Din framtid — står den skrevet i stjernene?

En oktobermorgen i oldtidsbyen Babylon står en prest på toppen av en ziggurat og skuer ut mot horisonten. Der, i øst, ser han et viktig tegn! Stjernebildet Skorpionen kommer en kort stund til syne før det langsomt blir borte når det begynner å lysne av dag.

FOR de overtroiske babylonerne var dette av største betydning. Deres stjernekikkere hadde lenge lagt merke til at stjernene i en bestemt konstellasjon lignet en skorpion med en lang, krom hale. Derfor kalte de den girtab eller Skorpionen. Ja, de forestilte seg faktisk at denne gruppen av stjerner hadde en skorpions særtrekk. Siden skorpionen er et nattdyr, kunne stjernebildet Skorpionen være et passende symbol på mørket. Når den viste seg en kort stund ved daggry i oktober måned, var det et tegn på at vinteren nærmet seg.

I sin bok The Truth About Astrology forklarer dr. Michel Gauquelin dette ytterligere: «De projiserte den jordiske skorpionen på himmelen, og det ble så antatt at dette innvirket på dem som ble født under dette stjernebildet. Den slags astrologisk inversjon foregår den dag i dag. Lærebøker i vår tid hevder at når solen beveger seg inn i Skorpionens tegn i fødselsøyeblikket, blir den nyfødte preget av noen av de trekk som kjennetegner en skorpion — et farlig, aggressivt og modig insekt [edderkoppdyr] med en fryktinngytende giftbrodd.»

Er det vitenskapelig?

Nå står ikke lenger solen opp i Skorpionens tegn i oktober. I århundrenes løp har jordens stilling i forhold til stjernebildene gradvis forandret seg. Nå går solen i oktober i stedet inn i stjernebildet Vekten, som det hevdes overfører slike egenskaper som sjarm og utvungenhet. Dette er noe ganske annet enn Skorpionen.

Astrologer i Østen har holdt seg à jour med disse forandringene på stjernehimmelen, men de fleste av deres vestlige kolleger har ikke det. Derfor baserer disse sine forutsigelser på en fremstilling av himmelen som er om lag 2000 år gammel. Angående dette sier dr. H. J. Eysenck og dr. D. K. B. Nias: «Hvis vestlige astrologer har rett i en bestemt tolkning, tar østlige astrologer feil og omvendt. Likevel hevder begge parter at de oppnår svært gode resultater.»

Bare dette skaper stor tvil om astrologiens pålitelighet. Det gjør også en undersøkelse som ble foretatt av en psykolog. Han undersøkte skilsmissestatistikken i forbindelse med 3456 ektepar. Hadde foreneligheten av ektefellenes stjernetegn noen betydning for hvorvidt deres ekteskap ble vellykket eller mislykket? Tidsskriftet Science 84 sier: «Personer med uforenelige tegn giftet seg — og skilte seg — like ofte som personer med forenelige tegn.»

Astrologer imøtegår dette ved å si at soltegnet i seg selv har liten betydning, og at det må ses i sammenheng med planetenes påvirkning. Men dette skaper også problemer, for babylonerne trodde bare på påvirkning fra fem planetguder — Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. Teleskopet har imidlertid påvist tre til — Uranus, Neptun og Pluto. Dette har forårsaket forvirring blant astrologer. Louis MacNeice skriver i sin bok Astrology: «Enkelte astrologer brukte disse nyoppdagede planetene som unnskyldning for sine forgjengeres unøyaktigheter, men andre . . . hevdet at de ikke kunne påvirke mennesker, siden de ikke kan ses med det blotte øye.» De fleste østlige astrologer overser derfor de fjerneste planetene. Vestlige astrologer tillegger dem imidlertid stor betydning.

