Hva Bibelen sier
Må alle skatter og avgifter betales?
’HAN vil ta sønnene deres til å pløye åkrene og høste inn avlingen hans, og døtrene deres vil han sette til å koke og bake. De beste jordene, vingårdene og olivenhagene deres vil han ta og gi mennene sine. Trellene, trellkvinnene og eslene vil han ta og bruke i sin egen tjeneste, og selv må dere trelle for ham.’
Det ovenstående ble uttalt av Jehova Gud for cirka 3000 år siden gjennom hans tjener Samuel. Dette er ikke en beskrivelse av en eller annen spesielt brutal tyrann. Samuel sa til folket: «Den kongen som skal rå over dere, kommer til å ha disse rettighetene.» — 1. Samuelsbok 8: 10—17.
Israelittene lærte snart hvor sanne disse ordene var, og ble dermed et av de folk som alle i større eller mindre grad har følt den byrde det er å støtte dem som hersker over dem. Vi som lever i dag, erfarer det samme i form av en rekke skatter og avgifter.
Selv om det ble betalt skatter og avgifter i oldtiden, spilte de ikke en så viktig rolle med hensyn til å støtte styresmaktene og kontrollere økonomien som tilfellet er i dag. Ikke desto mindre var folk irritert over å måtte betale skatt. Jødene på Jesu tid tok det tydeligvis ille opp at Romerriket påla folket koppskatt. Men Jesus sa at de skulle betale myndighetene det de hadde rett til å innkreve, i dette tilfellet skatt. — Lukas 20: 19—25.
Er situasjonen annerledes for de kristne i dag? Kan de kristne fritas for å betale skatt fordi enkelte skatter og avgifter kanskje virker urettferdige og urimelige, ser ut til å virke mot sin hensikt eller på annen måte synes å være uheldige? Eller kan de kristne velge hvorvidt de vil la være å betale en del av de skatter og avgifter de er pålagt, hvis det kan påvises at pengene blir brukt på en måte som er i strid med Bibelens prinsipper?
Hva om en synes at skatten er urettferdig?
For å finne ut hva Guds syn er, skal vi drøfte et prinsipp som Jesus kom med i Bergprekenen. I Matteus 5: 41 sier han: «Tvinger noen deg til å følge med én mil, så gå to med ham.»
En representant for de romerske myndigheter som skulle utføre et embetsmessig oppdrag, hadde myndighet til å tvinge hvem som helst til å hjelpe ham hvis det kunne bidra til at oppdraget ble utført på en rask og vellykket måte. Han hadde også rett til å beslaglegge et hvilket som helst privateid redskap og bruke det i samme øyemed. Denne ordningen kunne lett føre til ubehageligheter eller vanskeligheter for en som tilfeldigvis befant seg på galt sted på galt tidspunkt.
Men la du merke til at Jesus ikke sa at hans disipler skulle rette seg etter dette bare hvis de mente at kravet var rettferdig, og hvis det ikke var til for mye bryderi for dem? Nei, han sa at de skulle gjøre alt de kunne for å hjelpe, og til og med gjøre mer enn det som ble krevd, hvis det var mulig.
Betyr så Jesu ord at vi skal betale dobbelt så mye i skatt som det det kreves av oss? Nei. Vi skal heller gjøre oss ekstra anstrengelser for å gjøre det som kreves av oss, istedenfor å lete etter unnskyldninger for å unndra oss vårt ansvar. Dette innbefatter anstrengelser som består i å avgjøre hva vi med rette skylder myndighetene, og så betale det vi skylder.
Noen forretningsfolk mener at de ikke kan drive sin forretning med fortjeneste hvis de betaler alle de skatter og avgifter som loven krever. Enten dette er tilfellet eller ikke, understreker dette behovet for å sette seg godt inn i alle skatte- og avgiftsplikter før en går i gang med et forretningsforetak. Dette er i samsvar med Jesu råd: «Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? For har han lagt grunnmuren, men makter ikke å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham.» — Lukas 14: 28, 29.
Hva om skattepengene går til ukristne formål?
Oliver Wendell Holmes jr. sa: «Skattepenger er det vi betaler for et sivilisert samfunn.» Og apostelen Paulus sa at én grunn til at vi betaler skatt, er at vi skal finansiere offentlige tjenester som myndighetene yter til gagn for oss. (Romerne 13: 4—6) Kan det være at en viss handlemåte myndighetene følger, opphever denne forpliktelsen?
For å besvare dette kan vi trekke en parallell til den handlemåte Skaperen selv fulgte da han betalte en gjeld til verdslige myndigheter for et utført arbeid. Rettferdig harme fikk Jehova til å erklære at oldtidsbyen Tyrus skulle ødelegges. For at dette skulle skje, brukte Gud Babylons militærmakt under keiser Nebukadnesar. Babylon seiret over Tyrus, men kampen hadde kostet mye. Jehova syntes at babylonerne skulle få betalt for det arbeid de hadde utført. I Esekiel 29: 18, 19 sier han: «Menneske! Babylonerkongen Nebukadnesar har latt hæren sin streve hardt mot Tyrus. . . . Men verken han eller hæren hans har fått lønn av Tyrus for alt sitt strev. Derfor sier Herren Gud så: Se, nå gir jeg Egypt til babylonerkongen Nebukadnesar. Han skal føre bort rikdommen der, røve, rane og ta bytte, og det skal hæren få som lønn.»
De som har lest Bibelen, vet at Nebukadnesar var en stolt, selvopptatt, hedensk monark. Babylon og Babylons hær var kjent for sin rå behandling av fanger. Jehova godkjente ikke en slik handlemåte, men en gjeld var en gjeld, og han gav full betaling.
De kristne må derfor føle seg forpliktet til å betale alle de skatter og avgifter som ifølge loven er pålagt dem, uansett hva pengene blir brukt til. Dermed følger de det tydelige påbudet i Romerne 13: 7: «Oppfyll deres forpliktelser mot alle. Betal skatt til den som skal ha skatt, og toll til den som skal ha toll.»
De sanne kristne gir samtidig en himmelsk regjering som Gud har tilveiebrakt, sin oppriktige støtte. Denne foranstaltningen, Guds rike, vil snart regjere over jorden på en måte som langt overskrider alle menneskelige regjeringers muligheter, og skaffe til veie goder som overgår det undersåttene har drømt om. — Matteus 6: 10, 33.
[Uthevet tekst på side 12]
«Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» — Lukas 20: 25
[Uthevet tekst på side 13]
«Oppfyll deres forpliktelser mot alle. Betal skatt til den som skal ha skatt, og toll til den som skal ha toll.» — Romerne 13: 7