Fra våre lesere

Hvorfor bry seg om karakterene?

Takk for de praktiske og realistiske rådene i artikkelen «De unge spør . . . Hvorfor bry seg om karakterene?» [8. august 1984]. Av egen erfaring vet jeg hvor sanne uttalelsene er. På skolen var jeg blant dem som fikk de beste karakterene. Hvorfor? Jeg fulgte nøye med når læreren snakket, og jeg var med på diskusjonene i timene og stilte spørsmål.

R. V., Italia

Artikkelen om karakterer var svært nyttig. Jeg ble minst 50 prosent mindre nervøs for eksamener. Før grudde jeg meg veldig til store prøver, selv om jeg egentlig ikke hadde grunn til det, for jeg gjør det bra på skolen.

M. M., Forbundsrepublikken Tyskland

Kjærlighetshistorier

Nå holder jeg på å kvitte meg med 90 kjærlighetsromaner, og for meg er det et svært stort skritt å ta. Det var etter at jeg hadde lest artikkelen «Er kjærlighetshistorier sunn lesning?» [22. mars 1984], at jeg fikk den spore jeg trengte for å kvitte meg med dem.

E. R., Brasil

Biskopene og atombomben

Deres artikkel om «Biskopene og atombomben» [8. august 1984] setter spørsmålstegn ved de katolske biskopenes og andres standpunkt og tidspunktet for de uttalelsene de har kommet med. Religionen på dette stadium i historien og de anstrengelsene vi gjør oss i løpet av vårt korte opphold på jorden, burde være konsentrert om enhet og ikke om splid. Å beskjeftige seg med verdslige saker (i dette tilfelle militarisme) på en måte som er i samsvar med Guds retningslinjer, er helt i orden, og dette er nå mer nødvendig enn noen gang, når vi tenker på hvor store våpnene er. Men antikatolsk retorikk og kritikk av den samme kristendom og forsøk på å tjene den samme Gud er ikke til noen nytte.

J. T., California, USA

Vi kritiserer ikke de katolske og de protestantiske religiøse lederne for at de taler imot krig. Det vi synes er klanderverdig, er at katolske og protestantiske prester i århundrenes løp har støttet kriger som er blitt utkjempet ved hjelp av sverd, spyd og geværer og til og med godkjente bomber og atombomber da disse først ble brukt uten å ta nok hensyn til at utallige millioner mennesker sørget, led og døde, og til at kulturer og sivilisasjoner ble ødelagt. Vi synes vi har rett til å spørre: Er det standpunkt som de har inntatt så sent, bare blitt inntatt fordi det er tydelig at produksjonen av atomvåpen skjer så raskt og er så omfattende at en atomkrig truer deres egen eksistens? Kan en godta konvensjonell krigføring fordi det er litt færre som dør i en slik krig enn i en atomkrig, og fordi ødeleggelsene blir litt mindre? Vi tror at det som kjernefysikeren Harold M. Agnew sa, bør gjentas: «Jeg mener de er hyklere når de synes å godta konvensjonell krigføring, men ikke kjernefysisk krigføring. Atomvåpnenes styrke gjør at for første gang i historien er de som fatter beslutningene om deltagelse i en krig, like utsatt som de unge menn som tradisjonelt blir sendt av gårde for å sette de eldres avgjørelser ut i livet. Kirkene og de vinkjellere, den materielle velstand og andre ting som alle de andre beslutningstagerne har, er derfor ikke lenger sikret i tilfelle av en atomkrig. Vi vil alle bli berørt.» — Utgiverne.