Vet vi hva som opprinnelig stod i Bibelen?

NÅ FOR tiden er det mange som stønner over nyhetsmeldingene, ikke bare på grunn av nyhetenes innhold, men også på grunn av den store mengden av dem. Det finnes neppe noen som klarer å få med seg alle nyhetene og å fordøye dem skikkelig. Og enkelte er blitt ganske skeptiske til det de hører og ser, fordi de ikke er i stand til å kontrollere om det er riktig. Men stort sett blir nyhetsmeldingene lest og godtatt slik de er. Folk arbeider med dem og innretter sitt liv i samsvar med dem.

Men når det gjelder Bibelen, er det mange som mener at de har god grunn til å være skeptiske. Ofte spør de: «Hvorfor skulle jeg leve etter Bibelen? Hvordan kan jeg være sikker på at ’nyhetsmeldingene’ i den virkelig kommer fra Gud, selv om det blir sagt at de gjør det? Og hvordan kan jeg i så fall vite om de ikke er blitt forandret etter alle disse århundrene?»

En bok som kan forårsake varige forandringer ved ens personlighet — slik mange mener at Bibelen burde gjøre — må granskes nøye med hensyn til pålitelighet. Bibelen selv oppfordrer oss til å foreta en slik undersøkelse. En bibelskribent uttrykte det på denne måten: «Mine elskede, tro ikke enhver inspirert uttalelse, men prøv de inspirerte uttalelser for å se om de kommer fra Gud, for mange falske profeter har gått ut i verden.» — 1. Johannes 4: 1, NW.

Når en foretar en slik undersøkelse, må en være ærlig og oppriktig. En må være villig til å godta fakta, selv om de kanskje måtte være helt i strid med de synspunkter og meninger en har hatt før. Men går det egentlig an å påvise Bibelens nøyaktighet ved å foreta en slik undersøkelse?

Bibelens nøyaktighet blir bekreftet

Selv om Bibelen er en svært gammel bok, er det verdt å merke seg at det finnes mange gamle bibelhåndskrifter som bekrefter den. Det finnes faktisk tusenvis av slike gamle håndskrifter på biblioteker og i private samlinger rundt om i verden. De beviser at Bibelen har motstått tidens tann og er blitt nøyaktig skrevet av og overlevert helt fram til vår tid.

Det kan man kontrollere. Det gamle tyske instituttet for nytestamentlige tekststudier har for eksempel gjort cirka 95 prosent av sine om lag 5300 håndskrevne avskrifter av de kristne greske skrifter tilgjengelige for vitenskapelige undersøkelser ved hjelp av mikrofilm og bilder. Alle interesserte, både lekmenn og vitenskapsmenn, kan komme dit og la en sakkyndig vise dem hvor nøyaktig den bibelske tekst er blitt overlevert helt fram til det 20. århundre. Intervallet mellom den tid da de opprinnelige kristne greske skrifter ble skrevet, og den tid da de eldste eksisterende papyrene ble skrevet, er svært kort. Det er ikke mer enn 25 år.

Bibelen har derfor mye større krav på pålitelighet enn andre skrifter som er blitt overlevert fra gammel tid. Karl Ringshausen skriver i sin bok Das Buch der Bücher (Bøkenes bok), på side 3:

«Julius Cæsar skrev sine kommentarer til gallerkrigen i år 52 før Kristus. Men de eldste avskrifter som er i behold, er fra det niende århundre etter Kristus. Den greske filosofen Platon levde fra 427 til 347 før Kristus, men de eldste avskriftene vi har av de filosofiske verkene han skrev, er datert til 895 etter Kristus. Vanligvis er det cirka tusen år mellom den første nedskrivningen, den opprinnelige nedskrivningen av bøker fra gammel tid, og de eldste avskriftene vi har av dem.»

Og når det gjelder antall kjente avskrifter fra den tiden, sier boken The Bible From the Beginning: «Alt i alt finnes det bare en håndfull klassiske ms. [manuskripter] sammenlignet med det antall som finnes av bibelske ms. Ingen annen gammel bok er så godt bevitnet som Bibelen.»

Bibelen kontra moderne skrifter

Hvordan er Bibelen sammenlignet med skrifter fra nyere tid? Det er interessant å merke seg at det til og med hersker usikkerhet med hensyn til det egentlige innholdet av den opprinnelige teksten i nyere verker av forfattere som nå er døde. Det finnes såkalte tekstkritiske utgaver av verkene til slike tyske diktere som Goethe, Schiller, Hölderlin og mange andre. Disse utgavene er forsøk på å rekonstruere den opprinnelige teksten vitenskapelig. Ekspertene er ofte uenige om hvilken versjon som bærer preg av å være dikterens opprinnelige ord.

