Brann — Nigerias svøpe
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Nigeria
INGEN vet nøyaktig hvordan det skjedde. En ung mann som het Sunday, og de to vennene hans overnattet ofte i det lille apoteket hvor de arbeidet. Men ved midnattstider denne natten hadde de ikke sovnet. Kanskje de leste eller bare pratet, da det plutselig ble helt mørkt i rommet. Men de som bor i Lagos i Nigeria, er vant til at strømmen går rett som det er. Så Sunday famlet seg sikkert fram bort dit hvor fyrstikkene og stearinlysene lå, og tente et lys. Det var en varm natt, og varmen lullet uten tvil ham og vennene hans i søvn. Og mens de sov, brant lyset ned . . .
En kan bare forestille seg hvor skrekkslagne de må ha vært da de plutselig våknet av heten og røyken fra en voldsom brann. Ungdommene ropte om hjelp og forsøkte febrilsk å åpne døren — men det var for sent. De omkom i flammene og dunsten fra kjemikalier som hadde eksplodert.
SLIKE tragedier er altfor vanlige i Nigeria. Et barn leker med en fyrstikk, en mann sovner med en sigarett i hånden, en tøyfille ligger like ved flammene fra en ovn — og plutselig er den uskyldige ilden blitt en morder. Ja, en lang rekke branner har nylig ødelagt store markedsplasser i mange deler av landet. Store kontorbygg har brent ned til grunnen, folks hjem har gått opp i flammer, og liv har gått tapt.
Mandag 24. januar 1983 fikk man merke landeplagen til gagns. Da ble NECOM-huset (Nigerian External Communications) oppslukt av flammer. I denne 37-etasjes bygningen fantes det avansert og kostbart datautstyr, for her var sentralen for Nigerias telekommunikasjonssystem. Denne pene bygningen var den høyeste i Vest-Afrika og ble kalt Nigerias stolthet, men nå steg det flammer og røyk opp fra den i disen fra en harmattan.a
Joe arbeidet i denne bygningen. Han sier: «Like etter at brannen brøt ut ved halv titiden om formiddagen, hoppet panikkslagne arbeidere ut fra sjette etasje. Én døde. Andre arbeidere gikk opp på taket, hvor de ble fanget i en felle etter hvert som brannen spredte seg fra etasje til etasje. Tusener av hjelpeløse tilskuere gråt og skrek. Mange bad høyt, knelte og løftet armene i fortvilelse. Brannmannskapet hadde for dårlig utstyr til en så høy bygning og kunne ikke gjøre noen ting. Arbeiderne ropte fortvilt om hjelp, helt til det kom fire helikoptre fra det nigerianske luftvåpenet og brakte dem i sikkerhet.»
«Nå får det være nok,» sa nigerianerne. De begynte å kreve brannforebyggende tiltak i offentlige bygninger og bad om bedre slokningsutstyr. Disse tingene vil uten tvil være til hjelp, men de vil neppe kunne fjerne alle de grunnleggende årsakene til problemet.
Årsakene til brannfaren
Men hvorfor er det så vanlig at det bryter ut brann i dette landet? Én grunn er dårlige boligforhold. De fleste familier i nigerianske byer bor i overfylte boligkomplekser. De lager mat på parafinovner langs ganger hvor det flyter med lettantennelige materialer. Det blir ofte strømstans, og da må man bruke stearinlys og lamper med åpen flamme. Ofte kobler man for mange apparater til for få stikkontakter. Denne overbelastningen kan overopphete de elektriske ledningene og forårsake brann.
Det har også lett for å bryte ut brann på de nigerianske markedsplassene, som brer seg planløst og uregelmessig. Skurene og butikkene på disse travle markedsplassene er bygd i tre og er fylt med materialer som lett tar fyr. På de offentlige kontorene er det også mye lettantennelig materiale og mye folk, men mangel på egnet brannslokningsutstyr. Disse forholdene forårsaker brannfare. Men det er enda et faremoment: brannstiftelse!
Noen av de offentlige kontorene som har brent ned, har huset opplysninger vedrørende pågående undersøkelser om svindelforetagende. Enkelte hevder derfor at disse brannene ble påsatt av noen som ville fjerne farlige beviser. Mistanken om brannstiftelse oppstod også som følge av alle markedsbrannene, som gav mulighet for plyndring i stor stil. En lederartikkel i avisen New Nigerian talte om «det bemerkelsesverdige mønster av storbrann, plyndring og pøbelopptøyer» under markedsbranner og sa: «Alt tyder på at disse markedsbrannene ble påsatt av svært organiserte forbryterbander.»
