De unge spør . . .

Hvordan kan jeg være lykkelig som enebarn?

«DET er fælt, rett og slett fælt,» sa 16 år gamle Sue Ann. Men Al, som er to år yngre, sa: «Det er deilig å være enebarn.»

Begge to hadde naturligvis sine grunner. Men kan det være at Sue Ann la for stor vekt på ulempene, mens Al stort sett så fordelene? Hvordan ser du — særlig hvis du er enebarn — på dette? Mener du det samme som Sue Ann eller det samme som Al? Eller synes du kanskje det er noe i det begge to sa?

Prøv å forstå hvorfor

En familie med ett barn er langt fra det som er vanligst, når vi ser verden under ett. Men fødselshyppigheten i noen land, særlig i Nord-Amerika og Europa, er blitt så lav at millioner av barn som nå blir født, blir enebarn. Og i Kina, som siden 1979 har fulgt et drastisk program for fødselskontroll, er det anslagsvis 35 millioner familier med bare ett barn. Noen barn synes det er vanskelig å godta denne situasjonen, men Elke, en ung kvinne som vokste opp som enebarn, sier at det hjalp henne å vite hvorfor hun var enebarn. «Jeg forstod de grunnene foreldrene mine hadde,» forteller hun, «og jeg tror at det er viktig hvis et enebarn skal være lykkelig og tilfreds.»

Det kan være at det har med samfunnet å gjøre, at det har helsemessige årsaker, eller at det er noe annet personlig inne i bildet. Eller det kan være at det rett og slett er et spørsmål om økonomi. Visste du at et barn i tiårsalderen i Norge kan koste foreldrene sine langt over 20 000 kroner i løpet av et år? Og for noen år siden ble det regnet ut at det i Storbritannia og USA kunne koste mye over 700 000 kroner å forsørge et barn til det ble voksent. Hvis du ganger disse tallene med to, tre eller fire, forstår du kanskje hvorfor noen foreldre sier at det er nok med ett barn.

Uansett hva grunnen er, behøver ikke et enebarn å være unødig bekymret for sin framtid. En undersøkelse som ble offentliggjort i 1954 av pedagogene Cutts og Moseley, viste at et enebarn tydeligvis ikke blir særlig annerledes enn andre barn. Og senere skrev dr. Alice Loomer i Parents’ Magazine at det er nok så at det vil ha innvirkning på et barn at det er enebarn, men «det som betyr mer enn det ene faktum at det er enebarn, er hvordan alle forholdene i et barns liv virker sammen og gjør det til den unike person det er».

Du kan selvfølgelig ikke forandre situasjonen, så hemmeligheten ligger i å glede seg over fordelene ved å være enebarn og samtidig bagatellisere ulempene. Du kan til og med prøve å dra nytte av disse ulempene. Hvordan kan du det?

Gjør det negative til noe positivt

MANGEL PÅ SELSKAP: Hvis du har søsken, lærer du at alle mennesker er forskjellige, og at en må lære å respektere andres måte å tenke på. Det kan også være til hjelp for deg på skolen, for det gjør det kanskje lettere for deg å være sammen med andre på din alder. Men hvis du ikke har søsken, bør du være villig til å se deg om og finne andre å være sammen med. Ellers blir du ensom. Du kan lett bli innesluttet og kanskje ende som einstøing. Det må du unngå, for som en vis konge i gammel tid sa: «En som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» — Ordspråkene 18: 1, NW.

I virkeligheten kan du selv velge dine «brødre» og «søstre», men selvfølgelig bare dem som foreldrene dine godkjenner. Al synes at dette er en stor fordel. Han sier: «Jeg ser på alle vennene mine, som har sånne rampete søsken, og de er uvenner og sloss hele tiden. Det må være veldig irriterende.» Det er naturligvis ikke slik i alle familier, men det er sannsynligvis tilfelle såpass ofte at det er noe som er verdt å ta med i betraktningen.

Fordi du har mindre selskap når du er hjemme, har du bedre tid til å studere, meditere eller utvikle bestemte evner. Mange enebarn har rådet bot på ensomhetsfølelsen eller mangelen på selskap ved å bli ivrige lesere. Så det er kanskje ikke uten grunn at enebarn ofte blir betraktet som tidlig modne, som dem som har større sannsynlighet for å få et større ordforråd, og som dem som vil utmerke seg i teoretiske fag.

