Tviler du på at Gud er til? Vet du hvorfor?
NOEN svarer med å trekke skeptisk på skuldrene. Andre svarer benektende når de blir spurt om hvorvidt de tror at Gud er til. Slik reagerer mange i dag. Er du en av dem? Hvis du er det, så kommer ikke dette som noen overraskelse, for det blir stadig flere som tviler på at Gud er til.
Hvorfor de ikke tror at Gud er til
En ung tysk kvinne redegjør for sitt standpunkt på denne måten: «Foreldrene mine trodde ikke på Gud og var ikke religiøse, og jeg vokste derfor opp uten religion og uten Gud. Når religion ble nevnt, fikk det meg til å trekke på smilebåndet, og jeg forstod ikke hvorfor noen trodde på Gud. På samme tid kunne jeg ikke gi noen virkelig grunn for at jeg ikke var i stand til å tro.»
En 32 år gammel belgier, som forteller om sin mangel på tro, sier: «Selv mens jeg gikk på skolen, ansporte mine foreldre meg til å tjene penger og strebe etter materielle ting. En materialistisk tankegang fortrengte enhver tanke på religion og tro.»
Tviler du på at Gud er til? Vet du hvorfor du gjør det? Kan det være at du bare følger mengden? Hvis det er tilfellet, har du da virkelig kjennskap til de «beviser» som mengden har å komme med? Har du ærlig og oppriktig undersøkt om deres forklaring hviler på et fast grunnlag som tåler en nærmere gransking?
Det er nødvendig å få tilfredsstillende svar
Det å trekke en klar slutning med hensyn til om Gud er til eller ikke, er noe mer enn bare å avgjøre hvem som har rett, og hvem som tar feil. Det er en avgjørelse som kan ha en dyptgående virkning på et menneskes liv. Det er en avgjørende faktor når det gjelder å få tilfredsstillende svar på spørsmål om hva som er meningen med livet.
La oss undersøke to «beviser» som ofte blir framholdt av dem som skal forklare hvorfor de ikke tror at Gud er til.
Da romalderen fikk sin begynnelse, for mer enn to tiår siden, gjengav The New York Times følgende uttalelse fra et program i Moskva radio: «Det faktum at satellitter og raketter ikke har oppdaget den Høyeste, engler eller noe slikt, motbeviser de religiøse forestillinger og styrker den oppfatning at det ikke finnes noen Gud.»
Anser du dette for å være et bevis? Hvis du gjør det, er du da villig til å godta alle følgene av en slik måte å argumentere på?
Ved hjelp av veldige teleskoper har menneskene kunnet se stadig lenger ut i universet. La oss forminske dette til dimensjoner som vi kan fatte. Forestill deg jorden på størrelse med et eple. Ut fra en slik målestokk vil det synlige univers være 4,7 milliarder kilometer i diameter. Og hvor langt har så bemannede og ubemannede sonder og romskip vært i stand til å bevege seg bort fra dette «eplet»? De befinner seg fortsatt inne i eplekassen!
Men uansett hvor langt menneskene kommer til å våge seg ut i verdensrommet med sine romskip, vil de aldri kunne regne med å få se Gud, verken med sitt bokstavelige øye eller med sine menneskelagde kameraer. De uttaler seg som om Gud skulle være et menneske av kjøtt og blod, men Bibelen sier: «Gud er ånd.» — Johannes 4: 24.
Det er faktisk slik at ting som er forårsaket av krefter som er usynlige for det menneskelige øye, skjer omkring oss hele tiden. Samtidig med at du tenker på det du nå leser, foregår det innviklede prosesser i de over ti milliarder nervecellene i hjernen din. Ved hjelp av avansert teknologi kan en måle hjernens elektriske bølger, ja, en kan til og med få dem anskueliggjort for det menneskelige øye ved å projisere dem på en skjerm eller et stykke papir. Men HVA du tenker, kan ikke gjøres synlig. Hvert ord du sier, hver bevegelse du foretar deg, er et resultat av en prosess som er usynlig for det menneskelige øye. Hva ville ut fra denne iakttagelse bli de logiske følger av å holde fast på prinsippet «Jeg tror bare på det jeg kan se»?