Brannfaren er altså svært reell. Men er det noe nigerianerne kan gjøre for å redusere faren? Ja, og noen av forslagene i rammen (side 16) er sikkert praktiske i din del av verden også.
I Våkn opp! for 22. januar 1981 ble det gitt noen nyttige forslag med hensyn til hva en kan gjøre under en brann. To av dem som arbeidet i NECOM-huset, Joe og Bose, fulgte de rådene som stod der. Joe, som arbeidet i tiende etasje, sier: «Da en juniorsjef varslet meg om at bygningen stod i brann, åpnet jeg døren og så at folk styrtet ned trappene i full forvirring. Jeg tenkte på hvordan jeg skulle komme meg ut, og kom på noe jeg hadde lest i Våkn opp! Jeg husket at at jeg skulle prøve å forholde meg rolig og ikke få panikk, og at jeg ikke skulle ta heisen, men heller bruke nødutgangen, siden heisene lett kan bli dødsfeller. Og jeg hadde allerede sjekket hvor trappeoppgangen og utgangene var. Jeg tok nødutgangen, men da jeg kom ned til sjuende etasje, hindret røyken meg i å komme videre. Jeg kom på at det var en nedkjørsel for biler på baksiden av bygningen. Jeg tok den veien og kom meg ut.»
Bose opplevde noe lignende: «Da jeg oppdaget at det strømmet røyk opp trappeoppgangen til 15. etasje, hvor kontoret mitt lå, varslet jeg kollegaene mine, og vi gikk fra sakene våre og begynte å se etter en måte vi kunne komme ut av bygningen på. Folk fór panikkslagne ned trappene og laget mølje. Ettersom jeg allerede visste hvor utgangene var, ropte jeg til de andre: ’La oss ta denne veien!’ Mange av oss klarte derfor å komme ned til første etasje.»
Heldigvis var det bare to som omkom i brannen. At det ikke var flere, var hovedsakelig fordi bygningen hadde mange utganger, og fordi det til å begynne med bare brant i én fløy. De som omkom, gjorde det fordi de ikke visste hva de skulle gjøre.
Ikke gjør den samme feilen. Nigeria vil uten tvil fortsette å bli herjet av branner, som så mange andre deler av verden. Men brannfaren kan bli sterkt redusert hvis du treffer rimelige tiltak for å beskytte deg og familien din.
[Fotnote]
a En «harmattan» er en tørr vintervind som blåser inn fra Sahara mot Afrikas vestkyst.
[Ramme/bilder på side 25]
Hvordan du kan forebygge branner og mestre en brannsituasjon
Rotete rom og ganger utgjør en brannfare. Sørg for at papirer, bøker og klær ligger pent på plass. Kvitt deg med møbler du ikke har bruk for. Vær forsiktig når du bruker elektrisk utstyr, og ikke overbelast stikkontaktene. Når du bruker strykejernet, må du passe på at det står på et underlag av stål, og påse at kontakten er trukket ut når det ikke er i bruk. Det kan være farlig å bruke stearinlys, men hvis du må gjøre det, må du sette dem på et brannsikkert underlag, vekk fra gardiner og andre ting som kan ta fyr. Du må også passe på at du slokker dem før du legger deg.
Å røyke er ikke bare helsefarlig, men også svært brannfarlig. Så IKKE RØYK! Bibelen sier: «Tenk på at en liten ild kan sette den største skog i brann!» (Jakob 3: 5) Og oppbevar fyrstikker, bensin og andre brennbare materialer utilgjengelig for barn. Forklar barna hvor farlig ilden kan være.
Om det skulle bryte ut brann selv om du har tatt alle disse forholdsreglene, kan du redde livet hvis du har forberedt deg på forhånd. Det kan være praktisk å ha brannøvelse med familien. Planlegg rømningsveier (og alternativer) fra alle rommene i huset. Og innprent familien at hvis det begynner å brenne, må de straks komme seg ut av det brennende huset. Å prøve å redde noen få materielle eiendeler kan medføre døden. Hold deg rolig og konsentrer deg om å finne en vei ut. Når du først har kommet deg ut, kan du tilkalle hjelp.