Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g86 8.7. s. 15–17
  • Hvordan kan jeg slutte med narkotika?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Hvordan kan jeg slutte med narkotika?
  • Våkn opp! – 1986
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Følelsesmessig restitusjon
  • Et mer meningsfylt forhold
  • Å finne «noe bedre»
  • Kan krigen mot narkotika bli vunnet?
    Våkn opp! – 1999
  • Hvorfor de begynner å bruke narkotika
    Våkn opp! – 1974
  • Vær et kar til ære
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1973
  • Beskytt din familie mot narkotikamisbruk
    Våkn opp! – 1970
Se mer
Våkn opp! – 1986
g86 8.7. s. 15–17

De unge spør . . .

Hvordan kan jeg slutte med narkotika?

Spørsmålet om hvordan man kan slutte med narkotika, blir mer og mer aktuelt etter hvert som stadig flere ungdommer begynner med stoff. Denne artikkelen tar for seg de følelsesmessige sidene ved det å slutte. Hensikten med den er å hjelpe dem som kjemper for å komme vekk fra stoff. Vi håper samtidig at den vil hjelpe andre ungdommer til å la være å prøve narkotika i det hele tatt, ved å vise dem hvor vanskelig det kan være å slutte.

«TIL å begynne med da jeg prøvde å slutte med narkotika, hadde jeg vanskelig for å finne ut hva jeg egentlig følte,» forteller Allen. «Noen ganger visste jeg ikke om jeg var glad eller trist. Det hendte ofte at jeg var sint og oppførte meg voldsomt, og mange ganger bare på grunn av bagateller. Jeg klarte rett og slett ikke å holde følelsene under kontroll.»

Er dette en uvanlig reaksjon? Nei, slett ikke. Det er ganske vanlig at stoffmisbrukere som prøver å slutte, får følelsesmessige vanskeligheter til å begynne med. Men problemet er at de ofte forsøker å avhjelpe dette ved å begynne med narkotika igjen. Det er derfor viktig at de lærer å ta vare på sin følelsesmessige helse.a Hvordan kan de gjøre det?

Følelsesmessig restitusjon

Allen, som nå har holdt seg borte fra narkotika i over et år, sier: «For å klare å mestre følelsene mens jeg arbeider med å få orden på livet mitt igjen, prøver jeg å følge en enkel regel: Ikke bli for sulten, sint, ensom eller trett. Når jeg følger denne regelen, har jeg det best både fysisk og psykisk.» Ja, tenk over hva eksperter som forsøker å hjelpe narkotikamisbrukere, sier om det å unngå disse fire tingene:

Sultfølelse: Når man er sulten og blodsukkeret dermed faller, kan man bli irritabel og deprimert, sier ekspertene. Derfor er det viktig for dem som prøver å slutte med narkotika, at de spiser regelmessige, sunne måltider som blant annet bør inneholde grønnsaker, frukt og proteiner. Og de bør naturligvis unngå slikkerier, kaker, sukkerholdige leskedrikker og andre produkter som inneholder enkle karbohydrater. Det blir også anbefalt at de unngår alkohol, ettersom alkohol endrer sinnsstemningen.b

Sinne: Ukontrollert sinne er farlig for en som prøver å slutte med narkotika. Når man er sint, sier og gjør man ting som man kanskje angrer på senere. Det kan igjen føre til skyldfølelse, depresjon og liten selvaktelse, og det kan gjøre at man begynner med narkotika igjen. Bibelen sier: «Blir dere sinte, så synd ikke.» (Efeserne 4: 26) Så selv om du med rette kan bli sint av og til, må du holde denne følelsen under kontroll. Spør deg selv: «Hvorfor er jeg sint? Kan jeg gjøre noe for å rette på situasjonen?» Prøv å snakke ut om tingene med en ansvarlig voksen før du sier eller gjør noe som du kommer til å angre på senere. Fortell hvordan du føler det, på en rolig, moden måte. En av de beste måtene du kan hanskes med følelsene dine på, er å snakke ut om dem.

Ensomhet: Ensomhet kan fremkalle slike negative følelser som selvopptatthet, misunnelse, selvmedlidenhet og depresjon. Også her er det fare for at slike negative følelser kan få en til å ty til narkotika igjen som en utvei. Når du føler deg ensom, bør du prøve å kontakte en nær venn som du kan snakke med om hvordan du føler det. (Ordspråkene 17: 17) Du kan også forsøke å snakke med en av foreldrene dine. En god måte du kan bekjempe ensomhet på, er å gå inn for å hjelpe andre. Husk at «det er en større lykke å gi enn å få». — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Tretthet: Det sies at dette mer enn noe annet kan være til hinder for avvenningen. Når man er trett, blir man ikke bare lett irritert og deprimert, men man kan også ha vanskelig for å tenke klart. Det er derfor absolutt å anbefale at en som prøver å slutte med narkotika, legger seg og står opp til faste tider, slik at han kan få en god natts søvn.

Hvordan virker så alt dette i praksis? Allen sier: «Hvis jeg føler meg irritert eller deprimert i dagens løp, stopper jeg ganske enkelt opp og tenker: ’Er jeg for sulten, sint, ensom eller trett?’ Ofte skal det ikke mer til enn at jeg gjør en liten justering på ett av disse områdene, før jeg begynner å føle meg bedre igjen — uten narkotika!»

