Vi betrakter verden
Spedbarn overlever jordskjelv
I september i fjor rystet grunnen under Mexico City i et jordskjelv som ifølge de første beregningene etterlot seg over 5000 døde og 8000 sårede. Utallige, sjokkerte overlevende vandret planløst omkring i gatene. Men utrolig nok overlevde en del spedbarn som lå begravd i betongmassene — de var fortsatt i live etter å ha ligget en uke i ruinene av et stort sykehus i Mexico City. Hvordan kunne det være mulig?
Spesialister i barnesykdommer nevner den ekstra reserve av kroppsvæsker som nyfødte barn har, og deres evne til å tåle stress. Fullbårne spedbarn «har et overskudd av kroppsvæsker som på en naturlig måte beskytter dem mot uttørking,» heter det i The New York Times. På grunn av fødselsprosessen har de nyfødte dessuten en ekstra strøm av adrenalin, som kan ha hjulpet «kroppen deres til å overvinne det sjokket de ble utsatt for da de ble begravd i ruinene og ikke fikk mer næring,» heter det videre i artikkelen. Dessuten finnes det «fosterhemoglobin» i nyfødtes blod. Dette hjelper dem til å klare seg med mindre oksygen en tid etter fødselen. «Det er forbløffende,» sa dr. T. Berry Brazelton ved Harvard medisinske fakultet i USA om de overlevende spedbarna i Mexico City, «men spedbarn er ganske enkelt utrustet til å klare stress.»
Ny japansk bibel
Selskapet Vakttårnet har utgitt en ny referansebibel på moderne japansk. «Den første i sitt slag,» heter det i den japanske avisen Asahi Evening News. Avisen kaller denne bibelutgaven «en velsignelse for alle som søker nøyaktighet i oversettelse», og tilføyer at den «er lett å lese». I artikkelen blir det også nevnt at «dette nye verket har 11 400 fotnoter som inneholder alternative tekstgjengivelser, noe som gjør denne nye referansebibelen til en oversettelse med flere forskjellige gjengivelser. Den har 125 000 marginalhenvisninger til andre skriftsteder som viser den omfattende harmonien i de 66 bøkene». Referansebibelen ble presentert for en skare på 28 564 Jehovas vitner som var samlet på Yokohama stadion den 19. mai i fjor. Ved hjelp av telefonforbindelse med 30 andre stevnesteder over hele Japan kom det samlede antall til stede opp i 174 959.
«Foss» i havdypet
Vitenskapsmenn fra den australske marinens forskningslaboratorier har i havdypet utenfor Tasmanias kyst oppdaget en «foss» som er 12 ganger høyere enn Niagarafallene og seks ganger høyere enn Victoriafallene. «Fossen» er 600 meter høy, ifølge The Evening Post i Wellington i New Zealand. I det samme området har forskerne også oppdaget en 2000 meter høy dyphavsvulkan. Toppen av denne vulkanen ligger 2,4 kilometer under havoverflaten.
48 millioner narkomaner
Til tross for de anstrengelser som nasjonale og internasjonale organisasjoner gjør seg for å stanse narkotikamisbruket, fortsetter denne det 20. århundres plage å spre seg over hele jorden, ble det sagt på en antinarkotikakonferanse som De forente nasjoner arrangerte i Wien. Det er blitt anslått at det finnes minst 48 millioner narkomaner. Av disse, sies det i den italienske avisen Corriere della Sera, «bruker omkring 38 millioner cannabis, omkring to millioner bruker opium, og et uvisst antall, men sikkert ’flere millioner’, er offer for kokain, mens omkring 700 000 regelmessig bruker heroin».
Gjennombrudd for astronomien
Hvis du langsomt roterer en bolle med væske i, vil du se at det dannes en fordypning på overflaten av væsken. Forskere ved Arizona universitet benytter nå dette prinsippet når de skal forme smeltet glass og lage slike parabolspeil som astronomene bruker. Ved hjelp av en ovn som roterer fra åtte til 15 ganger i minuttet, har de fremstilt et 80 centimeter glasslinseemne. «Når glasset er avkjølt, kreves det bare en brøkdel av den sliping og polering som tidligere var nødvendig,» melder bladet Sky & Telescope. Økonomien er en annen viktig faktor. Det er bare en liten del av råmaterialet som går tapt under operasjonen. Den roterende ovnen er «et stort skritt i retning av å fremstille kjempemessige teleskoper på jorden eller i verdensrommet,» heter det i rapporten.
Er fødselsdagsselskaper kristne?
Ifølge Horst Fuhrmann, som er professor i middelalderhistorie ved universitetet i Regensburg i Vest-Tyskland, var det slik blant hedninger at «fødselsdager ble feiret til ære for ens skytsengel eller skytsgud. Deres alter ble smykket med blomster og kranser, det ble frembåret offer til festens gud, og venner frembar gratulasjoner og hadde med seg gaver». Professor Fuhrmann sier videre i avisen Süddeutsche Zeitung: «Fødselsdagsselskaper som ble holdt til ære for keiseren, inntok en fremtredende plass. Det ble holdt parader, offentlige banketter, sirkusforestillinger og jakt på dyr: skuespill som var avskyelige for de kristne.» Derfor, sier Fuhrmann, «ville de kristne ikke feire fødselsdager».
