Gleden ved å gi blir større når mottageren viser takknemlighet

TENK igjen på det nygifte ekteparet som ble nevnt i den første artikkelen. Kan du forestille deg hvordan de senere tar for seg hver eneste en av de gavene de har fått, og snakker om hvordan hver ting er akkurat det de trenger? Kan du forestille deg hvordan bruden legger lakenene og putevarene pent på plass på en hylle hvor det er lett å få tak i dem, setter serviset i skapene, legger sølvtøyet i skuffene og setter brødristeren på kjøkkenbenken, lett tilgjengelig til daglig bruk?

Sammen henger de omhyggelig opp hvert bilde på rett plass og henger klokkene på de mest passende stedene. Det brukte spisebordet pynter de med en av de nye dukene. De matchende serviettene i serviettringene, som de også har fått i gave, gjør det hele mer stilig.

Det er en gave de er spesielt glad for — en elektrisk boksåpner. Bruden regner med å få bruk for dette nyttige hjelpemidlet ofte. De fikk den av en kjær venn, som de visste ikke hadde råd til å kjøpe en til seg selv. De er også svært glad for et sengeteppe, som en gammel tante har laget. Hun har leddbetennelse i hendene, så det må ha tatt henne mange måneder å få ferdig dette fantastiske håndarbeidet. For et kjærlig arbeid!

De setter pris på hver eneste gave. Det kunne ikke falle dem inn å bytte en eneste av tingene for å få noe annet eller for å få penger i stedet. Nå er tiden inne til å gi uttrykk for sin takknemlighet. Vil de ta seg tid til å gjøre det?

Har du noen gang fått en gave, enten stor eller liten, kanskje en blomsterbukett, en kurv med frukt eller en potteplante? Har noen nære venner gjort rent huset ditt når du var syk, eller laget mat til familien da du ikke selv var i stand til det? Takket du dem?

«Takk» er virkelig et enkelt ord. Det koster så lite å si det. Likevel er det mange som unnlater å takke. En drosjesjåfør leverte en gang tilbake en lommebok som en mann hadde glemt igjen i bilen hans. For en gave å få! Eieren tok imot den uten å si et ord. Tenk deg hvor skuffet drosjesjåføren ble over denne utakknemligheten. Han sa: «Hvis mannen bare hadde sagt ’takk’.»

I et tidligere nummer av Våkn opp! ble det fortalt om noen gutter i den videregående skole som hadde dannet en klubb med det formål å hjelpe folk. Artikkelen sa: «De hjalp bilistene med å skifte hjul når de punkterte, gav dem bensin hvis de uventet slapp opp for det, og hjalp dem på andre måter.» ’De tok ikke betaling for sine tjenester. Det eneste de bad om, var at bilistene skrev et takkebrev til klubbens arkiv.’ Hva var så resultatene? En gutt fra klubben sa: «Til dags dato har vi bare mottatt to brev, trass i at våre opptegnelser viser at vi har hjulpet over 150 bilister i løpet av de to årene klubben har vært organisert.»

Hvor overstrømmende ville du takke en som hadde reddet livet ditt? Hvilken gave hadde ikke vedkommende gitt deg! En mann risikerte livet sitt for å berge passasjerer på et synkende skip. Etter å ha reddet 17 stykker fra dødens grep var han så utmattet at han måtte bæres hjem. Da han flere år senere ble spurt om det var noe han spesielt husket i forbindelse med en slik tapper redningsdåd, svarte han: ’Bare én ting. Av de 17 menneskene som jeg reddet, er det ikke én som noensinne har takket meg.’

Er det et tegn på svakhet å takke for en vennlig handling, en materiell gave eller en gave i form av liv? Ville disse noen gang takke Jehova Gud, den store Livgiver, for livet sitt? Hvis de ikke takker en som de kan se, er det da sannsynlig at de vil takke en som de ikke kan se? — 1. Johannes 4: 20.

Er det noe rart at så mange av dagens ungdommer finner det vanskelig å takke oppriktig for en gave de har fått, eller for vennlighet de er blitt vist? Hvis foreldrene ikke sier «vær så snill» og «takk», er det lite sannsynlig at barna vil gjøre det.

Mangel på takknemlighet er en av de tingene som viser at vi lever i «de siste dager». Apostelen Paulus skrev: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, . . . utakknemlige.» — 2. Timoteus 3: 1, 2.

Hvordan en kan vise takknemlighet

Produksjon og salg av takkekort er god forretning. Mange av kortene uttrykker takk på en vakker måte. Det er lettvint å kjøpe slike kort og sende dem til noen som har gitt oss gaver eller har vist vennlighet. Men ville det ikke i tillegg være kjærlig og omtenksomt å gjøre dem litt personlige ved å gi uttrykk for vår takknemlighet med våre egne ord og med vår egen håndskrift og kanskje også nevne den gaven vi har fått, hvor stor pris vi setter på den, og den glede vi har hatt eller venter å få av den?

Ville ikke giveren også bli glad for at vi gav uttrykk for vår takknemlighet i ord, ved et håndtrykk, en varm omfavnelse eller andre kjærlige gester når det er mulig? Hvis vi klager over at vi ikke har tid til det, bør vi tenke på den tiden, de anstrengelsene og de penger det har kostet giveren. Giveren erfarer større glede ved å gi når vi viser takknemlighet.

Vi gjør vel i å huske ordene til den største giveren av alle, Jesus: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) I det kommende, rettferdige, jordiske paradiset vil alle innbyggerne ikke bare takke Jehova Gud hver dag for livets gave; de vil også vise takknemlighet overfor hverandre. Måtte vi vise takknemlighet nå og oppnå både Jehovas og vår nestes godkjennelse.