Holocaust — hvorfor bør du være interessert?

’HAR holocaust virkelig funnet sted? Spiller det noen rolle? Hvorfor skulle det interessere meg?’ er det kanskje noen som spør.

Én grunn til at menneskeheten bør være interessert i dette, er at den dermed kan bidra til at historien ikke gjentar seg. Primo Levi, en av dem som kom ut av konsentrasjonsleirene, ytret tvil om at konsentrasjonsleirmentaliteten virkelig er død. Han spurte: «Hvor mye henger igjen eller kommer igjen? Hva kan hver og en av oss gjøre for at i hvert fall denne trusselen i en verden som er full av trusler, skal bli fjernet?»

Levi gav dermed uttrykk for den bekymring mange føler fordi de lurer på om slike redselsfulle ting kan skje igjen. Hva viser historien i nyere tid? Historien siden 1945 forteller om grusomheter, folkemord, tortur, eksekusjonspelotonger og «forsvunne» og «likviderte» personer i forskjellige land og er et bevis for at den mentalitet som fikk folk til å rettferdiggjøre konsentrasjonsleirene, fortsatt er levende og virksom.

Og for dem som har overlevd — barn, slektninger og venner av dem som døde — spiller den historiske virkelighet en stor rolle. Historien er basert på begivenheter som virkelig har funnet sted, og på mennesker som virkelig har levd. Spiller det noen rolle om Jesus var en myte? Eller om Napoleon eller Muhammed, islams profet, var virkelige personer eller bare oppdiktede? Det er klart det spiller noen rolle. Disse mennene har forandret historiens gang.

Holocaust har kanskje vært historiens mest knusende slag mot den siviliserte menneskehets ego. Som Primo Levi uttrykte det: «Aldri er så mange liv blitt utslettet på så kort tid, og det med en så klar kombinasjon av teknologisk genialitet, fanatisme og grusomhet.»

Men det er de som tviler på at det har skjedd. De er ikke så sikker på at holocaust er et historisk faktum.