri jorden for den urettferdige, undertrykkende ordning som finnes på den, og som fører til ulykkelige forhold. (Forkynneren 1: 4; Jesaja 45: 18, EN) Etter at Gud har grepet inn ved Jesus Kristus, vil Satan og hans demoner bli kastet i avgrunnen. (Åpenbaringen 19: 11 til 20: 3) Nå vil han ikke lenger få lov til å påvirke menneskenes historie! Dermed vil en velsignelsesrik ny ordning bli innført, og utformingen av denne ordnings historie vil Jehova overlate til Jesus Kristus. Under Jesu rettferdige herredømme vil løftet i Salme 37: 11 bli oppfylt, for da skal «de tålsomme [ydmyke, NW] . . . arve landet og glede seg over lykke og fred». For en vidunderlig dag det vil bli for menneskeslekten!
Det mest betydningsfulle av det menneskene har unnlatt å lære av historien, er kanskje det at Satan er verdens hersker. Men det vil han ikke lenger være når Jesus beseirer ham og derved rettferdiggjør Jehova Guds navn og overherredømme. Menneskenes bedrøvelige historie fram til nå vil da ikke lenger gjenta seg, for Bibelen sier: «Vi ser fram til det [Gud] har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2. Peter 3: 13) Det som var, vil ikke gjenta seg. Det vil ikke engang bli husket, for det vil være borte. (Jesaja 65: 17; Åpenbaringen 21: 4) Ingenting vil noen gang få true freden og roen blant menneskene i denne nye ordning, som er blitt lovt av Ham som alltid holder sine løfter.