Et gammelt bibelhåndskrift og romalderens teknologi

DEN datateknikken som blir brukt for å lage klare bilder av overflaten på månen eller Mars, er blitt brukt for å få fram den utydelige skriften på et gammelt bibelhåndskrift.

Håndskriftet det er tale om, ble funnet i 1892 i Katarinaklostret ved foten av Sinai-fjellet. Det er en oversettelse av de fire evangeliene til syrisk som skriver seg fra slutten av det andre eller begynnelsen av det tredje århundre. Syrisk er en dialekt av arameisk, som var et utbredt språk på Jesu tid. Noen forskere mener at oversettelsen kan skrive seg fra så tidlig som slutten av det første århundre.

Forsøk på å tyde oversettelsen hadde i lang tid vært mislykket. Problemet var at det er en palimpsest, et håndskrift som det er skrevet på flere ganger. Senere skribenter hadde fjernet det som stod skrevet på pergamentet, og skrevet en ny tekst på det. Men i tidens løp hadde resterende kjemiske stoffer i blekket etterlatt en svak antydning av hva som stod der opprinnelig.

Romalderen har løsningen

Det er her datateknologien kom inn. Først ble hver side av bibelhåndskriftet fotografert. Så ble bildene digitalisert. En datamaskin analyserte en ørliten bit av bildet om gangen og gav det et tall som tilsvarte dets tetthet. En hvit flekk, med tetthet null, fikk for eksempel tallet null, og jo mørkere flekkene ble, jo høyere tall fikk de. Når dette var gjort, kunne man få en hvilken som helst del av bildet til å se mørkere eller lysere ut bare ved å gi den et nytt tall. På den måten var det mulig å gjøre den øverste skriften utydelig og forsterke skriften under. Ved hjelp av en slik selektiv prosess kom noe som hadde vært skjult i århundrer, til slutt til syne.

Hva viser bibelhåndskriftet?

Hva håper forskerne å oppnå med dette omstendelige prosjektet? Et så gammelt håndskrift av evangeliene er selvfølgelig alltid av stor interesse for bibelforskere. Kanskje det ville kaste nytt lys over den bibelteksten som vi har i dag.

Slutten på Markus’ evangelium er et interessant punkt. Slutter evangeliet med Markus 16: 8, eller er det enda flere vers som i en rekke andre gamle håndskrifter? Hvis Markus 16: 8 stod på slutten av en side, kunne det være mulig at det manglet en side som det var flere vers på. Den databehandlede siden viser at Markus 16: 8 står midt i den venstre spalten. Så følger en rekke med små sirkler og så et lite mellomrom, og under det begynner Lukas’ evangelium. Dette viser tydelig hvor boken sluttet. Det manglet ingen side eller vers.

Det fantes noen forskjeller i teksten som kan gi grunnlag for et ytterligere studium av Bibelen. Men i det store og hele var det ingen overraskelser. Dette er imidlertid ikke noe tap. Det viser bare at bibelteksten, slik vi har den i dag, i alt vesentlig er den samme som den de opprinnelige bibelskribentene skrev ned. Romalderens teknologi slo bro over en kløft på omkring 1900 år for å vise oss at Jehova ikke bare har inspirert Bibelen, men også beskyttet den.