Hvem led under holocaust?
I JUNI sendte den amerikanske jødiske kongressen et åpent brev til pave Johannes Paul II. Det ble offentliggjort i The New York Times for 26. juni. I brevet ble det protestert mot at Kurt Waldheim, Østerrikes president, som er anklaget for å ha vært involvert i holocaust, nazistenes utryddelser, under den annen verdenskrig, hadde fått audiens hos paven. Det ble henvist til Waldheim som symbolet «på de vanlige forsøk på å bagatellisere, motbevise og glemme holocaust».
Etter å ha erkjent at holocaust var noe som ikke kunne endres, sa brevet: «Men det helligste bud for vår generasjon er å huske, ikke å glemme hvordan taushet ble til likegyldighet, likegyldighet ble til delaktighet og til slutt til et mareritt av nedslakting av millioner på millioner.» Brevet sa at Waldheim «ønsker å påføre holocausts offer den siste ydmykelsen, glemsel». Paven ble så refset fordi han «skjøv moralske prinsipper til side» og mottok Waldheim i Vatikanet. Brevet fortsatte:
«Er det mulig, Deres Hellighet, at det i Waldheims glemsomhet [når det gjelder holocaust] er et ekko, riktignok fjernt, av kirkens glemsomhet? Har Deres Hellighet tatt opp den likegyldighet som de katolske kirker i Europa viste når det gjaldt jødenes skjebne under den annen verdenskrig? Ikke et ord er blitt sagt om den saken på noen av Deres pavebesøk i forskjellige europeiske land og i dødsleirene. Er det ikke så at til tross for det usedvanlige heltemot mange enkeltpersoner blant katolikkene la for dagen, forholdt de offisielle kirkene i likhet med en stor del av resten av verden seg stort sett tause og sviktet jødene under deres lidelser? Og hvis kirken, som millioner av mennesker ser hen til for å få moralsk veiledning, ennå ikke kan avfinne seg med sin fortid, hvis den ikke kan imøtekomme det hellige kravet om å huske, hvilket håp er det da for andre?»
Folkemordforsøket, utryddelsen av millioner av jøder, krever naturligvis å bli husket. Men stopp opp og tenk et øyeblikk! Når det snakkes om holocaust i dette brevet, blir det ikke da fremstilt utelukkende som et jødisk holocaust? Var det ikke bare i forbindelse med «jødenes skjebne» at de katolske kirkene ble anklaget for likegyldighet? Og var det ikke, ifølge dette brevet, ’en stor del av resten av verden og andre kirker’ som «sviktet jødene under deres lidelser»? Gjaldt dette bare jødene? Var det ikke flere som led?
Boken The Forgotten Holocaust viser at det var tre millioner ikke-jødiske polakker som også ble innhentet av holocaust. A History of the Modern World omtaler de millioner av andre mennesker som var involvert i det. Ja, også om tyske Jehovas vitner har ikke-vitner fortalt at «omkring 10 000 ble fengslet» og «over 2000 av dem omkom i konsentrasjonsleirene».
Holocaust bør derfor ikke bare betraktes som et angrep på jødene. Hitler var fast bestemt på å utrydde alle folkegrupper som ikke underkastet seg hans doktrine om arienes overlegenhet. Jehovas vitner ble tatt fordi de trodde på og fulgte det bibelske prinsippet i Apostlenes gjerninger 17: 26, 27.