Terrorismen — hva ligger bak den?

«LONDON, 17. april — Fra den libyske ambassade ble det åpnet ild med maskingeværer mot en folkemengde under en protestdemonstrasjon mot Muammar al-Gaddafis regjering. En politibetjent ble drept, og ti andre mennesker ble såret.» — The New York Times.

«De væpnede mennene stod helt åpenlyst i et vindu og pepret demonstrantene med kuler fra automatvåpen . . . Den ubevæpnede politikvinnen ble skutt i ryggen. . . . Ti dager etter denne barbariske hendelsen gav den britiske regjering drapsmennene fritt leide ut av landet, og de fikk også ta med seg mordvåpnene.» — Terrorism—How the West Can Win.

I egenskap av ambassadepersonale ble ugjerningsmennene innrømmet diplomatisk immunitet.

HVORFOR griper enkeltpersoner og grupper til terrorisme? Hvem er det de først og fremst prøver å ramme? Hva blir utrettet ved hjelp av terrorisme?

Ett synspunkt går ut på at terrorisme kan være et symptom på rasemessig, sosial og politisk urettferdighet av forskjellige slag. Den katolske presten og teologen James T. Burtchaell sier: «Noen terrorhandlinger blir begått av etniske og/eller religiøse (og vanligvis økonomiske) minoritetsgrupper som krever selvstyre. Vi har for eksempel baskerne i Spania, katolikkene i Ulster og Huk-bevegelsen i Filippinene. . . . Andre blir begått av regjeringer som føler seg truet av flertallet i landet . . . Andre igjen blir utført av nasjonale minoritetsgrupper som har som mål å overta regjeringsmakten.»

Men er det bare minoritetsgrupper som griper til terrorisme? Burtchaell fortsetter: «En del terrorhandlinger er det regjeringer som står bak. Hensikten med dem er å bringe andre, fiendtlig innstilte nasjoners regjeringer i vanry, gjøre dem ustabile og få fjernet dem.» — Fighting Back.

Ifølge andre kommentatorer kan motivene for terrorisme tolkes forskjellig, avhengig av iakttagerens politiske sympatier. Noen hevder at terror er det eneste folk kan gripe til når det blir begått urettferdigheter mot dem og de ikke kan få oppreisning på lovlig vis. Andre ser i terrorismen et komplott mot de vestlige demokratier inspirert og styrt av den motsatte politiske ideologi. La oss undersøke en del kjensgjerninger og synspunkter i tilknytning til dette kompliserte problemet.

Hva er årsaken til terroren i Nord-Irland?

Ifølge forfatterne av boken Northern Ireland — The Divided Province ble britiske protestanter, hvorav mange kom fra Skottland, plassert i det katolske Irland for over 350 år siden. Dette forårsaket en kulturkollisjon og førte senere til kamp om arbeidsplassene. Boken sier: «Protestantene kom til Nord-Irland hovedsakelig i løpet av det 17. århundre. Denne prosessen begynte i 1607 og er kjent som ’beplantningen’ av Ulster. Slik fikk England til slutt herredømme over hele øya Irland.» Dette engelske styret har vært årsak til bitterhet og vold i flere hundre år.

Den katolske irske fristat (Eire) ble opprettet i 1921, og de seks overveiende protestantiske grevskapene som var igjen i nordøst, ble til Nord-Irland. Sett fra de irske nasjonalistenes synspunkt var dette en oppstykking av Irland. Helt siden da har den forbudte irske republikanske hæren (IRA) fortsatt å kjempe for en gjenforening av Irland — noe protestantene på det sterkeste motsetter seg. Hvorfor det? Fordi de ikke vil komme under det de oppfatter som ’katolsk papiststyre’ i Dublin.

Protestantenes synspunkt ble oppsummert slik i The New York Times da avisen skrev om en folkeavstemning i Irland nylig hvor tre femtedeler gikk inn for å opprettholde forbudet mot skilsmisse: «Politikere i Nord-Irland som motsetter seg enhver forbindelse med republikken, var blant de første til å stemple avstemningen som en indikasjon på det ’strupetak’ den romersk-katolske kirke har på republikken Irland.»

