Kan vi være sikker på at det finnes en Gud?
VI GÅR alle rundt med noe som er et enestående vitnesbyrd om at det finnes en Skaper. Vi bruker den hver dag, og likevel har vi lett for å ta den for gitt. Den veier bortimot halvannet kilo, er omtrent på størrelse med en grapefrukt, ligner litt på en valnøttkjerne og ligger beskyttet inne i kraniet. Ja, det er menneskehjernen vi snakker om.
Denne enkle beskrivelsen yter slett ikke dette mesterlig konstruerte organet full rettferdighet. Den franske nevrobiologen dr. Jean-Pierre Changeux beskrev det slik: «Menneskehjernen kan ses som en gigantisk ansamling av titalls milliarder sammenflettede, spindelvevlignende nevroner. Her lyner utallige elektriske impulser forbi, av og til videresendt ved hjelp av et rikt utvalg av kjemiske signaler. Dette apparatets anatomiske og kjemiske oppbygning er fantastisk komplisert.» — Neuronal Man.
Ifølge nevrologen dr. Richard M. Restak kan hver enkelt av hjernens bortimot 100 milliarder nevroner eller nerveceller «ha over 1000 synapser — kontaktpunkter mellom nervecellene. For noen celler i hjernebarken kan det dreie seg om nærmere 200 000 slike forbindelser».
Dr. Changeux regner med at det finnes «noe i nærheten av 600 millioner [synapser] pr. kubikkmillimeter». En kubikkmillimeter tilsvarer omtrent et lite knappenålshode. Hvor mange synapser eller forbindelsesspalter blir det da i hele hjernen? Dr. Restak svarer: «Det kan være mellom 10 billioner og 100 billioner synapser i hjernen, og hver av dem virker som en liten regnemaskin som teller de signalene som kommer inn i form av elektriske impulser.» Hva innebærer det? Som dr. Restak sier: «Det samlede antall forbindelser i hjernens gigantiske nettverk av nevroner er intet mindre enn astronomisk.»
Hvordan blir informasjonene overført?
Men dette er slett ikke alt. Nevronene i hjernen står i forbindelse med hverandre via noen forgrenede fibrer som kalles dendritter. Dr. Restak sier: «Man har anslått den samlede lengden av dendrittene i menneskehjernen til flere hundre tusen kilometer.» Og alt dette får plass i den kompakte hjernen inne i hodeskallen din!
Men hvordan blir informasjonen overført gjennom hjernens fantastiske univers? Hvordan blir det bygd bro over de 25 milliondels millimeter brede synapsespaltene mellom cellene? Jo, ved at en elektrisk impuls «ganske enkelt» blir gjort om til et kjemisk signal, en såkalt nevrotransmitter, som bygger bro over spalten. Det finnes flere titalls forskjellige kjemiske forbindelser som virker som nevrotransmittere, og flere av dem «spiller også helt andre roller andre steder i organismen». — Neuronal Man.
Stopp opp og tenk over det du nettopp har lest. Kan noe som er så komplisert, og som får plass i et så lite rom som kraniet, virkelig være et resultat av blinde krefters spill eller av en tilfeldig prøve-og-feile-prosess? Eller er det et storslått produkt av en Skaper?
«Det mest forunderlige fenomen»
Det er menneskehjernen som er årsak til den gapende kløften som finnes mellom selv det mest intelligente dyr og et gjennomsnittsmenneske. Som biologiprofessorene dr. Ornstein og dr. Thompson skrev i The Amazing Brain: «Menneskehjernens evne til å lære — til å lagre og huske opplysninger — er det mest forunderlige fenomen i det biologiske univers. Alt det som gjør at vi er mennesker — språk, tankevirksomhet, kunnskap, kultur — er et resultat av denne usedvanlige evnen.»
Hvis dette lille gløttet inn i hjernen fyller deg med undring, burde du ikke da i det minste tenke over muligheten for at det kan stå en intelligent Konstruktør og Skaper bak dette kompliserte organet? Bibelskribenten Paulus, som også var lovlærd, resonnerte på denne måten: «Det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem . . . For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» — Romerne 1: 19, 20.
Miraklet i livmoren
La oss se litt på et spørsmål som kanskje er enda mer fengslende: Hvordan utviklet den kompliserte hjernen seg fra én enkelt befruktet celle i livmoren? Evolusjonisten dr. Restak sier: «Noen svarer kjapt at alt sammen er genetisk programmert, og glemmer for et øyeblikk at uttrykket program er meningsløst hvis det ikke finnes noen programmerer.» Men ettersom evolusjonistene vanligvis ikke tror at det finnes noen overmenneskelig «programmerer», leter de etter en annen forklaring. Hva finner vi så når vi studerer hjernens utvikling fra denne ørlille, befruktede eggcellen i livmoren?
