Pornografiepidemien — en virkelig trussel!

DET du kan lese nedenfor, er et utvalg av dagens pornografi. Sjokkerer det deg? Får det deg til å føle deg uvel? Likevel er dette hentet fra publikasjoner som gir en forsiktig beskrivelse av innholdet i noe av den pornografien som er i omløp. Selv om de siterte kildene brukte et språk som de syntes det gikk an å presentere på trykk, måtte Våkn opp! gjøre om på noe av dette igjen for å skåne leserne.

De som sier at ’det har alltid eksistert porno, så det er ingenting å bekymre seg over’, kjenner derfor ikke til den vesentlige endringen i pornografiens innhold som har skjedd i de senere år. Pornografi er ikke lenger bare nakenscener og skildringer av seksuell omgang. Nå for tiden er det en avskyelig strøm av sjofelheter, perversjon og rå vold. Noe av det som blir skildret, er heteroseksuell og homoseksuell voldtekt, lesbisk, homoseksuell, oral og anal sex, gruppesex, incest, bestialisme, tortur, lemlesting og drap, og ofte er barn innblandet. Det er viktig å ha dette i tankene når vi nå skal se litt nærmere på den oppfatning at pornografi er harmløst og følgelig ikke utgjør noen fare for deg.

Til skade eller gagn?

Det finnes to hovedteorier om hvilken virkning pornografi har. Den ene av dem er «utløpsteorien». Dens talsmenn hevder at slikt stoff ikke har noen skadelig virkning på normale mennesker, men at det likevel gir seksuelt aggressive mennesker utløp for sine følelser på en trygg måte, og at det derfor er harmløst og kanskje kan være direkte gagnlig. De som argumenterer slik, innrømmer naturligvis at det vi leser eller ser på, har innvirkning på oss. Men de sier likevel at det ikke finnes håndfaste beviser for at det er forbindelse mellom pornografi og voldtekt eller andre former for vold.

Men like sterke røster hevder at det finnes en slik forbindelse. De som sier det, taler av erfaring; de har hatt direkte føling med pornoens triste virkninger. De avviser de mange besnærende argumentene om at det ikke foreligger «eksakte vitenskapelige data» som beviser at det finnes en slik forbindelse. De holder fast ved den andre teorien, som går ut på at det finnes mennesker som har etterlignet og etterligner det de ser i pornografien.

En medredaktør i et polititidsskrift nevnte i et brev til avisen The New York Times flere eksempler på hva som har overbevist mange i politiet om at «pornografi er med på å skape et moralsk og sosialt klima som fremmer misbruk og utbytting i seksuell henseende». Dette er noen av de eksemplene som ble nevnt:

● «William Marshall, som driver undersøkelser blant fengslede kanadiske voldtektsforbrytere, sier at ’forskjellige former for pornografiske fantasier kan føre til forbrytelser’. Ti av 18 voldtektsforbrytere innrømmet at pornografi hadde påvirket dem til å tiltvinge seg samleie.»

● «Ifølge . . . stifteren av en folkeaksjon for sømmelighet som har sitt sete i Phoenix, ’opplyser sedelighetspolitiet at 77 prosent av dem som har gjort seg skyldig i overgrep mot gutter, og 87 prosent av dem som har gjort det mot piker, innrømmer at de utprøvde seksuell atferd som de hadde lært seg gjennom pornografi’.»

● «Los Angeles-politiet påpeker at det i de over 40 tilfellene av seksuelle overgrep mot barn som det etterforsket, . . . hver gang ble funnet pornografiske bilder.»

● «Vanlig pornografi og barnepornografi blir brukt . . . for å forlede barn til å være med på seksuelle handlinger. I ett tilfelle fortalte en seks år gammel pike at faren hennes brukte pornografi for å lokke henne.»

Ifølge The New York Times for 14. mai 1986 kom det amerikanske justisdepartementets pornografikommisjon dessuten til følgende konklusjon etter ett års undersøkelser: «Slikt stoff i større mengder fremkaller i en viss utstrekning seksuell vold, sexpress og uønsket seksuell aggresjon i den delen av befolkningen som er utsatt for slik påvirkning.»

Det er riktignok enkelte som ikke er enige i denne konklusjonen, men selv de erkjenner at meningsløs vold og bruk av barn i pornografien må lukes ut. Slik innrømmer de i virkeligheten enda en gang at porno har påvirkningskraft. Det burde være opplagt at det er forbindelse mellom det man leser og ser på, og det man tenker og gjør.

