De unge spør. . .
’Kan jeg gå på skolen uten å bli jult opp?’
’DU SETTER livet på spill når du kommer på skolen.’ Det sier både elever og lærere. Ifølge forfatterne av School Vandalism er skolen «tradisjonelt blitt betraktet som et tilfluktssted hvor en kan komme bort fra dagliglivets bekymringer». Men hva har skjedd? «Det er tydelig at forholdene har forandret seg. På mange skoler . . . er vold og vandalisme årsak til stor bekymring.»
Noen steder er det også farlig å ta skolebussen! En skolebussjåfør sa til Våkn opp!: «Jeg gjør mitt beste for å få kontroll over ungene, men du vet hvordan det er. Det hender at de store presser de små for penger. Og hva kan jeg gjøre? For noen år siden var det noen som klaget over at setene i bussen var farlige, så de byttet dem ut med disse setene med høy rygg. Ungene gjemmer seg bak dem, og du kan ikke engang se hva som skjer.»
Det er godt mulig at du har vært vitne til vold på skolen eller har vært et offer for det. Du trenger i så fall ingen statistikker for å bli overbevist om at dette er et omfattende problem. En tenåring som heter Mike, sier: «Det vanskeligste for meg er å komme meg opp av sengen. Det er ikke det at jeg er trøtt, men det er det at jeg ikke orker den atmosfæren jeg kommer inn i så snart jeg har gått hjemmefra.»
Ikke noe gjemmested
Er det noen måte du kan slippe fra denne volden på? Enkelte ungdommer unngår den ved å slutte skolen eller skulke timer. Men da får de bare andre problemer i stedet. Det er ikke sikkert det er noe tryggere å begynne på en ny skole heller. Forfatterne av School Vandalism påpeker at «skolene i forstedene erfarer omtrent like mye vandalisme som skolene i byene». Og det spørs om det blir noe bedre ved å flytte til et annet land. Problemet er internasjonalt.
Enkelte ungdommer synes derfor at det eneste fornuftige er å være bevæpnet. «Jeg vet ikke om noen som ikke går med kniv,» hevder 15 år gamle Steve, som bor i De forente stater. «Noen få går med pistol.» Det meldes om lignende forhold i mange land. Men er det egentlig fornuftig å bære våpen? Ikke ifølge Jesus Kristus. Da en av hans apostler, Peter, grep til våpen, irettesatte Jesus ham strengt og sa: «Stikk sverdet på plass igjen . . . For den som griper til sverd, skal falle for sverd.» (Matteus 26: 52) Jesus visste at vold avler vold. En som bærer våpen, ber i virkeligheten om trøbbel. Og som ordspråket sier: «Den som legger vinn på det onde, han får det over seg selv.» — Ordspråkene 11: 27.
Men det betyr ikke at du er forsvarsløs. Jesus sa til sine disipler: «Jeg sender dere som sauer blant ulver. Vær kloke [forsiktige, NW] som slanger og troskyldige som duer!» (Matteus 10: 16) Nå som forholdene er annerledes fordi vi lever i «de siste dager» og det er «vanskelige tider», er det enda viktigere at vi forsvarer oss ved å være kloke og forsiktige. (2. Timoteus 3: 1—5) I mange deler av verden må man ikke bare være forsiktig på skolen, men nesten overalt.
Hva du kan gjøre for å «overleve»
For å kunne unngå farlige situasjoner er det imidlertid ikke nok å være forsiktig.
VIT OM OG UNNGÅ FARLIGE STEDER:
«Korridorene, toalettene, trappegangene, garderobene og kantinen — det er de farlige stedene,» sa en gruppe ungdommer til Våkn opp! På enkelte skoler er det så vanlig at det er slåsskamper, narkotikamisbruk og banning på toalettene, at mange foretrekker litt ubehag framfor å gå dit. «Vi venter med å gå på toalettet til vi kommer hjem,» sa disse ungdommene. I kantinen kan det også forekomme bråk — det hender elevene kaster mat på hverandre. Du kan kanskje klare å gå trygt på slike farlige steder som i trapper og korridorer ved å være oppmerksom og forsiktig, men hva kan du gjøre på et slikt sted som i kantinen? Det kan lønne seg å følge neste fremgangsmåte.
PASS PÅ HVEM DU OMGÅS:
Kristne ungdommer kjenner godt det bibelske rådet i 1. Korinter 15: 33: «Ta ikke feil! ’Dårlig selskap ødelegger gode vaner’.» Det kan godt være at en plutselig befinner seg midt oppi en slåsskamp simpelthen fordi en har kommet i dårlig selskap. — Se Ordspråkene 22: 24, 25.