IRA er nå delt opp i to forskjellige fraksjoner, nemlig den offisielle delen av organisasjonen og den provisoriske delen (provoene). Ifølge historieprofessoren Thomas E. Hachey «ivrer den offisielle delen av IRA for en all-irsk sosialistisk republikk som skal omfatte alle de 32 grevskapene. . . . Provoene kjemper for opprettelsen av en forbundsstat og for å få en felles konstitusjon for hele Irland». (The Rationalization of Terrorism) Et eksempel på hvor alvorlig de sistnevnte mener det, fikk man i 1984, da provoene plasserte en tidsinnstilt bombe i et hotell i Brighton, med den følge at statsminister Thatcher og medlemmer av hennes regjering nær var blitt drept.

Til tross for at religiøse, politiske og etniske faktorer spiller inn, gjenstår det visse spørsmål, nemlig: Finnes det noen dypere motiver bak terrorismen? Og i hvilken utstrekning er stormaktene involvert?

Motivene bak terrorismen

De fleste av de arabiske terroristgruppene begrunner sine aksjoner ved å vise til hvordan situasjonen er for de palestinske flyktningene som mistet sitt hjemland, Palestina, da nasjonen Israel ble opprettet i 1948. Siden da har konflikten tilspisset seg i den grad at de arabiske terroristene ikke lenger bare har som mål å skaffe palestinerne et hjemland. De har også et mål som utgjør en langt større trussel mot jødene, nemlig å utslette Israel. Hvordan vet vi det?

Følgende sitat er hentet fra et «åpent brev» fra Hizballah («Guds parti»), en sjiittisk gruppe som opererer i Midtøsten.

«Våre sønner er nå i konflikt med disse fiendene [Israel, USA, Frankrike og de libanesiske falangistene], en konflikt som vil fortsette å tilspisse seg helt til følgende mål er nådd:

At Israel trekker seg ut av Libanon for godt som en opptakt til dets endelige utslettelse, og frigjøringen av det ærverdige Jerusalem fra okkupasjonens klør.» — Hydra of Carnage.

Mange terrorhandlinger er på den annen side blitt utført av «martyrer» under påvirkning av ayatollah Khomeini i Iran og hans filosofi. Denne filosofien blir uttrykt slik i dette sitatet fra boken Sacred Rage: «Verdens regjeringer burde vite at islam er uovervinnelig. Islam vil seire i alle verdens land, og islam og Koranens lære kommer til å vinne innpass over hele verden.»

Ettersom Khomeini ser tingene i et slikt perspektiv, trekker han så denne konklusjonen: «Vi har altså i virkeligheten ikke noe annet valg enn å tilintetgjøre disse regjeringssystemene, som er fordervet i seg selv, . . . og å styrte alle forræderske, fordervede, undertrykkende og kriminelle regimer. Dette er den plikt alle muslimer må oppfylle.»

Andre terrorister igjen har revolusjonær sosialisme og utsiktene til å omstyrte kapitalismen som sin drivkraft. Forfatteren Jan Schreiber sier i sin bok The Ultimate Weapon — Terrorists and World Order: «Vanligvis blir evnen til utbytting sidestilt med kapitalisme, og kapitalismen, enten den er moderert av demokrati eller ikke, bli sidestilt med fascismen.» Som en japansk tilhenger av terrorisme sa det: «Det vi aldri kommer til å godta her i verden, er at noen mennesker utbytter andre mennesker, noe kapitalismen er årsak til. Og det er grunnen til at vi er villige til å kjempe.»