Til tross for utspekulerte motargumenter mot denne tanken er det én ting det ikke er tvil om: De som produserer porno, vet nøyaktig hvorfor de gjør det, og de som bruker porno, vet nøyaktig hvorfor de kjøper det. Pornoprodusentene innrømmer at hensikten med pornografi er å skape seksuell opphisselse. Det som da blir resultatet, enten det er masturbasjon eller det som verre er, kan ikke uten videre avfeies som ene og alene brukerens ansvar. Selve produktet er laget slik at det skader brukeren. Det er like ille som narkotika, og de som distribuerer det, er like klanderverdige som narkotikalangere.

’Hva med våre rettigheter?’

Det er likevel enkelte som synes det er betenkelig å frata folk retten til å ha, lese og se på hva de vil, i sitt eget hjem og retten til å utgi hva de vil. De frykter for at ytringsfriheten skal bli krenket.

Dette er vanligvis sunne argumenter. Men selv om vi har ytringsfrihet, kan vi ikke komme med ærekrenkende uttalelser om andre eller offentliggjøre falske opplysninger som ville sette andres liv og helse i fare. Ingen myndigheter garanterer absolutt frihet. Andres rettigheter og frihet må også tas i betraktning.

De som spør hva som er galt med å se på pornografi hjemme hos seg selv hvis man bare ikke skader andre ved å ta etter det man ser, overser en viktig side ved menneskerettighetene. Når porno blir brukt for å lokke barn med på incest og andre former for seksuelt misbruk, og når både voksne og små barn som er med på bilder og filmer, ofte blir tvunget til dette, hvordan kan noen da benekte at de er skadelidende?

Og hva med den voldsbruken som finner sted når de som blir brukt til pornoproduksjon, blir bundet, torturert, lemlestet og utsatt for smertefull, unaturlig sex? Og hva med de barna som blir overlatt til internasjonale barnesexringer for at disse skal tjene penger på dem? «Avskyelig!» sier du. Men hva så med deres rettigheter? Er dette den prisen som må betales for at andre skal ha rett til å «kose seg» med pornografi? Er det å ’gjøre mot andre det dere vil at de skal gjøre mot dere’? — Matteus 7: 12.

Det er likevel mange som sier at sensur ikke er løsningen. For det første må man kunne fastslå hva som er porno, og hva som ikke er det, hvis man skal reise tiltale mot pornoprodusentene. Men det har ikke engang lykkes domstolene å gjøre det.

Det som er klart, er at du og din familie er truet av pornoepidemien. Verken politiet, antipornogrupper, tollvesenet eller sensurinstanser ser ut til å kunne kontrollere eller utrydde denne epidemien. Har de som er foruroliget over dette, noen mulighet til å beskytte dem de er glad i?

[Ramme på side 5]

«Tre menn kidnapper først en kvinne, så en 12 år gammel pike og deretter en bestemor og slår dem bevisstløse og sparker dem i ansiktet, i hodet og på kroppen. Når de har svimet av, blir de voldtatt og slått på nytt.»

’Nakne og lemlestede kvinnekropper som er hengt opp på piggtrådgjerder med hodet ned; en kvinne som blir tvunget til å [delta i en bestialsk handling].’

’Småpiker som [er med på oral sex og bestialisme], og gutter på en åtte—ni år som blir . . . brukt til homoseksuelle handlinger.’

[Ramme på side 6]

En meningsmåling som Gallup-instituttet foretok for tidsskriftet Newsweek i mars 1985, inneholder følgende interessante opplysninger om det syn amerikanerne har på forskjellige ting som har med pornografi å gjøre:

● Et overveldende flertall på 73 prosent av amerikanerne trodde at pornografi «får noen til å gjøre seg skyldig i voldtekt eller annen seksuell vold».

● Bare 34 prosent trodde at pornografi virker som «en sikkerhetsventil for folk med seksuelle problemer».

● Flertallet, 76 prosent, trodde at pornografi «får noen til å miste respekten for kvinner».

● Over to tredjedeler, 67 prosent, mente at pornografi kan «føre til et offentlig moralsk sammenbrudd».

● Mellom 63 og 73 prosent syntes at videoer, filmer og blad som viser seksuell vold, burde totalforbys.