Terrorismen — kan noen føle seg trygge?
BOMBEATTENTATER, snikmord, flykapringer — slike ting hører vi om nesten daglig. Og mange steder i verden virker det høyst utrygt å oppholde seg. William J. Casey, sjefen for CIA, den sentrale etterretningsorganisasjonen i USA, sier: «Terrorismen er blitt en ubarmhjertig krig uten grenser.»
Så sent som i 1971 var det i høyden 20—25 personer i året som ble drept under terroristangrep. Innen 1983 hadde tallet steget til over 10 000 om året! «Terrorismen griper nesten like hurtig om seg som AIDS,» skrev Jeane Kirkpatrick, tidligere amerikansk FN-ambassadør.
Og denne formen for vold har ført til at historiens gang har tatt en barbarisk vending. «Historikerne liker å sette navn på forskjellige epoker,» sier The Wall Street Journal og nevner eksempler: «Troens tidsalder og fornuftens tidsalder.» Men bladet konkluderer: «Vår tidsalder må kalles terrorismens tidsalder, for vi har ikke lenger å gjøre med enkeltstående handlinger som blir begått av banditter eller sinnsforvirrede drapsmenn; dem har vi alltid hatt. Det vi nå opplever, er et opprør mot hele det ordnede samfunn, en krig mot selve sivilisasjonen.»
Mange føler seg spesielt truet når de er ute på reise, og det har de god grunn til. Den 23. juni i fjor styrtet et fly fra det indiske flyselskapet Air-India i sjøen utenfor Irland etter en eksplosjon om bord. Alle de 329 passasjerene omkom, deriblant 83 barn. Man antar at terrorister hadde plassert en bombe om bord i flyet i Toronto i Canada, hvor flyet kom fra.
Bare noen få dager tidligere ble et TWA-fly kapret på vei fra Aten til Roma. Det var den tredje kapringen i dette området i løpet av tre dager og den mest dramatiske. De amerikanske gislene var med i det som bladet Time betegnet som «verdens første fjernsynsoverførte spenningsfilm regissert av terrorister».
Forferdet over at et av gislene fra det kaprede TWA-flyet ble skutt og drept, og over utsiktene til at flere skulle bli drept, sa president Reagan: «Jeg er like fortvilt som alle andre. Jeg har hamret løs på veggene med knyttnevene selv når jeg har vært alene, på grunn av dette.»
Til slutt ble det truffet en overenskomst, og gislene ble frigitt. Men CIA-sjefen, Casey, sa: «Kapringen av TWA-flyet var bare begynnelsen.»
Og det fikk han rett i. Allerede før de amerikanske gislene var blitt frigitt, eksploderte en bombe på den internasjonale flyplassen i Frankfurt. Tre personer som tilfeldigvis befant seg i nærheten, ble drept, og en rekke andre ble skadet.
I oktober 1985 ble det italienske skipet «Achille Lauro» kapret av terrorister under et cruise i Middelhavet. Fire dager med skrekk og fortvilelse fulgte. Før det hele var over, hadde terroristene drept et amerikansk gissel.
Kapringen av et fly fra EgyptAir i november endte med en hittil uovertruffen katastrofe. Kaprerne skjøt den ene passasjeren etter den andre med kaldt blod og truet med å fortsette henrettelsene helt til deres krav om påfyll av mer drivstoff ble etterkommet. Da egyptiske kommandosoldater stormet flyet, ble de fleste av passasjerene drept. Alt i alt var det 60 som omkom, og 27 som ble skadet. Du kan lese en av de overlevendes egen beretning, som begynner på neste side.
Like etter jul ble flyplasser i Roma og Wien angrepet av terrorister, som massakrerte 19 og såret over 110 andre. Og slik fortsetter det. Når én terrorhandling ikke lenger er førstesidestoff, finner det sted en ny. Terroristene slår til et eller annet sted nesten daglig.
Etter å ha omtalt et bombeattentat i Frankrike skrev The New York Times for 6. februar: «Det var det tredje tilfellet i et sterkt trafikkert område i Paris på tre dager, og det viste at byens best kjente og mest trafikkerte forretningsstrøk er blitt gjenstand for en terrorkampanje rettet mot tilfeldige mål.»
Fryktens virkninger
Hvor stor frykt terrorismen har frembrakt, kan illustreres med det som skjedde da «Achille Lauro» fikk en bombetrusel under et senere cruise. I panikk kastet mannskapet over bord kasser som inneholdt nytt utstyr til hasardspill til en verdi av en million dollar, av frykt for at en av dem kunne inneholde en bombe. Meldingen om bomben viste seg å være falsk.
Mange flyplasser er blitt de rene militærleirer. På slike flyplasser som Ben Gurion-flyplassen i Israel blir bagasjen undersøkt stykke for stykke. Da en kontrollør der stod og fingret mistenksomt med en tannpastatube, sa en av de reisende halvt for spøk: «Hvis du klemmer ut innholdet, blir det ikke så lett å få det inn igjen.» Ingen tiltak kan garantere 100 prosents sikkerhet.
«På det nåværende tidspunkt ser det ikke ut til at det finnes noen flyplass som er helt trygg,» sier Michael Barron, som arbeider ved et amerikansk reisebyrå. «Du betaler selv og reiser på eget ansvar.»
Tusener har forandret sine reiseplaner på grunn av frykt for terrorisme. Minst 850 000 amerikanere skal ha avbestilt utenlandsreiser i fjor sommer etter en stor flykapring. En representant for et reisebyrå i New York sa nylig: «Ikke engang reisebyråenes folk her vil reise til Europa akkurat nå,» enda, som han tilføyde, «vi kan reise gratis».
Situasjonen er alvorlig. På et orienteringsmøte med en amerikansk senatskomité sa CIA-sjefen, Casey: «Vi befinner oss midt oppi en krig som har kommet i gang uten krigserklæring.» Men problemet er å vite hvem fienden er. Det kan være den passasjeren som sitter ved siden av deg på flyet.
Lurer du på hvordan det er å bli holdt som gissel av desperate flykaprere? Da kan du lese den beretningen som følger. Den er fortalt av Elias Rousseas, som overlevde kapringen av EgyptAir Flight 648.
[Bilde på side 4]
Massakren på flyplassen i Roma
[Rettigheter]
AGI photo, Roma
[Bilderettigheter på side 3]
Reuters/Bettmann Newsphotos