Men andre ser terrorismen i et annet lys. Den israelske ambassadøren Benjamin Netanyahu skriver: «Terrorisme er ikke en automatisk følge av noe som helst. Det er et valg man treffer, et ondt valg.» Han resonnerer slik: «Den dypeste årsaken til terrorismen ligger ikke i urettferdighet, men i en tilbøyelighet til uhemmet voldsbruk. Dette har sammenheng med en verdensanskuelse som går ut på at visse ideologiske og religiøse mål berettiger, ja, krever at alle moralske hemninger kastes over bord.» — Terrorism — How the West Can Win.

Men hvordan kan det ha seg at vårt moderne samfunn plutselig er blitt offer for terrorisme?

Et sårbart samfunn

Neil Livingstone, en amerikansk ekspert på fenomenet terrorisme, skriver: «Etter hvert som verden er blitt stadig mer bymessig og kompleks, er vi samtidig blitt mer sårbare for aksjoner gjennomført av små grupper og av enkeltpersoner som har til hensikt å ødelegge for flertallet og å påtvinge det sin vilje.» Hvorfor er samfunnet så sårbart overfor terroristvirksomhet? «De tynne navlestrengene vi er avhengige av når det gjelder vannforsyning, energi, transport, kommunikasjon og renhold, er alle prisgitt utspekulerte terrorister og sabotører.» — Hydra of Carnage.

Fordi disse systemene er så skrøpelige, kan én terrorist ha like stor makt som en hel hær i gammel tid. Livingstone sier videre: «Som følge av tekniske fremskritt . . . kan én mann nå rå over mer drapsteknologi enn noen gang før. Ett enkelt menneske i teknikkens tidsalder kan måle seg med en hel hær [fra den tiden] da de viktigste krigsvåpen var sverd, bue og spyd. Dette er en av hovedårsakene til at terroristene er en så stor trussel mot dagens verden.»

Noe annet som gjør det moderne samfunn sårbart, er den hurtige nyhetsformidlingen. Fjernsynet forsterker terrorismens makt, for terroristene vil at deres sak skal få internasjonal publisitet, og takket være mediene får den det.

For bare 100 år siden gikk det mange dager før en nyhet nådde verden rundt. Nå skjer det derimot på et øyeblikk. I noen tilfelle kan terroristene faktisk se seg selv på TV. De vet ofte hva motparten foretar seg, mens de selv ikke lar andre kikke dem i kortene. Jan Schreiber går så langt som til å si at «fremstøtet for å få offentlighetens oppmerksomhet» er «det mest gjennomført vellykkede som terroristene har funnet på».

Men finnes det flere grunner til at terrorismen fortsetter å bre om seg?

Terrorismen og to motstridende ideologier

To eksperter som blir konsultert i saker som har med terrorisme å gjøre, skrev noe som ikke gir mye håp for framtiden: «Terrorismen kommer ikke til å forsvinne. Små, svake stater har oppdaget at den kan øke deres politiske slagkraft betraktelig, og siden de har knapphet på ressurser, er det ikke sannsynlig at de vil gi avkall på terrorisme som et politisk og militært redskap.» De legger til at også enkelte stormakter ser fordelene ved å føre «surrogatkrig» ved hjelp av terrorisme. «Større, sterkere stater har derimot oppdaget at de ved å la terrorister gjøre jobben for seg kan nå sine nasjonale mål uten den risiko som er forbundet med andre former for krigføring.» — Fighting Back.

Hvis de sterkere statene har oppdaget at terrorisme kan hjelpe dem til å nå sine mål, kan da dette forklare noe av terrorismen i verden eller kanskje en stor del av den? Jan Schreiber skriver: «Avsløringer på midten av 70-tallet bekreftet det som objektive observatører lenge hadde visst uten å ha beviser for det, nemlig at de to dominerende ideologier i verden hadde benyttet og sannsynligvis ville fortsette å benytte alle midler, både redelige og uredelige, for å forvirre fienden og for å oppnå eller beholde overherredømmet.»

