Behovet for penger

«PENGER er en rot til alt ondt.» Har du noen gang hørt noen si det? Egentlig er det bare en del av uttalelsen: «Kjærlighet til penger er en rot til alt ondt.»a

Ja, det er sant at den selviske tørst etter rikdom har resultert i mye ondt. Og de fleste forbrytelser blir begått fordi noen vil skaffe seg flere penger. Men hvor hadde vi vært i dag om det ikke fantes penger?

Som vi vet, var det en gang det ikke fantes penger. Og selv etter at det ble tatt i bruk penger, var bruken begrenset og uregelmessig. Gårdene var den gang ganske uavhengige og dekket sine egne behov. Folk byttet til seg det de ikke kunne skaffe seg selv. Likevel møtte de en del vanskeligheter, særlig de som spesialiserte seg i et bestemt fag eller var løsarbeidere.

Jesus nevnte slike arbeidere i en lignelse om en husbond som leide menn til å arbeide i vingården sin. (Matteus 20: 1—16) Leiemennene fikk en avtalt pengesum, noe som viser at bruken av penger var alminnelig på den tiden. Men sett at du var en slik arbeider, og at lønnen var en bestemt mengde druer istedenfor penger.

Du er kanskje veldig glad i druer, men likevel kunne du sikkert ikke tenke deg å ha bare druer til alle måltidene. Du ville heller ha lyst på en mer kraftig og variert kost som omfattet kjøtt og grønnsaker. Du ville også trenge sko, klær og brensel foruten andre varer og tjenester. Så du ville være nødt til å finne noen som ville være villige til å gi deg slike ting i bytte mot druer.

Men hva om disse personene ikke likte eller ikke ville ha druer? Da ville du måtte finne noen som ville ta imot druene og gi deg noe annet som du kunne gi i bytte mot de tingene du trengte. Hele bytteprosessen ville kanskje ta lengre tid enn du brukte på å tjene druene!

Et annet problem som oppstår, består i å fastsette verdien på de tingene som blir byttet. Hvor mye druer er for eksempel én kylling verd? Hvor mye druer må en betale for et par sko? Hver vare som blir byttet, vil måtte ha en tilsvarende verdi i alle andre varer. Boken Money, Banking, and the United States Economy sier: «Hvis det for eksempel var 1000 forskjellige varer og tjenester på markedet istedenfor 1000 dollarpriser som kunne måle deres relative markedsverdi, ville det være nødvendig med 499 500 bytteforhold!»

Det er ikke bare det at det blir mye å huske på, men listen ville stadig måtte bli revidert og endret etter hvert som situasjonen forandret seg. Og hvordan skulle du avgjøre saken hvis det du skulle bytte bort, for eksempel en ku, var mer verdt enn det økseskaftet du trengte? Hvem skulle ha den hvis du hadde tenkt å bruke dens verdi for å bytte til deg flere ting fra forskjellige personer? Ja, under slike forhold ville det være vanskelig å drive handel. Det ville virkelig være nødvendig med en felles målestokk ved utvekslingen av varer og tjenester. Dermed er behovet for penger oppstått.

Pengenes viktigste funksjoner er derfor:

● Å være et betalingsmiddel som gjør at vi lett har adgang til andres varer og tjenester.

● Å være verdimåler — en standard regneenhet — som verdien av alle varer og tjenester kan sammenlignes med og prisen kan uttrykkes ved.

● Å være verdioppbevaringsmiddel, et middel som gjør at du kan spare eller samle opp det du tjener, til senere bruk.

Pengenes eksistens har muliggjort store, industrialiserte forretningsforetak med sitt enorme utvalg av forbruksvarer. Ved hjelp av penger har vi adgang til de nyeste og beste av disse varene og tjenestene. Pengene utgjør livsnerven i den økonomiske vekst, den faktor som den kommersielle handel er avhengig av. På grunn av pengene kan det være omfattende spesialisering.

«Men pengene, som er en slik nyttig og skattet tjener, oppfører seg av og til dårlig,» skriver John A. Cochran i sin bok Money, Banking, and the Economy. «Penger kan være enten en stor velsignelse eller en stor forbannelse.» Dette er særlig tilfellet når det gjelder den innviklede økonomi i vår tid, for bare fra den ene dagen til den andre kan man tjene en formue eller tape en formue, bedrifter kan bli startet eller gå konkurs, og regjeringer kan ha fremgang eller misligholde sine økonomiske forpliktelser. I sentrum av mange hendelser står de store oppbevaringsstedene for penger — bankene. I det siste har flere banker gått fallitt enn noen gang før. Er det grunn til engstelse?

Med tiden førte problemene ved å drive byttehandel til at folk begynte å bruke penger

[Fotnote]