Grønn stær — en snikende øyesykdom
HUN er en kvikk, aktiv kvinne i begynnelsen av 60-årene. Hun har arbeidet på kjøkkenet sitt i over 20 år og kjenner godt hver centimeter av det.
Men i dag, mens hun står og arbeider ved kjøkkenbenken, snur hun seg og stanger hodet mot en skapdør som står åpen. Hun mumler for seg selv hvor farlig det er ikke å se seg for. Noen minutter senere snubler hun over et par sko som står ved bakdøren.
Dette er verken uoppmerksomhet eller en plutselig mangel på koordinasjon. Det er glaukom, grønn stær, som litt etter litt stjeler denne kvinnens syn. Hvis sykdommen ikke behandles, vil hun miste synet helt. Men den kan stanses og til og med forebygges. Hvordan?
Våre bemerkelsesverdige øyne
Først trenger du å vite noe om hvordan øynene våre er oppbygd. Øyet er en kule av fibrøst vev som stort sett er fylt med en klar, geléaktig masse. Det hvite laget som er ytterst, er senehinnen. Den gjennomsiktige delen av senehinnen er hornhinnen, og bak den ligger det løse vevet som gir øyet dets farge — regnbuehinnen. Lys slippes inn i øyet gjennom pupillen, den mørke åpningen i midten av regnbuehinnen.
Like bak pupillen er det en klar og gjennomsiktig linse. Små muskler varierer linsens form, slik at øyet kan fokusere det du ser, på en hinne med lysfølsomme celler bakerst i øyet — netthinnen. For at øynene skal kunne fungere, må de være klare innvendig og bevare sin kuleform.
Øynene dine er ikke tomme. Skaperen har fylt det meste av øyet — det indre øyet bak linsen — med glasslegemet, en klar, geléaktig masse. Den fremre delen av øyet, mellom glasslegemet og hornhinnen, inneholder kammervann. Regnbuehinnen deler det fremre hulrom, hvor dette vannet ligger, i to deler: det forreste øyekammer og det bakerste øyekammer.
Bak regnbuehinnen produserer strålelegemet kontinuerlig denne vannklare væsken. Vannet står under et lett trykk, som varierer litt med de normale forandringene i kroppen. Det renner i en jevn strøm gjennom pupillen, inn i det forreste øyekammer og så til roten av regnbuehinnen. Derfra renner det gjennom trabekelverket, et vev av fine porer, og inn i en kanal.
Men hva om det er noe som hindrer strømmen av kammervannet til pupillen, trabekelverket eller kanalen? Når det dannes mer kammervann enn det renner ut, begynner trykket å stige. Kammervannet trykker mot glasslegemet. Glasslegemet trykker i sin tur med stadig større kraft på blodkarene og på de lysfølsomme sansecellene, fotoreseptorene, i netthinnen.
Nervetrådene fra disse cellene løper sammen baktil i øyet og danner den begerformede synsnervepapillen. Siden den ikke har noen sanseceller, har du en liten blind flekk der. Etter hvert som trykket stiger, begrenses blodstrømmen. Den jevne, rosa synsnervepapillen blir blek og ujevn. Fordypningen i midten blir dypere og bredere. Når sansecellene ikke får nok blod, mister de sin følsomhet, og de dør. Den blinde flekken vokser, og synsfeltet blir mindre. Denne utviklingen kan ikke snus, og i løpet av noen år blir skaden sakte større og større.
Utbredt, men oppdages ikke så lett
Kronisk, åpenvinklet glaukom utgjør mellom 70 og 95 prosent av alle glaukomtilfellene. Til å begynne med kan man se og lese godt, for cellene i midten av øynene er de siste som blir angrepet. Det er vanligvis ingen symptomer i det hele tatt i den første fasen.
Etter hvert som kronisk grønn stær snikende utvikler seg, klager noen kanskje litt over trette øyne eller at øynene renner, eller de føler at de trenger nye briller. Senere ser de kanskje lysringer rundt lyskilder og har smerter rundt øynene. Men mange merker ingenting før tapet av den perifere delen av synsfeltet forårsaker en uforklarlig «klossethet». Med tiden blir også den sentrale delen av synsfeltet betraktelig dårligere. Stæren har da berøvet pasienten det meste av synet.