Denne konflikten kommer også til uttrykk i noe Sovjets leder, Mikhail Gorbatsjov, sa i en tale: «Det skulle være klinkende klart at de internasjonale forhold bare kan bli normalisert hvis imperialistene oppgir sine forsøk på å løse den historiske konflikten mellom de to sosiale systemene ved militære midler.» — A Time for Peace.

Det er også andre som er oppmerksom på dette internasjonale «sjakkspillet» mellom de to stormaktene. Robin Wright sier for eksempel i sin bok Sacred Rage: «Militante muslimer mener også at USA har betraktet Midtøsten hovedsakelig som et område hvor landet kan drive rivalisering med Sovjetunionen, og praktisk talt har ignorert de sterke lokale kreftene. I en polarisert verden har USA ikke vært oppmerksom på de fortvilte ropene om anerkjennelse fra den tredje verden, som nå begynner å markere seg.» Det er tydelig at enkelte mindre nasjoner synes de bare er brikker i det store spillet mellom de to ideologiene.

Vestlige eksperter betrakter mye av terrorismen som enda et våpen som blir brukt for å bringe det kapitalistiske system ut av balanse. Ambassadør Robert B. Oakley, en amerikansk ekspert på mottiltak mot terrorisme, sa: «Hvis vi ikke gjør noe med den tiltagende terrorismen, vil den undergrave det system av politiske, økonomiske og militære forbindelser som USA og landets allierte stoler på, og som skal bevare, beskytte og fremme deres nasjonale og felles interesser . . . I årene som kommer, må vi fortsatt være forberedt på alvorlige trusler fra internasjonal terrorisme, . . . som for en stor del er støttet eller inspirert av en håndfull hensynsløse regjeringer.»

Den amerikanske ambassadøren Robert M. Sayre sa sin mening mer rett ut: «Terrorismen er politisk motivert og blir planlagt og organisert. . . . Det er marxist-leninistiske stater og grupper som står for det meste av den, og Sovjetunionen og dens allierte i østblokken gir dem sin hjelp og støtte.» — Av en melding fra det amerikanske utenriksdepartement.

Terrorismen og Bibelens profetier

Hvorfor er denne konflikten mellom de to stormaktene, med terrorismen som våpen, av spesiell interesse for dem som studerer Bibelen? Jo, på grunn av en viktig profeti i den bibelske boken Daniel, kapittel 11. Denne profetien beskriver en fremadskridende konflikt mellom to stormakter, «kongen i nord» og «kongen i sør». Vi får vite at «kongen i nord» er ateistisk, for «han bryr seg ikke om sine fedres guder». (Daniel 11: 37) Han opphøyer seg selv og gir ære til borgenes eller krigsmaktens gud. Han går effektivt til handling mot befestede stillinger og grunnfester sin posisjon. (Daniel 11: 38, 39, vers 39 fra NW) Står «kongen i sør» rolig og ser på at hans motstander utvider sitt område?

Den illevarslende profetien sier: «I endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, og kongen i nord skal storme fram mot ham med vogner og hestfolk og mange skip. Han drar inn i land etter land og farer over dem som en flom.» (Daniel 11: 40) Det er logisk at terrorismen i sine forskjellige forkledninger nå blir brukt av begge ’kongene’ i deres kamp om verdensherredømmet.a Daniels ord viser at de to ledende verdensmaktene vil leve i konkurrerende sameksistens helt til Gud gjør slutt på rivaliseringen mellom dem i sin krig, Harmageddon. — Åpenbaringen 16: 14—16.

Disse spørsmålene gjenstår: Kan menneskene selv gjøre slutt på terrorismen? Hvordan og når kommer det i tilfelle til å skje? Og hvis de ikke kan det, hva er da grunnen til det? Den neste artikkelen tar opp disse spørsmålene.

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Motivene for mye av terrorismen har å gjøre med Daniels profeti om endetiden

[Rettigheter]

Pacemaker Press Int’l, Belfast

[Bilde på side 8]

Den moderne terrorisme har utnyttet nyhetsmediene effektivt

[Rettigheter]

Reuters/Bettmann Newsphotos