Oppfører seg bedre fastspent
Barn i bil oppfører seg bedre når de sitter fastspent, hevder det amerikanske barnelegeakademi. Ifølge deres publikasjon viser en universitetsundersøkelse at når barna ikke var fastspent, «satt de urolig på setene, reiste seg, klaget, sloss og tok tak i rattet. Men når de satt fastspent i sikkerhetsstoler, var det 95 prosent færre tilfelle av dårlig oppførsel». Når barna sitter fastspent, blir foreldrene dessuten mindre distrahert og irritert, slik at de kan konsentrere seg mer om kjøringen.
Nytt om tobakk
NIKOTIN — STERK GIFT. Hvilken gift er en av de eldste, den mest anvendte og i samme mengder sterkere og mer vanedannende enn kokain? Det er nikotin. Ifølge Jack Henningfield, en vitenskapsmann ved et institutt for forskning av narkotikamisbruk i Baltimore i USA, er den følelsen av opprømthet (eufori) som nikotin gir, av samme slag som den morfin og kokain gir. I en nyhetsmelding sa Henningfield at nikotin «gjør noe biologisk i hjernen».
DØDELIGE UTÅNDINGER. Passiv tobakksrøyking, det å puste inn den røyken som røykere puster ut, dreper tusener av mennesker i året, ifølge uavhengige undersøkelser i England og Nord-Amerika. I et referat fra en konferanse som det britiske helsedepartement innkalte til, sier London-avisen Daily Telegraph: «Så mange som 5000 ikke-røykere dør hvert år som følge av at de puster inn andre menneskers sigarettrøyk.» Og James Repace, en forsker ved et statlig organ for miljøvern i USA, sa ved en føderal høring i Canada at tobakksrøyk på arbeidsplassen fører til at anslagsvis 5000 ikke-røykere i De forente stater og omkring 500 i Canada dør bare av lungekreft hvert år, ifølge Toronto-avisen The Globe and Mail. Avisen tilføyde: «Andre forskere anslår antall dødsfall som har tilknytning til tobakksrøyk på arbeidsplasser, til 50 000 hvert år i De forente stater og 5000 i Canada.»
IKKE-RØYKERE FORETREKKES. Et økende antall arbeidsgivere i De forente stater — for eksempel Grumman, Boeing og Goodyear — slutter seg til en kampanje mot røyking på arbeidsplassen. Hvorfor? «Det koster 1000 dollar mer pr. år å ansette en røyker enn å ansette en ikke-røyker, og det av mange årsaker,» sa Marvin Kristein, professor i økonomi ved statsuniversitetet i New York, ifølge et sitat i The New York Times. Det kan alt i alt bli ganske mange penger for disse store bedriftene. The New York Times sier for eksempel at «Boeing kommer til å spare ti millioner dollar i året når røykeforbudet blir iverksatt». Dette og andre faktorer fikk Goodyears styreformann, Robert Mercer, til å forutsi i fjor: «Vi vil komme til det punkt da det er en betingelse for å bli ansatt at en ikke røyker.»
RØYKERE FÅR MAGESÅR. Flere røykere enn ikke-røykere får magesår. Pasienter som røyker, helbredes også langsommere og får lettere tilbakefall. Det er tidsskriftet for den norske legeforening som opplyser dette på bakgrunn av flere norske og utenlandske undersøkelser. Forskningsresultater fra de siste årene viser at cirka 70 prosent av de norske magesårpasientene røyker daglig, mot bare 40 prosent av den sammenlignbare befolkningen. En annen undersøkelse viste at tre fjerdedeler av røykerne fikk tilbakefall, men bare halvparten av ikke-røykerne.
Svulster etter blodoverføring
Blodoverføringer kan forårsake svulster hos kreftpasienter, blir det antydet ifølge nye, men kontroversielle vitenskapelige undersøkelser. Ifølge rapporter som er blitt avlagt på årsmøtet til det amerikanske selskap til vitenskapens fremme, svekker blodoverføringer pasientens immunsystem og kan derved fremme en utvikling og en tilbakevending av svulster hos pasienter med lunge-, bryst-, tykktarms- og endetarmskreft. Dr. Neil Blumberg, som er spesialist på blodoverføringer, ved det medisinske senter ved Rochester universitet i New York, har undersøkt pasienter med tykktarms- og endetarmskreft. Resultatene av hans undersøkelse, som ble offentliggjort i British Medical Journal, viser at det var mer sannsynlig at pasienter som hadde fått blodoverføring, skulle få kreft igjen etter en operasjon, enn at pasienter som ikke hadde fått noen blodoverføring, skulle få det. «I vår spesielle gruppe pasienter var det en forbindelse som tydet på at blodoverføringer var en av de viktigste risikofaktorene,» sa dr. Blumberg ifølge en melding fra Associated Press.