Akutt, trangvinklet glaukom utgjør omtrent ti prosent av de tilfellene som blir rapportert i Norge. Denne sykdommen er vanligst blant eldre, for øyets linse blir større med alderen, særlig når en har grå stær. I øyne hvor det forreste øyekammer er grunt og vinkelen mellom hornhinnen og regnbuehinnen er trang, beveger den forstørrede linsen seg gradvis framover og blokkerer vannstrømmen gjennom pupillen. Det blir større trykk bak regnbuehinnen. Den buer ut og blokkerer adgangen til trabekelverket, som ligger i kammervinkelen ved kanalen.
Trangvinklet glaukom er vanligvis ikke kronisk, men akutt. Trykket stiger ikke langsomt, men pasienten føler plutselig større og større smerte, som i noen tilfelle ledsages av sløret syn, kvalme og oppkast. Pasienten trenger øyeblikkelig behandling! Hvis trykket ikke blir lettet innen to—tre døgn, kan trabekelverket bli påført varig skade, noe som igjen fører til ubotelig skade på synsnerven.
Når det gjelder andre former for grønn stær, kan det være at trabekelverket er blokkert på grunn av betennelse, sykdom eller løst pigment fra regnbuehinnen. Skader som for eksempel skyldes et slag på øyet, kan utløse grønn stær. Noen barn er født med grønn stær og må behandles i spedbarnsalderen. Fordi de ikke kan se eller lese så godt som andre, kan de feilaktig oppfattes som barn med lærevansker.
Av største betydning — en tidlig diagnose
De fleste tilfelle av grønn stær kan heldigvis behandles hvis diagnosen blir stilt tidlig. Det er viktig at en regelmessig går til øyenlege, særlig hvis en er over 40 år.
Én metode som blir brukt for å sjekke trykket i øynene, går ut på at legen bedøver øynene med dråper og så plasserer et instrument som kalles tonometer, mot øyets hornhinne. Tonometret måler trykket i øyet ved at det presses forsiktig mot hornhinnen. Dette er den viktigste måten å diagnostisere grønn stær på. Men det er ikke alltid nok å foreta denne undersøkelsen for å kunne fastslå at en ikke har grønn stær.
«Jeg syntes jeg hadde noe i øyet,» sa en middelaldrende kvinne. «Jeg drog ut øyenvipper, for jeg trodde de irriterte øyet. Så begynte jeg å kjenne at det prikket i hodebunnen, og jeg begynte å få vondt i øynene.» Hun gikk til familielegen, til en øyenlege som sjekket øyetrykket, og til en nervelege. De sa at symptomene skyldtes en nervøs tilstand.
Hun og mannen ville vite hva en annen øyenlege mente. Han tok en rekke prøver. En av prøvene gikk ut på at hun drakk en liter vann på én gang, for da ble øyetrykket såpass høyt at hun fikk symptomene igjen. Hun fikk diagnosen kronisk, trangvinklet glaukom. Hun reddet synet.
Hvorfor kunne ikke den første øyenlegen se at hun hadde grønn stær? For det første kan øyetrykket variere i løpet av dagen og måneden. For det andre er det noen som merker virkningene av grønn stær selv ved normalt trykk. Det er bare ved å foreta en rekke prøver at en avgjort kan fastslå at en ikke har grønn stær.
«Det er tre ting som blir vist stor oppmerksomhet når det gjelder å diagnostisere grønn stær,» sier en øyekirurg. «Det er øyetrykket, synsnervens utseende og synsfeltet. Hvis alle disse tre tingene er unormale, begynner vi å spørre: ’Hva slags grønn stær er det?’»
Hvis det blir fastslått at du har grønn stær, undersøker øyenlegen kanskje randen av regnbuehinnen og måler dybden av det forreste øyekammer. Han spør også om hvordan din allmenne helsetilstand er, for den har stor virkning på øynene dine. Høyt blodtrykk er et eksempel på det. «Alle som har en slektning med grønn stær, bør få undersøkt øynene før de får behandling for høyt blodtrykk,» sier en lege. Grunnen til det er at høyt blodtrykk øker øyetrykket. Irritasjonen i øynene gjør pasienten urolig, og blodtrykket og øyetrykket stiger om kapp i et vedvarende løp.
