Fra våre lesere

Oppfordring til voldtekt?

I «Vi betrakter verden» [22. august 1986] henviste dere til en dommer som idømte en voldtektsforbryter betinget dom fordi han betraktet voldtekten av kvinnen som en «normal reaksjon» på at hun hadde vært utfordrende i sin måte å kle seg og oppføre seg på. Dommeren tenkte kanskje ikke på at det ville være «en normal reaksjon» for den som blir voldtatt, å slå voldtektsforbryteren i hjel. Mon tro om han da ville avsi en like lemfeldig dom?

E. B., USA

En artikkel i «Vi betrakter verden» antydet at kvinner oppfordrer til voldtekt, og at dere er av samme mening. Å si at kvinner oppfordrer til voldtekt ved den måten de kler seg og oppfører seg på, er det samme som å si at en person kan gjøre en så sint at man blir nødt til å slå ham i hjel. Det er helt latterlig!

J. D., USA

Vi er absolutt ikke av den oppfatning at voldtekt er en normal reaksjon på en kvinnes utfordrende opptreden, like lite som enhver annen voldshandling er en normal reaksjon på en situasjon. Vi er heller ikke enig i det synspunkt at det at en kvinne «oppfordrer til voldtekt» ved sin klesdrakt og opptreden, på noen måte skal kunne tjene til forsvar for voldtektsforbryteren. Men vi tror at en kvinne ofte kan beskytte seg selv ved å være moderat i sin klesdrakt, tale og opptreden. En mann som hele tiden vifter med en stor bunt pengesedler, kommer til å tiltrekke seg overfallsmenns oppmerksomhet, og en mann som vekker sinne, vil høste vold. En kvinne som tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet på grunn av sin utfordrende klesdrakt, tale eller opptreden, er på lignende måte mer utsatt for å bli offer for seksuell vold enn en som er moderat i sin måte å kle seg og oppføre seg på. — Utgiverne.

Å lese kjærlighetshistorier

Jeg har hatt stor nytte av artikkelen «Er kjærlighetshistorier sunn lesning?» [22. mars 1984] Jeg har slukt den ene kjærlighetsromanen etter den andre siden jeg var 13 år. Nå er jeg 21. Da artikkelen deres kom ut, leste jeg ferdig den romanen jeg holdt på med, og bestemte (motvillig) at det skulle være min siste. Men for noen måneder siden begynte jeg igjen å lese disse romanene. Jeg kunne merke at jeg ble påvirket av det jeg nærte mitt sinn med. Men nå som jeg igjen har tenkt nøye over det som stod i artikkelen deres, har jeg lagt av vanen (midt i en roman) og holder på å kvitte meg med alle kjærlighetsromanene i huset.

J. G., Sør-Afrika

Fødsel? Eller Abort?

Jeg leste artiklene om temaet «Fødsel? Eller abort?» [8. april 1987] De var fine, opplysende og godt skrevet. Som leser, men også som lege, vil jeg gjerne gi dere ros. Jeg kommer i kontakt med pasienter som må ta stilling til hvorvidt de skal få fremkalt abort. Jeg vil gi dette nummeret til de pasienter som står overfor en slik avgjørelse. Jeg har erfaring med slike saker. Jeg utfører ikke selv abortinngrep, men min mor fikk nesten fremkalt abort da hun skulle ha meg. Hun ble gravid bare noen få måneder etter at søsteren min ble født. Mine foreldre hadde ikke råd til å få et barn til så snart, så de bestemte seg for at mor skulle få fremkalt abort. På vei til legen ombestemte hun seg. Jeg ble født ett år og to dager etter søsteren min. Nå er jeg fødselslege og gynekolog. Jeg er dessuten gift og har barn selv. Jeg håper disse artiklene vil hjelpe pasienter til å forstå hvor viktig livet er for vår himmelske Far.

Dr. med., R. R., USA