Ny definisjon av begrepet «foreldre»?

KAN begrepet «foreldre» defineres på en ny måte? Følgende overskrift til en artikkel i The New York Times antyder det: «Ny definisjon av begrepet foreldre på grunn av nye forplantningsmetoder». En gang var det bare én måte å få barn på, men den moderne bioteknikk har skapt variasjoner som medfører foruroligende problemer.

Hva går de «nye forplantningsmetoder» ut på? Avisen nevner disse fem: 1) Kvinnen blir kunstig befruktet (enten med ektemannens sæd eller med sæd fra en sædgiver). 2) Overføring av embryoet. Hvis en kvinne ikke er i stand til å produsere levedyktige egg, kan en annen kvinne bli befruktet med ektemannens sæd. Det befruktede egget kan deretter tas ut av denne kvinnen og bli implantert i den ufruktbare kvinnens livmor. 3) Prøverørsmetoden. En eggcelle fra kvinnen tas ut og befruktes i et laboratorium med ektemannens sæd og blir deretter implantert i kvinnens livmor. 4) Surrogatmor. Hvis en kvinne ikke er i stand til å gjennomføre et svangerskap, kan en annen kvinne bli kunstig befruktet med ektemannens sæd og føde barnet for dem. 5) Frossent materiale. Sæd, eggceller og embryoer kan fryses ned og lagres for senere å bli brukt på en av de ovenfor nevnte måtene.

Hensikten med disse nye metodene å få barn på er å hjelpe ektepar når enten mannen eller kvinnen er ufruktbar. De juridiske problemene som oppstår når slike metoder blir anvendt, ble drøftet på en konferanse i Cambridge i Massachusetts i USA. På denne konferansen ble det blant annet drøftet følgende spørsmål: Hvilken status har et embryo i laboratoriet før det blir implantert? Hva skal gjøres med frosne embryoer hvis begge ektefellene som denne stammer fra, dør? Det ble også nevnt at «på det nåværende tidspunkt finnes det ingen bestemmelser i loven [i De forente stater] som hindrer igangsetting av ’handel med dypfrosne embryoer’, det vil si kommersielt salg av genetisk materiale».

I forbindelse med den omstridte ordningen med surrogatmødre oppstod det spesielt vanskelige spørsmål. Selger en surrogatmor, som er betalt for å bære fram barnet, sitt barn? Hvis verken ekteparet eller surrogatmoren ønsker å beholde barnet — kanskje fordi det blir født med et handikap — hvem er så ansvarlig for det? Sett at en surrogatmor ønsker å beholde barnet etter at det er født, hva da? Hvilke rettigheter har det ekteparet som bestilte barnet?

I en tid da, som dr. George J. Annas sa, sex uten formering øker og formering uten sex er mulig, oppstår det virkelig kompliserte moralske og juridiske spørsmål.