«Hjelp! Det brenner!»
En brannmann og førstehjelpsspesialist forteller
ALARMEN gikk, og jeg bråvåknet. En stemme gjallet gjennom brannstasjonen: «Det meldes om brann i en bygning i 353 East Olive. I krysset med Third Street. Utrykning 14.35.»
Nå ble all den opplæring jeg hadde fått, satt på prøve. I full fart tok jeg på meg verneutstyret, som består av en hjelm, en flammesikker frakk, beskyttelsesbukser, hansker og vernestøvler. Da jeg klatret opp på brannbilen, virket det som om hjertet slo dobbelt så fort som vanlig. Så begynte sirenene å ule, og vi var på vei til den første brannen jeg var med på som brannmann.
Allerede før vi kom fram til brannstedet, snudde formannen seg og ropte til meg: «Det ser ut til at ilden brer seg. Vi kan se røken herfra. Ta på røkdykkerapparatet.» Røkdykkerapparatet setter oss i stand til å puste inn frisk luft selv om luften er full av røk. Det gjør også at utstyret vårt, som allerede er ganske tungt, blir 11—12 kilo tyngre. Men mens vi er på vei mot brannstedet, spør du kanskje: ’Hva slags opplæring fikk du til dette arbeidet?’
Grunnleggende opplæring
Jeg begynte forberedelsene til å bli brannmann da jeg var 21 år gammel. Jeg tok da et seksukers kurs med både teoretisk og praktisk opplæring. Vi lærte hvordan branner oppfører seg både i bygninger og i skogområder. Jeg lærte hvordan jeg skulle behandle søl av farlige kjemikalier, og hva vi skulle gjøre når det var brann i brennbare væsker. Jeg lærte også å betjene brannslokningsutstyr, og dessuten lærte jeg førstehjelp og redningsteknikker.
Jeg husker øvelser fra skolen da to og to av oss ble plassert i en beksvart kjeller. Vi hadde på oss røkdykkerapparatene våre og fikk beskjed om at vi hadde igjen luft til bare fem minutter. Så fikk vi i oppdrag å undersøke om det lå noen menneskekropper på gulvet. Vi hadde tatt med oss brannslangen, og for å komme ut var vi nødt til å følge den tilbake til døren. Mens vi var i kjelleren, drev instruktøren og hoppet på metalltaket og laget en forferdelig uhyggelig støy. Hensikten med denne og andre øvelser var at instruktørene ville teste vår evne til å arbeide under ugunstige forhold og forvisse seg om at vi ikke lett ble grepet av panikk. Men la oss vende tilbake til virkeligheten.
Rop om hjelp
Da vi kom til brannstedet, kunne jeg se et toetasjes leilighetskompleks med hele den øverste etasjen omspent av flammer. En kvinne hang ut av et vindu og ropte om hjelp til å komme ned. Formannen sa til meg: «Hiv opp en 24 til vinduet i annen etasje.» En 24 er en skyvestige på 24 fot (sju meter). Jeg hadde sikkert skjøvet opp en sånn stige til et vindu i annen etasje 50 eller 60 ganger på skolen, men denne gangen var det alvor, og kvinnen ble reddet.
Like etter at jeg hadde satt opp stigen, ropte en annen brannmann til meg: «Ta deg en øks. Vi må inn.» Å bryte seg inn i hus var noe annet jeg lærte på skolen. Men det å komme seg inn bekymret meg ikke. Det er vanligvis enkelt. Det som bekymret meg, var hva som var innenfor døren. Det kunne være en vegg av rasende ild eller tykke skyer av giftig, svart røk. Mange er ikke klar over at de fleste dødsfall i branner skyldes at offerne puster inn denne giftige røken lenge før selve brannen når dem. Hva er så det tryggeste stedet hvis du blir sperret inne av en brann? Du bør holde deg nede ved gulvet med en våt klut over munnen og nesen til beskyttelse mot giftige gasser og giftig røk.
Vi kom oss inn og var snart omgitt av røk og sterk varme. Vi krøp fra rom til rom og så ikke mer enn åtte — ti centimeter foran oss. Vi prøvde å lokalisere brannen og slokke den med den brannslangen jeg drog med meg. På skolen brukte vi mye tid på å lære oss hvordan vi skulle bruke brannslange og strålerør. De pleide å si: «Gå aldri fra slangen din. Den er det eneste som kan redde livet ditt.» De hadde rett! Da vi krøp lenger inn i leiligheten, så vi et glødende lys i et soverom. Vi hadde funnet sentrum for brannen. Men med den kraftige brannslangen var brannen snart slokt.
Etter at brannen var slokt, begynte vi med det vi kaller berging og ettersyn. Vi gjennomgår da de forkullede restene for å finne varme steder hvor det fortsatt ulmer, verdisaker som kan berges, og holdepunkter som kan vise hva som var årsaken til brannen. I dette tilfellet viste det seg at brannen skyldtes feil i de elektriske ledningene i en panelovn. Overraskende mange branner skyldes mangler i det elektriske anlegget og feil i elektriske apparater.