FOR MYE OPPMERKSOMHET: «Siden jeg er enebarn, fikk jeg mors og fars fulle oppmerksomhet,» sier Thomas, og han ser på det som en fordel. Det kan naturligvis være en ulempe at foreldrene vier et barn for mye oppmerksomhet, for da kan det bli bortskjemt og selvopptatt. Eller det kan bli tyrannisk. Men for å se det fra den positive siden kan du hvis du synes at foreldrene dine har altfor liten tid til deg — som mange barn og unge synes — tenke på hvor mye verre det ville ha vært hvis du måtte dele den tiden foreldrene dine har, med flere søsken. Det at du er alene om å ha deres oppmerksomhet, kan i virkeligheten hjelpe deg til å bli fortere moden, til å føle deg vel sammen med voksne og til å kunne snakke med voksne på deres plan.

VANSKELIGERE Å BLI KJENT MED ANDRE: En av grunnene til at Sue Ann klager over at hun er enebarn, er denne: «Når du er alene, har du ingen forbindelser. . . . Det er vanskelig å bli kjent med gutter som du kan gå ut med. Du må gå ut med vennen til den beste vennen til venninnen din, eller noe sånt. . . . Jeg skulle ønske jeg hadde brødre. Eldre brødre.» Men du gjør klokt i å vente til du er gammel nok til å gifte deg, før du går ut med en av det annet kjønn. Og er det vennskap du vil ha, må du huske at du også kan bli kjent med andre gjennom venner. Hvis du ikke har sosiale kontakter av det annet kjønn når du er i tenårene og er lett påvirkelig, behøver ikke det å være en ulempe. I dagens nytelsessyke verden, som legger altfor stor vekt på sex, kan det være en beskyttelse.

Tenk på andre

Hvis du er enebarn, er du kanskje enig med Jay, som sa: «Det er deilig, for jeg slipper å dele klær, bil og andre ting med noen.» Det er kanskje deilig, men i det lange løp vil du bli lykkeligere hvis du lærer å dele ting med andre, selv om du ikke er nødt til det. Om du ikke har søsken du kan dele med, har du sikkert fettere og kusiner eller andre slektninger. Og du har helt sikkert venner. Og hva er i veien for å dele med foreldrene dine?

Peter er glad for den tiden foreldrene hans brukte på å lære ham å arbeide med hendene. «Jeg laget mange gaver, alt mulig, alt jeg kunne komme på,» sier han, «og det lærte meg at du kan glede andre og dermed gjøre deg selv til den gladeste av alle.» Ja, grunnsetningen «det er en større lykke å gi enn å få» er ennå ikke blitt motbevist. — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Vær oppmerksom på andres behov. Kan du si noen oppmuntrende ord til noen? Kan du hjelpe noen som har materielle behov? Kan du løpe ærender for syke eller eldre? Hvis du er et av Jehovas vitner, kan du dessuten fortelle andre om Bibelen og kanskje hjelpe noen av dine medtroende til å komme på møter eller delta i den kristne forkynnelse.

Følg gode eksempler

Bibelen forteller om en ung person som var sin fars «eneste barn». Vet du hvem det var? Slå opp i Dommerne, kapittel 11, og les versene 29 til 40, som handler om Jeftas datter.

Jeftas datter var tydeligvis ikke ensom, for Bibelen sier at hun hadde venninner. Og det er tydelig at hun ikke var bortskjemt eller selvopptatt. Da hun ble bedt om å rette seg etter sin fars løfte, var hun villig til å sette Guds interesser foran slike naturlige ønsker som å gifte seg og få barn. Mange unge i dag følger hennes eksempel.

Ta for eksempel Thorsten, som nå tjener som heltidstjener ved et av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer i Europa. Han sier: «Hvis jeg hadde hatt søsken, er det sikkert visse problemer jeg ikke hadde fått. På den annen side hadde jeg kanskje ikke fått så mange lykkelige stunder med bøkene mine, og jeg hadde kanskje ikke fått den dype verdsettelse av sannheten, brorskapet og den kristne tjeneste som jeg har nå. Jeg liker fremdeles å være alene en gang iblant. Men jeg er ikke ensom, for jeg har lært å holde meg beskjeftiget. Jeg er ikke lenger enebarn — i hvert fall ikke helt.»

Du kan også bli lykkelig som enebarn, akkurat som Jeftas datter og Thorsten.

[Bilde på side 24]

Jeg savner ofte en søster, men jeg har også visse fordeler