Men mange sier:
Schweizerische Akademiker- und Studentenzeitung (en sveitsisk avis for akademikere og studenter) inneholdt en tankevekkende artikkel om evolusjonsteorien. Den sa under overskriften «Kan orden bli til ved en tilfeldighet?»: «Det å arrangere et bibliotek eller en frimerkesamling på en ordnet måte krever en plan, et mål av intelligens og en viss grad av anstrengelse. Hvis vi med lukkede øyne bare kastet alt sammen inn i et rom og håpet at en tilfeldighet ville ’ordne tingene’ for oss, ville vi snart oppdage at det ikke er på den måten at orden blir til. Uten vår stadige oppmerksomhet kan faktisk tingene lett komme i uorden igjen, som når barn finner fram ting og setter dem tilbake på de gale stedene, eller som når et plutselig vindkast ’arrangerer’ vår frimerkesamling. Det vi erfarer hver dag, lærer oss at orden ikke blir til ved en tilfeldighet. . . . På grunn av at det finnes orden, kan vi på den annen side trekke den slutning at en intelligens har vært i virksomhet. Et godt arrangert bibliotek vitner for eksempel om at det finnes en god bibliotekar. Det samme får i prinsippet sin anvendelse på enhver form for orden.»
Se på hjernen som et eksempel. Tenk på de utrolige ting som menneskehjernen kan utrette med språket. Ved hjelp av bare 20 til 30 forskjellige bokstaver (som de fleste alfabeter som ikke gjør bruk av bilder, består av) er vår hjerne i stand til å forme en endeløs rekke av ord og uttrykk og finne ut av de forskjellige tanker som de skal overbringe. Noen språk har flere hundre tusen ord. Dessuten blir stadig nye ord og ordkombinasjoner dannet. Alt dette blir gjort med bare disse få bokstavene i alfabetet. En hjerne som er oppøvd til å komponere musikk, kan gjøre noe lignende. Hvem kan telle alle de forskjellige melodier som er blitt komponert ved hjelp av bare sju grunntoner, som det musikalske alfabetet består av?
Når det gjelder andre forunderlige funksjoner som er knyttet til menneskehjernen, taler et oppslagsverk om at den har «ti milliarder nerveceller, og hver av disse kan danne forbindelser med helt opptil 25 000 andre nerveceller. Tallet på sammenkoblinger er så høyt at det gjør selv astronomer forbløffet — og astronomer er vant til å beskjeftige seg med astronomiske tall». Den tyske publikasjonen Architektur der Schöpfung (Skapelsens arkitektur) tilføyer: «Forskere som befatter seg med den kapasitet menneskehjernen har, har sammenlignet den med virksomheten til flere tusen av større byers telefonsentrer som arbeider med full styrke. . . . Det er blitt anslått at i løpet av en levetid på 70 år kan menneskene ved hjelp av sin hukommelse lagre så mange som 15 billioner individuelle erfaringer.»
Harmonerer disse kjensgjerningene med den påstand at «alt er blitt til ved en tilfeldighet, uten Gud»? Eller er de mer i samsvar med den bibelske uttalelsen som går ut på at «et hus må jo alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt»? — Hebreerne 3: 4.
Det er forstandig å treffe en avgjørelse
Hans-Jochen Vogel, lederen for opposisjonen i nasjonalforsamlingen i Forbundsrepublikken Tyskland, sa i 1981: «Jeg tror at flere og flere mennesker blir grepet av frykt for at de nåværende forhold plutselig kan ta en vending til det verre, ja, at endog katastrofer som er voldsommere enn hva man tidligere har opplevd, ikke lenger er umulige. Og temmelig mange anser en utvikling av tingene i denne retning for å være uavvendelig og så uunngåelig som et skred som allerede er i gang og får stadig større fart der det styrter ned mot dalbunnen.» Er dette alt det som framtiden har å by deg?
Mennesker som er overbevist om at Gud er til, og som omhyggelig studerer hans Ord, er ikke i tvil om at Gud påvirker tingene på en positiv måte. Ut fra sitt studium av Bibelen ser de at de mennesker som legger tro for dagen, til tross for de forhold som nå rår i verden, har en strålende framtid foran seg.
I betraktning av hva dette kan bety for ditt liv, vil vi, hvis du tviler på at Gud er til, oppfordre deg til å stille deg selv følgende spørsmål: Hvilke grunner har jeg for det? Prøv å skrive dem ned. Hvor mange har du? Hvor overbevisende er de?
Vil det ikke være på høy tid å stille det motsatte spørsmålet: Hvilke beviser foreligger for at det finnes en Gud?
[Uthevet tekst på side 9]
«Jeg tror bare på det jeg kan se, og jeg har aldri sett Gud»
[Uthevet tekst på side 10]
«Alt er blitt til ved en tilfeldighet, uten Gud»
[Bilder på side 11]
Orden krever intelligens, noe et systematisk ordnet bibliotek viser
Tenk på den variasjon av musikk en kan komponere ved hjelp av bare noen få grunntoner