Det er slike ting, som kan forårsake brann, jeg er på utkikk etter når jeg foretar årlige inspeksjoner i bedriftene i den byen jeg arbeider i. Dette er en av de mange rutineoppgavene jeg har som brannmann, ved siden av brannslokkingen. Hvis disse inspeksjonene skal være effektive, må jeg bruke mye tid til å studere byens forskrifter for bygninger, elektriske anlegg og lagring av brennbare og farlige kjemikalier. Jeg underviser dessuten i førstehjelp og brannvern. Som du forstår, har vi brannmenn nok å gjøre også når det ikke brenner. Jeg har også vanlig rutinearbeid å ta meg av, for eksempel gulvvask, plenklipping og vinduspussing på brannstasjonen.
Når jeg ser tilbake på mitt første år som brannmann, husker jeg mange «førstegangs»-opplevelser. Vi rykket ut for å slokke branner i kjempemessige lagre og i krattskoger. Vi ble utkalt for å hjelpe folk som hadde fått hjerteanfall, og for å hjelpe til ved industriulykker og selvmordsforsøk. Dette var alt sammen en del av min jobb som brannmann.
Hva som kreves for å bli førstehjelpsspesialist
Etter at jeg hadde vært brannmann i litt over ett år, ble jeg utvalgt til å få spesiell opplæring i førstehjelp ved et av de lokale sykehusene. Denne opplæringen ble gitt av leger og sykepleiere og bestod av fem og en halv måned med intensiv undervisning i avansert livredning.
De to første månedene satt vi i klasserommet og studerte anatomi, fysiologi, behandling med medisiner og bruk av utstyr. Hver morgen kom vi trette til skolen etter å ha holdt på i tre til fire timer med hjemmearbeidet kvelden før. Første time begynte klokken åtte, og vi hadde da en prøve som gjaldt det stoffet vi hadde lært om dagen før. Disse studiene var en nødvendig del av opplæringen til å bli førstehjelpsspesialist, men de gav meg også en større verdsettelse av Skaperens visdom. Det var trosstyrkende å se hvordan han har skapt så mange forskjellige systemer i kroppen og fått dem til å samarbeide perfekt. Samtidig lærte jeg hvor ødeleggende røkning, narkotikamisbruk og alkoholmisbruk kan være for kroppen.
Den tredje måneden var jeg på sykehuset. Den første dagen så jeg tre personer som var blitt skutt, sju som hadde tatt en overdose narkotika, og fire som var blitt skadet på grunn av at de hadde kjørt bil under påvirkning av alkohol. Jeg kunne se at alle disse 14 tilfellene skyldtes at folk lever et liv som er fjernt fra Bibelens lover og prinsipper.
Jeg jobbet også litt på fødeavdelingen. Der hadde jeg den glede å hjelpe til ved sju fødsler, og alle de nyfødte var sunne og friske. Ikke noe annet har virket så ærefryktinngytende på meg som å se et nytt liv komme til verden. Jeg måtte igjen beundre Skaperens verk. Da min egen datter ble født nå nylig, ble denne følelsen av ærefrykt enda sterkere.
Den virkelige prøven
Da opplæringen på sykehuset var over, kom den virkelige prøven — to måneder med arbeid i felten i en ambulanse under oppsyn av to erfarne førstehjelpsspesialister. På mitt første skift måtte vi rykke ut klokken to om natten for å hjelpe en mann i en bil som hadde veltet. Regnet høljet ned, og forholdene var helt annerledes enn på det rene, tørre sykehuset jeg nettopp hadde forlatt.
Hvert oppdrag var forskjellig fra alle andre oppdrag og utgjorde en spesiell utfordring. En gang rykket jeg ut for å hjelpe en som var skadet på en fabrikk. Det var en mann som var under påvirkning av det sinnsforvirrende stoffet PCP, som vanligvis blir kalt englestøv. Slik det ofte er tilfellet når noen er påvirket av narkotika, hadde stoffet gitt ham overmenneskelige krefter. Han slengte 200-liters oljefat nesten to meter opp i luften. Men det var ikke alt. Han var skadet — alle tærne på den ene foten var revet av, men han følte ingen smerte. Denne reaksjonen er også ganske vanlig. Seks kraftige politimenn måtte til for å legge ham i bakken og sette to par håndjern på ham. De visste at det ikke var nok med ett sett håndjern. Det hender ganske ofte at en person sprenger kjettingen mellom håndjernene, som om det bare var leketøy.
Det var de siste månedene av opplæringen som gikk hardest inn på meg. Jeg så med egne øyne de mange katastrofale situasjoner som folk selvforskyldt kommer opp i — situasjoner som kan ødelegge dem både fysisk og mentalt.
Selvmord, kriminalitet — og lønn for strevet
Gang på gang har vi måttet rykke ut i forbindelse med selvmordsforsøk. En kvinne fortalte meg mens hun lå på en sofa i huset sitt, som var verdt 15 millioner kroner, at hun ville ta livet av seg for å unngå å møte en ny dag som var full av problemer. Hvor hjelpeløse må ikke disse menneskene føle seg, når de ikke har Bibelens håp om «en ny jord», hvor det ikke vil være noen problemer som får folk til å ønske å begå selvmord. — Jesaja 65: 17; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1—4.
