De unge spør . . .

Hva er i veien for at en gutt og en jente kan være ’bare gode venner’?

«HVOR viktig synes du det er å ha en nær venn av det annet kjønn?» For en tid siden ble en rekke kristne ungdommer stilt dette spørsmålet. En jente i tenårene svarte: ’Det er veldig viktig for meg. Når du er nedtrykt, hender det at det du trenger, bare er å ha en å holde i hånden.’

Et godt vennskap er en enestående gave. Men som et tidligere nummer av dette bladet viste, åpner unge mennesker som ønsker å ha en nær venn av det annet kjønn, muligheten for å erfare hjertesorg. Dessuten kan det som tilsynelatende begynner som et uskyldig vennskap, ofte ende i en katastrofe — både i fysisk, mental og følelsesmessig forstand.

Hvorfor det er risikabelt

«Overalt er det snakk om [sex],» sier en ung mann som heter Hilton. «På jobben og på skolen er det det folk snakker om. Fjernsynet fremhever sex.» Når det blir lagt så stor vekt på sex, er det ikke noe rart at flere og flere unge gir etter for «ungdommens lyster». (2. Timoteus 2: 22) En undersøkelse som er blitt foretatt av The Alan Guttmacher Institute, anslår at «om lag 12 millioner av de 29 millioner ungdommene [i De forente stater] mellom 13 og 19 år har hatt kjønnslig omgang . . . Nesten halvparten av guttene fra 15 til 17 år og en tredjedel av jentene i samme aldersgruppe er seksuelt aktive».

Det er derfor risikabelt å ha et nært vennskap med en av det annet kjønn. Det kan riktignok være at en gutt og en jente til å begynne med blir tiltrukket av hverandre på grunn av personlighet eller felles interesser. Men når en ung gutt og en ung jente fortsetter å være sammen, fører det nesten bestandig til en eller annen form for fysisk kontakt. En jente som heter Rachelle, forteller hvordan vennskapet mellom henne og en gutt på skolen utviklet seg: «Det begynte som et vanlig vennskap. Etter hvert ble det noe mer. Vi begynte å holde hverandre i hånden, legge armene rundt hverandre og å slå følge til skolen. Det endte med at vi kysset hverandre.»

En kjedereaksjon

’Men hva er det som er så galt med det?’ spør du kanskje. Jo, når to av forskjellig kjønn berører hverandre, vekkes det ofte seksuelle følelser. Og når det skjer, settes det i gang en kjedereaksjon som etter hvert kan føre til kjønnslig omgang. Det er bare de som er gift med hverandre, som har lov til å være sammen på denne måten. Det er derfor Bibelen sier at vi skal ’holde oss borte fra hor’. — 1. Korinter 6: 18.

Men det er mange som mener det samme som den ungdommen som sa: «Det kommer aldri til å skje med meg! Andre unge har det gøy, så hvorfor kan ikke jeg også?» Det kan nok være at et par ikke har tenkt å gjøre noe galt. Men tenk over en undersøkelse som ble foretatt av Psychology Today: «Nesten halvparten av dem som ble spurt (49 prosent), hadde opplevd at et vennskap hadde ført til et seksuelt forhold.» Ja, «nesten en tredjedel (31 prosent) sa at de hadde hatt kjønnslig omgang med en venn i løpet av den siste måneden». — Uthevet av oss.

Ja, når først kjedereaksjonen er satt i gang, kanskje bare ved at en holder hverandre i hånden, er det svært vanskelig å stanse den. En ung kvinne innrømmer at hun før syntes det var «litt latterlig» å si at det å holde hverandre i hånden og å kysse hverandre kunne føre til kjønnslig umoral. Men nå har hun forandret mening. Hvorfor? Hun innrømmer: «Det var akkurat slik det gikk med meg.»

Selv om en unngår kjønnslige forbindelser, er det likevel fare for at det kan oppstå sårede følelser når en blir så opptatt av å vise sine følelser at en mister kontrollen. En ung gutt forsøkte å trøste en venninne som hadde betrodd seg til ham og snakket om noen personlige problemer. Det tok ikke lang tid før de begynte å kjæle intimt med hverandre. Hva førte det til? Det førte til at de fikk dårlig samvittighet, og til at det gode vennskapet deres gikk i stykker.

