En seiglivet tradisjon
«HUSK 5. november!» Hvorfor hører man dette slagordet i England hvert år?
Det hele kan spores tilbake til året 1605, da katolske urostiftere la hemmelige planer om å sprenge i luften den protestantiske kong Jakob I av England — den kongen som er kjent for sin bibeloversettelse — og alle statsrådene. Kruttet ble oppdaget i kjelleren under Parlamentet, og de fleste medsammensvorne ble henrettet, deriblant Guy Fawkes, som var den første som ble arrestert. Helt siden den gang har folk rundt om i landet minnes årsdagen for Kruttsammensvergelsen, den 5. november, som kalles Guy Fawkes’ Night, ved å brenne bål og sende opp fyrverkeri.
Barna synes det er kjempegøy! Foreldrene morer seg også. De bruker rundt 20 millioner pund [over 200 millioner kroner] hvert år på 100 millioner fyrverkerisaker, bare for å bevare denne nasjonale skikken.
Et vanlig syn er brenningen av en utstoppet figur som skal forestille Guy Fawkes. Den står på en stake som vanligvis blir reist øverst på det store bålet. Men i Lewes, en liten by i Sør-England, går også figurer som skal forestille fremtredende politikere, lokale rangspersoner, popstjerner og andre kjente personer, opp i flammer. Byens fem største festbålkomiteer konkurrerer om å få til det mest imponerende show. Men en protestantisk festbålkomité skiller seg ut fra de andre. Den er nokså aggressiv og bærer et banner hvor det står: «Ned med katolikkene». Den insisterer fremdeles på å brenne en avbildning av pave Paul V, som levde på Guy Fawkes’ tid, og som mange mener var med i Kruttsammensvergelsen.
Selv om bystyret har bedt om at det må bli slutt på denne tradisjonen, holder arrangørene urokkelig fast ved den. De viser til det opplyste monumentet som står på en bakketopp i nærheten. Det er til minne om Lewes’ 17 protestanter som på grunn av sin tro ble brent på bålet utenfor det gamle vertshuset Star Inn under den katolske dronning Maria I Tudor.
Formannen i kirkerådet for Lewes og omegn, en anglikansk prest, har åpent fordømt skikken som «gammeldags og anstøtelig for de kristne i dag». Etter hvert som årene går, snakker også de lokale katolske prestene mer og mer om at det snart må bli slutt på «disse fordervende antikatolske følelsene», for de mener at de er «en offentlig fornærmelse mot den katolske religion». Men det nytter ikke.
«Kast ham på bålet! På bålet med ham!» Skrikene fra den pågående folkemengden blir stadig høyere etter hvert som den dukken som forestiller paven, blir gjort i stand før den skal lide sin skjebne. Den er stappet med fyrverkeri, og det tar litt tid før den eksploderer. Det er et flott syn — fyrverkeri på sitt beste.
Det er snart midnatt, og festen nærmer seg sin slutt. Alle dukkene er blitt brent på bålet, 6000 fakler har vært tent, og alle fyrverkerisakene er blitt brukt opp. De 12 fargerike karnevalsopptogene som har snodd seg fram gjennom den gamle byens trange gater tidligere på kvelden, splittes, og 50 000 andre fra fjern og nær som har vært med på festlighetene, går hver til sitt. De flere tusen karnevalsdraktene blir omhyggelig lagt bort, og arrangørene trekker seg tilbake for i all hemmelighet å planlegge en enda mer imponerende begivenhet neste år.
For en tilfeldig turist virker alt dette nokså forbløffende, så uventet. At sindige engelskmenn skulle være i stand til å vise en slik religiøs glød, er noe usedvanlig i seg selv. Men den intoleranse som Roma viste for flere hundre år siden, førte til det som mange ivrige forkjempere for økumenien i dag betrakter som en motreaksjon mot skinnhellighet, som ikke har noen plass i det 20. århundre. Tradisjonene er seiglivete — særlig i England! — Av «Våkn opp!»s korrespondent i Storbritannia.