Fordi kriminaliteten er så utbredt, må førstehjelpsspesialister ofte møte opp når folk blir skadet eller til og med drept når de prøver å ta det som ikke er deres. En gutt på 16 år var blitt skutt da han prøvde å stjele en radio fra et hus. Da jeg spurte ham om det var verdt følgene, svarte han: «Ja visst! Jeg er blitt skutt før. Skuddsårene gror igjen. Jeg kommer til å gå ut og prøve igjen. Dette her har ikke noe å si.» Dette gav meg større verdsettelse av de livreddende verdinormer Bibelen inneholder, og de restriksjoner den pålegger oss. Meningen med dem er ikke å nekte oss noe vi trenger, men å beskytte oss mot de tragedier som jeg ser med mine egne øyne nesten hver eneste dag!
Mine erfaringer som førstehjelpsspesialist har også vært svært givende. Når vi for eksempel rykker ut for å hjelpe en person som har store smerter på grunn av et hjerteanfall, kan vi ofte redde liv. Via radiokontakt med sykehuset får vi tillatelse til å sette i gang med intravenøs væsketilførsel. På denne måten gir vi pasienten medisiner som stabiliserer hjertet og stiller smertene. Vi gir ham oksygen og undersøker hjerterytmen. Den følelsen en får når en hjelper en slik person og sannsynligvis er med på å redde et liv, er en svært god følelse.
Så neste gang du ser og hører en brannbil eller en ambulanse hyle forbi deg på vei til å hjelpe noen, kan du tenke på den opplæring brannmenn og førstehjelpsspesialister har fått, og de anstrengelser de har gjort seg i forbindelse med jobben sin. Husk at ’det er bedre å forebygge enn å helbrede’. Prøv å samarbeide ved å forebygge branner og ulykker. Da vil du kanskje aldri behøve å rope: «Hjelp, det brenner!» — Innsendt.
[Ramme på side 14]
Hva du bør gjøre hvis det brenner — Forslag fra brannkorps
● Kom deg ut så fort som mulig. Redd liv og ikke gjenstander — du er mye mer verd enn TV-apparatet! Bøy deg ned mot gulvet for ikke å puste inn røk. Lukk dørene etter deg, men ikke lås dem. Det vil hindre brannen i å spre seg, men gjøre det mulig for brannmennene å komme inn. Hvis du ikke kan komme deg ut gjennom døren eller vinduet, kan du holde røken ute av rommet ved å blokkere døren med fuktige håndklær og lignende og lukke vinduet hvis røk og flammer kommer inn fra en etasje under.
● Hvis det lukter røk i rommet ditt, og du kjenner at det kommer utenfra, bør du kjenne etter om døren er varm. Hvis den er det, MÅ DU IKKE LUKKE DEN OPP. Bruk en annen utgang. Dette viser hvor viktig det er å ha to utganger fra hvert rom — vinduet og døren.
● Det er en LIVSNØDVENDIGHET å ha røkvarslere i hver etasje i huset. De fleste dødsbranner oppstår om natten. En alarm vil vekke deg. Røk og gass vil drepe deg.
● Ha regelmessige brannøvelser med familien. Planlegg rømningsveien i forskjellige situasjoner. Ha en lommelykt liggende på et bestemt sted i tilfelle lysledningene brenner i stykker. Avtal et sted hvor familien kan møtes utenfor — på den måten er det lett å kontrollere at alle har kommet seg ut. Prøv ikke å gå inn igjen.
● Sett opp et skilt med telefonnummeret til brannvesenet, slik at du ikke behøver å lete etter det. Undersøk hvor den nærmeste telefonkiosken eller brannmelderen er. Ring til brannstasjonen — regn ikke med at noen andre har gjort det. To eller tre oppringninger er bedre enn ingen.
● Hvis du har brannslokningsapparater, må du på forhånd vite hvor de er, og hvordan de virker. Bruk dem bare til mindre branner. Hvis brannen allerede er stor og ute av kontroll, må du ikke kaste bort verdifull tid med å prøve å slokke den selv. Kom deg ut og ring til brannvesenet.
● Det er bedre å være føre var enn etter snar. Du bør forhindre situasjoner i ditt hjem som kan skape branner. Hvis du bruker sunt vett og tar dine forholdsregler, kan du forhindre de fleste av dem.
1. Ingen brennbare væsker eller stoffer i nærheten av antennelseskilder.
2. Ingen fyrstikker eller lightere og ingen åpen ild innenfor barnas rekkevidde.
3. Ingen overbelastede elektriske ledninger.
4. Ingen elektriske ledninger under teppene.
[Illustrasjon] (Se den trykte publikasjonen)
Eksempel på rømningsveier i en enetasjes leilighet
Har dere brannøvelser for hele familien?
Vet dere hvordan en fortest kan komme seg i sikkerhet?
Anbefalt:
Alternativ:
Soverom
Soverom
Kjøkken
Soverom
Stue
Inngang
[Bilde på side 14]
Den følelsen en får når en hjelper en slik person og sannsynligvis er med på å redde et liv, er en svært god følelse