Det er selvfølgelig bare naturlig å ville være godt likt og å ville ha venner. Og at du skal være nøye med hvem du omgås, betyr ikke at du skal vise skolekameratene dine en kald skulder; det kunne støte dem fra deg og gjøre dem fiendtlig innstilt overfor deg. En kristen kvinne som heter Doris, forteller hvordan hun bevarte en fin likevekt når det gjaldt forholdet til andre: «Da jeg gikk på videregående, holdt jeg meg stort sett for meg selv; jeg var ikke sammen med de andre på skolen etter skoletid. Jeg fortalte dem at jeg er et av Jehovas vitner, og i spisefrikvarteret kunne de ofte se at jeg leste mine bibelske publikasjoner. Men jeg prøvde å være varm, vennlig og høflig mot elevene på skolen. Jeg var ikke reservert. Og det førte til at de likte meg og respekterte meg. Og stort sett plaget de meg ikke.»
UNNGÅ SLÅSSKAMPER:
Bibelen råder oss til å unngå å ’utfordre hverandre’. (Galaterne 5: 26, NTM) Når en blir ertet med økenavn eller blir dyttet provoserende, er det riktignok vanskelig ikke å ta igjen. Men husk: Vold avler vold. Hvis du møter en utfordring ved å slåss og vinner slåsskampen, kan motstanderen likevel ta revansj siden. Du bør derfor først prøve å snakke deg bort fra en slåsskamp. «Milde svar demper sinne,» sier Bibelen. (Ordspråkene 15: 1) Hvis det ikke hjelper å snakke, bør du gå — eller kanskje til og med løpe — vekk fra voldspregede konfrontasjoner. Som en siste mulighet kan du benytte et hvilket som helst rimelig middel som er nødvendig for å beskytte deg selv. — Romerne 12: 18.
Det kan kanskje såre din stolthet å måtte gå eller løpe fra en slåsskamp. Ray kan for eksempel huske den gangen han ikke ville slåss mot en gutt som var mye mindre enn han. «De kalte meg alt mulig, for eksempel ’feiging’. Til og med broren min gjorde narr av meg. Men faren min roste meg for at jeg hadde gjort det riktige.» Å nekte å gi etter for en innskytelse til å gjøre bruk av vold er ikke bare det som er riktig å gjøre, men det kan også spare deg for fysiske skader. Salomo gir oss denne påminnelsen: «Det er bedre å være en levende hund enn en død løve.» — Forkynneren 9: 4.
SNAKK MED FORELDRENE DINE:
Forfatteren av boken The Loneliness of Children sier at ungdommer «sjelden forteller foreldrene sine om hvor redde de er på skolen, for de frykter at foreldrene vil tro at de er feige, eller at de vil irettesette dem for at de ikke trosser bøllene». Ikke begå denne feilen! Foreldrene dine er helt sikkert svært interessert i at du skal ha det bra, og de kan ofte hjelpe deg til å takle en vanskelig situasjon.
Laura ble ofte plaget av guttene på skolen og var redd for å gjøre noe med det. Men til slutt tok hun mot til seg og fortalte det til faren sin, som sørget for at guttene lot henne få være i fred. Selv om det kan kanskje var litt flaut at faren måtte gripe inn på denne måten, innrømmer hun: «Jeg skulle nok ha fortalt far det med én gang.»
Den beste beskyttelse
Selv om de forslagene som er gitt her, kan være nyttige, kan en ikke helt unngå å bli utsatt for vold i dag. Men hvis du har gjort Gud til en god venn, har du ingen grunn til å være altfor redd. «Herren er et vern om mitt liv,» sa salmisten. «Hvem skal jeg da skjelve for?» — Salme 27: 1.
En ung kristen pike som heter Faye, viste en slik tro. Noen av skolekameratene hennes likte henne ikke fordi hun åpent fortalte om sin religiøse overbevisning. Så den siste skoledagen omringet tre jenter henne på toalettet og begynte å kalle henne forskjellige ting (blant annet Frøken selvgod). En av jentene tok så tak i håret hennes og la en kniv over strupen. Redd? Ja. Men Faye hadde gjort Gud til sin venn, og nå begynte hun å be høyt til ham! Da ble angriperne helt forvirret. Og da de hørte lyden av fottrinn, forsvant de fort. «Jeg er overbevist om at Jehova hjalp meg, og at vi kan stole på ham i vanskelige situasjoner,» sier Faye.
Gud garanterer riktignok ikke at hans tjenere nødvendigvis vil bli spart for fysisk skade. Men han kan gi deg mot til å møte voldspregede konfrontasjoner. Hvorfor ikke gjøre Jehova til ’et vern om ditt liv’?
[Uthevet tekst på side 18]
«At elever nå i de senere år har jult opp lærere, forstyrret i timene og under seremonier og ødelagt skolens eiendom, har sjokkert det japanske samfunn.» — Asahi Evening News
[Bilde på side 17]
Å forberede seg på å møte vold med vold er farlig og ufornuftig