Det tidspunkt som blir valgt som grunnlag for et horoskop, reiser også spørsmål. De fleste astrologer bruker fødselsøyeblikket. Men de genetiske lover viser at arvelige egenskaper overføres til avkommet ved unnfangelsen, ikke ved fødselen. Boken Astrology: Science or Superstition? sier om oldtidsastrologen Ptolemaios at han «pent og pyntelig gikk utenom dette ved å hevde at fødselen forekommer under det samme stjernebildet som gjorde seg gjeldende under unnfangelsen, selv om det i virkeligheten ikke er noen grunn i det hele tatt til å anta dette».

Vitenskapsmenn reagerer

Mange vitenskapsmenn er derfor blitt bekymret på grunn av den økende anerkjennelse astrologi har fått. I 1975 offentliggjorde en hel del vitenskapsmenn, deriblant 19 nobelprisvinnere, et manifest med denne overskriften: «Innvendinger mot astrologi — en erklæring fra 192 ledende vitenskapsmenn.» Denne erklæringen sa blant annet:

«I gammel tid så folk . . . på himmellegemene som gudenes bolig eller tegn og satte dem derfor i nær forbindelse med begivenheter her på jorden. De hadde ingen begreper om de enorme avstandene fra jorden til planetene og stjernene. I og med at vi nå kan regne ut og har regnet ut disse avstandene, forstår vi hvor uendelig små virkninger gravitasjonskraften og andre krefter fra de fjerne planetene og de langt fjernere stjernene øver. Det er rett og slett feilaktig å forestille seg at de kreftene som kommer fra stjerner og planeter i fødselsøyeblikket, på noen som helst måte kan forme vår framtid.»

Det er interessant å merke seg at det var ett folk i gammel tid som ikke trengte den moderne vitenskap for å forklare at astrologien tok feil. For over 2500 år siden sa Jehova Gud til Israels nasjon: «Ikke lær nasjonenes vei, og ikke frykt himmelens tegn fordi nasjonene frykter for dem; for nasjonenes skikker er overtro.» (Jeremia 10: 2, 3, Byingtons overs.) Eller som New World Translation uttrykker det: «Himmelens tegn . . . er bare et pust.» Astrologiske tegn er med andre ord like lite håndgripelige som et pust.

’Men spiller det noen rolle om astrologi er uvitenskapelig?’ sier enkelte. ’Kan ikke astrologi bare betraktes som harmløs moro?’

[Uthevet tekst på side 5]

«Lærebøker i vår tid hevder at når solen beveger seg inn i Skorpionens tegn i fødselsøyeblikket, blir den nyfødte preget av noen av de trekk som kjennetegner en skorpion — et farlig, aggressivt og modig insekt med en fryktinngytende giftbrodd»

[Ramme på side 5]

Hvor langt unna er stjernene?

Stjernekikkere i gammel tid trodde at stjernene måtte være svært nær jorden — høyst noen få kilometer unna — for å kunne øve det de forestilte seg var en kraftig innflytelse på menneskene. Men da kikkerten ble oppfunnet, ble det klart at dette neppe kunne være tilfellet. For til og med når stjernene blir betraktet gjennom et kraftig teleskop, er de bare noen bitte små prikker av lys.

Men i 1830-årene utviklet den tyske astronomen Friedrich Bessel en metode til å regne ut nøyaktig hvor langt unna noen av disse stjernene er. Ved å gjøre bruk av enkel trigonometri klarte han å regne ut at stjernen 61 Cygni var over ti lysår unna. (Lyset tilbakelegger 300 000 kilometer i sekundet.) Og 61 Cygni er en av de nærmeste stjernene!

Selv om stjernene i en konstellasjon ser ut til å være i nærheten av hverandre, kan de derfor være hundrevis av lysår fra hverandre. Boken Astrology: Science or Superstition? sier: «Det er bare tilfeldig at de sett fra jorden ser ut til å tilhøre én og samme gruppe.» Derfor kan vi spørre: Synes du det virker fornuftig å tro at et slikt stjernebilde som Skorpionen kan påvirke ditt liv?

[Bilde på side 4]

Babylonsk stele med stjernebildet Skorpionen; fra et av nasjonalmuseene i Frankrike