Ofte er det også politikk med i spillet. Etter at Mao Tse-tung var død, ventet folk lenge på det femte bindet av hans samlede verker. Mange eksperter var av den oppfatning at denne utsettelsen skyldtes den indre politiske usikkerhet, at landets ledere ikke kunne bli enige om hvilke ord som til slutt skulle godtas som produkter av Maos penn. Da det femte bindet endelig kom, var det mange eksperter som gav uttrykk for tvil med hensyn til dets autentisitet.

Hvorfor Bibelen skiller seg slik ut

Hvor stor forskjell er det ikke mellom Bibelen og disse menneskeverkene som ble skrevet mye senere! Selv om Bibelen er eldre, står den i en klasse for seg, for teksten er så nøyaktig overlevert. Hvordan er den blitt det? Hvordan kunne Bibelen bli overlevert over en så lang tidsperiode og det med en så stor nøyaktighet at vi kan være sikre på at den versjonen vi har i dag, er autentisk?

For det første hadde de som laget avskrifter av Bibelen, eller som hjalp til med det, stor respekt for Bibelen og dens guddommelige Forfatter. Massoretene (en gruppe jødiske skriftlærde som levde mellom det sjette og det tiende århundre etter Kristus) er kjent for at de omhyggelig telte hver enkelt bokstav i den bibelske teksten for at de ikke skulle gjøre noen feil eller hoppe over en eneste bokstav i de hellige skrifter. Denne pålitelige metoden kan også ha blitt brukt før den tid for å unngå feil under avskrivningen av Bibelen. Det er mulig at Jesus hadde denne praksis blant avskriverne i tankene da han sa i Bergprekenen: «Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå — før alt er skjedd.» — Matteus 5: 18.

Avskriverne gikk altså inn for å bevare Bibelen med en ren og nøyaktig tekst. Det forklarer hvorfor Dødehavsrullene, som skriver seg fra det første og det andre århundre før Kristus, og som blant annet inneholder hele Jesajas bok, er så å si identisk med den teksten vi har i dag.

For det andre var de fleste av disse lærde og avskriverne bare interessert i det som hadde med saken å gjøre — å overføre den hellige tekst — og ikke i å oppnå anseelse selv. Det var faktisk mange av disse mennene som ofret sin ære, sine eiendeler og sin helse og til og med sitt liv for å forsikre seg om at håndskriftene ble riktig skrevet av eller kom i hendene på lærde som ville bruke dem til å fremme bevaringen av den bibelske tekst.

På midten av 1800-tallet var for eksempel Constantin von Tischendorf villig til å foreta den farefulle reisen gjennom ørkenen for å sikre et av de mest pålitelige bibelhåndskrifter fra det fjerde århundre. Han hadde tidligere funnet det i en papirkurv i Katarinaklostret ved fjellet Sinai.

For det tredje hadde mange av dem som var så sterkt interessert i å overlevere den bibelske tekst nøyaktig, stor kjærlighet til Guds Ord. Akkurat som en av dem som skrev Salmene, hadde de sin glede i Guds Ord og gledet seg over å gjøre den bibelske tekst tilgjengelig for andre. — Salme 1: 1, 2.

For det fjerde, og viktigst av alt, må en ikke glemme at Gud, Bibelens Forfatter, inspirerte den opprinnelige nedskrivningen av de hellige skrifter. Han gav dem som skrev ned Bibelen, den hjelp de trengte for å kunne skrive ned de tingene som har vakt de dypeste følelser hos mennesket, og som har ’hjulpet det på rett vei’. (2. Timoteus 3: 16, 17) Det er logisk at Gud ville sørge for at hans Ord ble nøyaktig overlevert helt fram til vår tid.

Har du lyst til å vite mer om dem som Gud brukte til å skrive ned disse pålitelige tingene? En artikkel om dem som skrev Bibelen, vil komme i et senere nummer av Våkn opp!

[Bilde/ramme på side 13]

Del av Biblia Hebraica Stuttgartensia fra 3. Mosebok 11: 42, hvor den hebraiske bokstaven Waw er større enn de andre for at den skal skille seg ut som den midterste bokstaven i Pentateuken.

Del av Aleppo Codex fra Salme 80: 14. Her er den hebraiske bokstaven ‛Aʹyin skrevet høyere enn de andre for å vise at det er den midterste bokstaven i Salmene.

[Ramme]

Det at en kan avgjøre hvor den midterste bokstaven var, viser at massoretene hadde telt alle bokstavene i de fem bøkene Moses skrev, og i Salmene. Det viser at avskriverne var usedvanlig nøye med å overlevere Bibelen nøyaktig.