Et mer meningsfylt forhold

En narkotikamisbruker utvikler ofte et nært forhold til stoffet han bruker — han stoler på at det skal få ham til å føle seg trygg og glad og til å føle seg mer vel i vanskelige situasjoner.

Fred, som brukte narkotika i flere år, forteller: «Selskaper og fester var et mareritt. Jeg var sjenert og følte meg utilpass blant folk. Magen min vrengte seg, og overalt følte jeg at jeg ikke hørte hjemme. Den eneste løsningen jeg kunne finne, var å bruke stoff for å slappe av. Men det gikk ikke lang tid før vanskelighetene begynte.» Hva slags vanskeligheter? «Jeg ble arrestert to ganger,» fortsetter han, «én gang for å ha laget bråk, og én gang for kjøring i påvirket tilstand. Begge gangene hadde jeg tatt narkotika.»

Om en narkotikamisbruker ikke kommer på kant med loven, kan det være lærerne på skolen han kommer i konflikt med. Forholdet til hans nærmeste kan også bli anstrengt. Når det hele til slutt blir ille nok, prøver han kanskje å slutte med narkotika. Men dersom han ikke erstatter det forholdet han hadde til stoff, med noe mer meningsfylt, kan det være at han begynner igjen. Det er som dr. Sidney Cohen skrev i The Journal of the American Medical Association: «Man slutter ikke å bruke narkotika før man finner noe bedre.»

Å finne «noe bedre»

Både Allen og Fred fant «noe bedre» enn narkotika. De begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Gjennom studium av Guds Ord, Bibelen, lærte de om Guds tiltalende egenskaper og hvordan en kan komme i et slikt nært forhold til ham som det et barn står i til sin far.

Allen sier det slik: «Det at jeg har lært Guds barmhjertighet å kjenne, har brakt meg i et så nært forhold til ham at jeg tillitsfullt kan vende meg til ham. Jeg er lykkeligere nå enn jeg noen gang har vært.» Fred er enig og legger til: «Selv om det går litt opp og ned, må jeg så avgjort si at jeg har funnet en indre fred som jeg aldri hadde da jeg brukte stoff.» Bibelen lover at alle som framelsker et nært forhold til Gud, vil få denne «Guds fred», som ’bevarer ens hjerte og tanker’. — Filipperne 4: 6, 7.

En slik fred og tilfredshet kan ikke oppnås med kunstige midler. Den kan hjelpe deg til å hanskes med problemer som du har liten eller ingen kontroll over, for eksempel sykdom eller et dødsfall blant dine nærmeste. (Forkynneren 9: 11) Du kan også få styrke til å møte utfordringer i dagliglivet, slik at du kan reagere riktig når noen behandler deg dårlig, og klare å komme gjennom dager da det ser ut til at alt går på tverke.

Du må også lære deg å støtte deg til Gud ved å be til ham når problemene tårner seg opp. Legg dine innerste tanker og følelser og dine behov fram for ham. Fortell ham om hva du er redd for, om dine bekymringer og om dine skuffelser. Uttrykk din glede og takknemlighet. Når du ber slike inderlige bønner «i tro», vil det bidra til at du blir beroliget. (Jakob 1: 6—8) Husk hva apostelen sa, nemlig at slike oppriktige henstillinger gjør at du får «Guds fred», som ’bevarer ditt hjerte’ og hjelper deg til ikke å være «bekymret for noe».

Jo nærere du blir knyttet til Jehova, jo sterkere vil du merke at han er interessert i ditt liv, akkurat som et barn merker at foreldrene er glad i det. Og hver gang du med Guds hjelp overvinner en hindring, vil din tro bli styrket, slik at den til slutt tjener som en beskyttende mur som gir deg følelsesmessig trygghet.

Ja, hvis en stoffmisbruker skal klare å slutte, må han erstatte narkotikaen med en slik fred og tilfredshet som et nært forhold til Gud gir. Et slikt forhold vil gjøre det mulig for ham å glede seg over livet uten å måtte ty til narkotika igjen for å få en falsk trygghetsfølelse. Det er som Fred sier, og han har nå klart seg uten narkotika i over tre år: «Jeg har funnet en indre fred som jeg aldri hadde da jeg brukte stoff.»

[Fotnoter]

a En redegjørelse for hvorfor man bør si nei til narkotika, og hvordan man kan gjøre det, finner du i Våkn opp! for 22. juli og 8. oktober 1985.

b Ifølge brosjyren Narcotics Anonymous «har svært mange narkomane som begynner å bruke alkohol i stedet, blitt avhengige av det, og det har med tiden ført til at de har fått like mange problemer som før».

[Uthevet tekst på side 15]

’Jeg prøver å følge en enkel regel: Ikke bli for sulten, sint, ensom eller trett’

[Uthevet tekst på side 17]

«Jeg har funnet en indre fred som jeg aldri hadde da jeg brukte stoff»

[Bilde på side 16]

En som prøver å slutte med narkotika, bør unngå alkohol, ettersom alkohol endrer sinnsstemningen

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del