Hold vennskapet innenfor de rette grenser

Alan Loy McGinnis gir i sin bok The Friendship Factor dette praktiske rådet når det gjelder vennskap mellom to av forskjellig kjønn: «Ikke stol for mye på deg selv.» Gjør unge ugifte klokt i å gå romantiske turer sammen på avsidesliggende steder? Hvis en av det annet kjønn betror seg til deg, er det da nødvendig å holde den andre i hånden for å vise sympati? Bibelen advarer: «Den som stoler på sitt eget vett [hjerte, NW], er en dåre.» — Ordspråkene 28: 26.

Og hva med å besøke en av det annet kjønn alene? Peter forteller: «Mine foreldre og hennes foreldre var gode venner. De regnet nok med at vi også ’bare var gode venner’. Og det var vi også da vi var mindre. Men da vi kom opp i begynnelsen av tenårene, begynte vi å se annerledes på hverandre. Foreldrene våre ante ikke noe om at vi omfavnet hverandre og kysset hverandre når de lot oss være alene for å leke eller høre på plater.» Heldigvis gikk ikke Peter og hans venninne så langt at de hadde et seksuelt forhold til hverandre. Men Peter sier: «Det hadde ikke skjedd noe i det hele tatt hvis vi hadde hatt skikkelig anstand.»

Anstand? Noen unge synes dette høres håpløst gammeldags ut. Men visste du at foreldre i noen land alltid sørger for at datteren har anstand helt til hun blir gift? Det tjener som en beskyttelse. Ville det ikke være en god idé om du også sørger for at du aldri er alene sammen med en av det annet kjønn — selv om dere ’bare er gode venner’?

Men hva skal du gjøre hvis det oppstår romantiske følelser, selv om du har fulgt alle disse forslagene? Hvis du ikke er rede til å gifte deg, er det best at du følger rådet i Ordspråkene 22: 3: «Den kloke ser ulykken komme og søker skjul.» Eller som boken The Friendship Factor sier: «Prøv å komme deg ut av det, om nødvendig. Uansett hvor mye vi anstrenger oss, hender det at vi mister kontrollen over et vennskap med en av det annet kjønn, og vi vet hvor det bærer hen.» Da er det som denne boken sier, på tide å «bakke ut».

Vi må ’utvide’ med hensyn til vennskap

En ung jente sier: «Jeg er ikke rede til å gifte meg ennå. Jeg holder fremdeles på med å lære meg selv bedre å kjenne, og jeg har mange åndelige mål som jeg skal nå. Så jeg har egentlig ikke behov for en nær venn av det annet kjønn. Det ville være mer til hinder enn til gagn.» Men betyr det at en ikke kan ha venner? På ingen måte. Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Korint, oppfordret han dem til å ’utvide’ sin hengivenhet overfor hverandre. — 2. Korinter 6: 12, 13, EN.

En ung kvinne som heter Susan, forteller: «Jeg skaffet meg nære venner blant de eldre kristne kvinnene i menigheten. De hadde behov for noen å være sammen med, og jeg hadde behov for deres stabiliserende innflytelse. Så jeg stakk innom dem og fikk en kopp kaffe. Vi pratet og lo. Jeg sluttet gode og varige vennskap med dem.»

Men hva om du trenger noen å betro deg til eller noen å holde i hånden? Da kan du vende deg til foreldrene dine. (Jevnfør Ordspråkene 23: 26.) Og selv om du kanskje kan få et godt råd av en jevnaldrende, bør du huske det Job sa: «Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.» (Job 12: 12, EN) Ja, å gå til en jevnaldrende for å få råd kan ofte sidestilles med at «en blind leder en blind». (Matteus 15: 14) En eldre person eller moren eller faren din vil sikkert vise seg å være mye mer pålitelig som din fortrolige. Hvorfor bare skaffe deg venner blant dine jevnaldrende? Et av de vakreste vennskap Bibelen forteller om, var mellom David og Jonatan. (1. Samuelsbok 18: 1) Men Jonatan var gammel nok til å være Davids far.

Det er sant at vår frihet til en viss grad blir begrenset når vi utviser forsiktighet med hensyn til våre vennskap. Men husk at vi lever i en tid da de unge stadig blir utsatt for dårlig moralsk påvirkning. Det er mye bedre at du motstår denne påvirkningen og ’tenker på din skaper’, for du kan ikke ha noen bedre venn enn Gud. — Forkynneren 12: 1.

[Bilde på side 18]

Det som begynner som et vennskap, ender ofte med sårede følelser eller kjønnslig umoral

[Bilde på side 19]

Eldre mennesker og ens foreldre kan også være pålitelige og forståelsesfulle venner