«Jeg vet om en dame som ble innlagt på sykehus fordi det høye blodtrykket hennes førte til en kritisk tilstand,» sier den samme legen. «Hun hadde vondt i øynene, så det ble sendt bud på en øyenlege. Hun hadde grønn stær, og han behandlet stæren raskt med laserkirurgi. Øyetrykket sank umiddelbart — og det samme gjorde blodtrykket.» Hvis legene hadde redusert blodtrykket først, hadde hun kanskje blitt blind. Det høye væsketrykket i øynene kunne ha hindret blodforsyningen i å nå synsnervene.
Fremskritt i behandlingen
All behandling av grønn stær tar sikte på å redusere øyets indre trykk for å stanse skaden på synsnerven. I de senere år er det gjort store fremskritt i denne behandlingen. Behandlingen av åpenvinklet glaukom går ofte ut på at en daglig bruker øyedråper. Legene ordinerer kanskje også tabletter som reduserer produksjonen av kammervann eller bedrer vannets avløpsforhold. Noen ganger blir det nødvendig med operasjon. En form for laserbehandling, en poliklinisk behandling, letter passasjen betraktelig og reduserer trykket med opptil 25 prosent i de fleste tilfellene.
Når det gjelder trangvinklet glaukom, gir medikamenter midlertidig lindring. Trykket kan vanligvis lettes for godt ved hjelp av iridotomi — gjennomskjæring av regnbuehinnen. Dette kan nå gjøres på bare noen få minutter. Kirurgen bedøver hvert øye med øyedråper og lager deretter små, men synlige hull i regnbuehinnen med en laser. Ofte kan kirurgen se at vannet strømmer gjennom den første åpningen han lager.
Det er blitt utviklet spesielle kirurgiske teknikker til behandling av de mer sjeldne former for grønn stær. I neovaskulær glaukom blokkerer en overflod av blodkar trabekelverket. Øyekirurgen kan bruke laser for å ødelegge en del av det vevet som produserer vannet, eller han kan implantere små rør som leder vannet utenom trabekelverket. Han kan også bruke ultralyd, kryokirurgi (kirurgiske inngrep som utføres med sterkt nedkjølte instrumenter) eller laser for å bringe uorden i kanten på netthinnen. Blodstrømmen dit vil øke, slik at de blodkarene som blokkerer, vil skrumpe inn. Det er bare en liten prosent av glaukomtilfellene som ikke kan behandles.
Hvordan du kan beskytte synet ditt
Forebyggende tiltak er nødvendig. Få øynene undersøkt annethvert år. Gjør det minst én gang i året hvis du er over 40 år og en risikofaktor gjør faren større, for eksempel at du har sukkersyke eller grå stær, har hatt øyebetennelse, er svært nærsynt, har en sykdom i hjertets arteriesystem eller har en slektning som har grønn stær.
Ta ikke lett på symptomene. Gå til øyenlege med én gang.
Gå til to øyenleger hvis du er i tvil. Spør venner om øyenleger de kjenner, og spør om disse legene har et utvalg av moderne utstyr. Foretok de grundige undersøkelser?
Har du fått diagnosen grønn stær? Vær nøye med å gjøre det legen anbefaler. Et legetidsskrift sier at det at pasienten ikke retter seg etter det legen sier, er den viktigste årsaken til at stæren ikke kan holdes i sjakk.
Hopp aldri over en avtale. De fleste leger anbefaler glaukompasienter å få sjekket øynene med fra tre til seks måneders mellomrom, siden øynene deres kan gjennomgå større forandringer på den tiden. Dessuten utvikler de fleste en toleranse mot de øyedråpene de tar, etter et års tid og trenger ofte et nytt medikament.
Vær nøye når du tar medikamentet. Ikke bruk det etter holdbarhetsdatoen. Forviss deg om at andre leger som behandler deg, vet om medikamentet, særlig hvis du har problemer med hjertet. Gå med et kort hvor det står at du har grønn stær, og som oppgir øyenlegens navn, hva slags medikament du tar, og hvor mye.
Husk at grønn stær nesten alltid kan holdes i sjakk — hvis vi vet hva vi skal gjøre, og er nøye med å beskytte oss.
[Illustrasjon på side 15]
(Se den trykte publikasjonen)
Glasslegemet
Kammervann
Pupillen
Hornhinnen
Regnbuehinnen
Linsen
Strålelegemet
Synsnervepapillen
Netthinnen
Senehinnen
[Bilde på side 17]
En øyenlege undersøker om en pasient har grønn stær