Dr. Restak sier: «Det finnes ikke noe som minner noe særlig om en hjerne, i et menneskelig embryo før det er omkring tre uker gammelt. [Da er det snaut seks millimeter langt.] Deretter begynner hjernen og resten av sentralnervesystemet å utvikle seg fra et lag av celler som omgir embryoet.» Det er lett nok å si dette, men husk at det hele begynte med bare én befruktet celle. Denne ene cellen setter så i gang en formidabel rekke av multiplikasjoner som fortsetter i ni måneder med en hastighet på 250 000 nye nevroner pr. minutt, helt til en fullendt menneskehjerne med opptil 100 milliarder celler er dannet.
Det er ikke rart at enkelte forskere blir ærbødige når de studerer hjernen. Nevrologen dr. Miles Herkenham sier: «Vi vil alltid ha noe å undre oss over, noe som overrasker oss, noe å være ærbødig overfor . . . Menneskehjernen er rett og slett det mest fantastiske organ i det kjente univers.»
Denne ærbødigheten bør få oss til å anerkjenne den overlegne intelligens som står bak menneskehjernen, det uforlignelige sinn som står bak menneskesinnet. Som Skaperen selv har sagt: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier . . . Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.» — Jesaja 55: 8, 9.
Tusenvis av indisier
Det er ikke tall på alle de tingene som viser at det må være noe mye mer enn blinde tilfeldigheter som er opphav til det kolossalt varierte og kompliserte livet på jorden. De innebygde trekk- og vandreinstinktene hos fugler og fisker er for eksempel noe som forbløffer forskerne. Hvor kommer denne instinktive evnen fra?
I The New York Times stod det nylig: «Hver høst flyr millioner av storker, pelikaner, musvåker, ørner og andre store fugler fra Europa til Vest-Asia og Afrika over Israel idet de følger den korteste veien rundt Middelhavet.» Hvorfor flyr de ikke bare tvers over Middelhavet? Det sies videre: «Til forskjell fra de mindre fuglene som kan fly over havet på en dag, må de større og tyngre fuglene stige oppover i søyler av varm luft som danner seg over land. . . . Fuglene flyr så i glideflukt fra toppen av én varm oppvind til bunnen av den neste og gjentar denne prosessen hele veien ned til Afrika og tilbake igjen.» Og dette klarer de uten kart og kompass og ofte også uten å ha gjort det før!
Det er også imponerende hvor presist trekkene foregår. Samme sted leser vi: «Hver art kom så å si på samme tid og gjennom den samme luftkorridoren hvert år. Vepsevåkene begynte for eksempel å fly inn over Israel 4. september 1984 og 4. september 1985, i et antall av anslagsvis 220 000 på to dager.» Hvem programmerte denne instinktive evnen i disse fuglenes gener? Ingen? Eller var det en intelligent Skaper?a
En stor hindring for troen på Gud
Når det altså er så mange indisiebeviser for at det finnes en intelligent Skaper, hvordan kan det da ha seg at så mange oppriktige og velutdannede mennesker likevel ikke tror på Gud? Det kan være flere faktorer som har hatt innvirkning på deres tankegang.
Religionssamfunnene har opp gjennom tiden fremstilt Gud som en mystisk treenighet som sender sjeler til et brennende helvete hvor de blir torturert i all evighet. Mange religionssamfunn har også holdt fram et forvrengt bilde av Skaperen ved å fremstille ham som en egoistisk Gud som lar våre kjære dø for at han skal kunne befolke himmelen. Andre har merket seg hvor ofte religionssamfunnene forkynner én ting og gjør noe helt annet. Det er ikke rart at mange har vendt seg bort fra Gud.
Enda en grunn til at mange tviler på Guds eksistens, er alle lidelsene på jorden. Hvordan kan en rettferdig Gud ha tillatt så mye lidelse opp gjennom historien? Hvorfor gjør han ikke slutt på krig og lidelser hvis han er allmektig?
[Fotnote]
a Se Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?, en 256-siders illustrert bok utgitt i 1985 av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Der finner du flere detaljerte opplysninger om livets opprinnelse.
[Illustrasjone/bilde på side 5]
(Se den trykte publikasjonen)
Hjernen har opptil 100 milliarder slike nevroner og tusenvis av kilometer med dendritter og billioner av synapser
— Dendritt
— Synapse
— Axon
«Menneskehjernens evne til å lære . . . er det mest forunderlige fenomen i det biologiske univers.» — The Amazing Brain
[Bilde på side 6]
I løpet av ni måneder blir én befruktet celle til et spedbarn med en hjerne som har opptil 100 milliarder celler
[Bilde på side 7]
Trekk- og vandreinstinktet er et annet vitnesbyrd om at det står en høyere intelligens bak skaperverket
Stork