De unge spør . . .

Hvordan kan jeg forbedre min evne til å konversere?

SHARON er en ungdom som er følsom og sjenert av natur. I et intervju med Våkn opp! innrømmet hun: «Når jeg blir presentert for en person, vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg vil ikke si noe galt og kanskje gjøre vedkommende oppbrakt.» For sjenerte ungdommer som Sharon kan det å konversere kreve store anstrengelser.

For andre kan kulturelle ulikheter utgjøre en kommunikasjonsbarriere. La oss som et eksempel nevne Lucas, en farget ungdom i Sør-Afrika, som ble en del av den internasjonale staben som utgir dette bladet på de språkene som snakkes der i landet. Han sier: «Det er litt av et kultursjokk for en farget å begynne å sitte til bords og spise et måltid sammen med hvite. Da jeg kom hit og begynte å omgås hvite mennesker, ble jeg nervøs fordi vi hadde forskjellig bakgrunn. Jeg lurte på om det jeg sa, ville bli akseptert. Det tar tid å komme over slike følelser.»

Selv blant folk som tilhører samme folkegruppe, kan noen av og til føle at det er vanskelig å kommunisere. En sørafrikaner som heter Pieter, forteller: «Jeg vokste opp på en gård, men så flyttet familien vår til byen. Jeg kunne snakke om livet på landet, men livet i byen var svært annerledes. Jeg ble klar over at jeg lyttet med respekt til det vennene mine snakket om, uten å si et ord selv.»

Hva kan du gjøre hvis du har et av disse problemene?

Hvordan du kan overvinne din sjenerthet

Føler du deg overveldet når du er sammen med andre? Fatt mot; det er et vanlig tegn på at en begynner å bli voksen. I tenårene blir de unge seg selv mer bevisst — de blir sterkt opptatt av hva andre mener om dem. For at de ikke skal bli gjenstand for oppmerksomhet, sier de ofte så lite som mulig.

Dr. Tony Lake sier i sin bok Loneliness: «Sjenerthet er en slags beskyttelse. Den som er sjenert, blir spart for å gjøre tabber, for sjenerthet hindrer vedkommende i å ta sjansen på å se eller høres dum ut.» Bare tanken på å ta del i en samtale kan få sjenerte mennesker til å svette! De har simpelthen ikke mot nok til å snakke. Og hvis de har det, kommer ordene ut i et eneste virvar. De som hører på, kan se forvirret ut eller til og med begynne å le. Hva bør du gjøre hvis du skulle oppleve det?

Dr. Lake sier: «Løsningen ligger i at vi gir oss selv tid og ikke begår den feil å tro at det er noe alvorlig i veien med oss. Vi bør konsentrere oss om å lytte inntil vi føler at vi i en viss utstrekning er i stand til å prate.» (Jevnfør Jakob 1: 19.) En slik positiv holdning har hjulpet mange, deriblant Irene, som er plaget av sjenerthet. Hun sier: «Jeg lytter oppmerksomt til andres samtaler for å lære av dem. Så foretar jeg undersøkelser og studerer for å få flere opplysninger. Hvis det samme emnet blir brakt på bane igjen, er jeg i stand til å snakke om det.»

Hva om du blir misforstått?

Av og til kan dine oppriktige forsøk på å få i gang en samtale kanskje vekke negative reaksjoner; det du sier, blir tatt opp i gal mening. Ta ikke slike episoder så alvorlig at det får deg til å krype inn i «skallet» ditt igjen. «Vær ikke for snar til å bli sint, for sinne bor i dårenes bryst,» sier Forkynneren 7: 9.

Bibelen forteller om den unge David i gammel tid som ble fullstendig misforstått. Faren sendte ham av sted med en gave til de eldre brødrene hans som tjente i israelittenes hær. Da han kom fram, ble han sjokkert over å høre hvordan filisterkjempen Goliat hånte israelittene. «Hvem er han vel, denne uomskårne filisteren, som våger å håne den levende Guds fylkinger?» spurte han soldatene. Eliab, en av brødrene til David, overhørte dette og ble sint. Han tok feil av Davids motiver for å komme dit og sa: «Jeg kjenner de store tankene dine og vet hvor ond du er. Du er kommet hit ned for å se på slaget.» — 1. Samuelsbok 17: 26—28.

Kanskje du også er blitt misforstått av andre. La i så tilfelle ikke det knuse deg. Davids gode motiver kom snart for en dag, og dine oppriktige bestrebelser på å få i gang fine samtaler vil også til slutt bli belønnet. Bibelen forsikrer oss om at «gode gjerninger» skal bli «åpenbare for alle». (1. Timoteus 5: 24, 25, NW) Fortsett derfor å gjøre deg anstrengelser!

Behovet for å vise empati

Men hvordan kan du begynne? Larry L. Barker sier i sin bok Communication: «Samtaler mellom personer som viser hverandre gjensidig empati, er den form for kommunikasjon som gir best resultater. Empati innebærer at en har dyp forståelse for andre mennesker, at en setter seg inn i hvordan de tenker, lider med dem i deres smerte og deler deres gleder.» Et enestående eksempel på en som la denne egenskapen for dagen, er Jesus Kristus. En gang fikk han i gang en samtale med to av disiplene som sørget over at han var død. Den oppstandne Jesus skjulte sin identitet og spurte: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» — Lukas 24: 17.

De to gav uttrykk for at de var overrasket over at denne «fremmede» ikke hadde hørt om det tragiske som nettopp hadde hendt i Jerusalem. «Hva da?» spurte Jesus igjen. En livlig samtale fulgte, og etterpå sa en av disiplene: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Lukas 24: 13—32) Jesus fikk mange fine samtaler med andre fordi han lyttet til dem og viste empati. — Johannes 4: 7—26.

Hvordan du kan få i gang en samtale

Legg merke til at den ovenstående samtalen kom i gang ved at det ble stilt et enkelt spørsmål. Det å stille spørsmål er en utmerket måte å få i gang en samtale på. Det er naturligvis enkelt å finne på et spørsmål om et emne som du er spesielt opptatt av, men det fører ikke alltid til en livlig samtale. Husk at Bibelen oppfordrer oss til å ’være interessert i det andre driver med også’. (Filipperne 2: 4, Nytt Liv) Du må derfor tenke ut et spørsmål som andre med glede vil svare på. Det krever at du viser empati. Du må kanskje velge et emne som du selv ikke er interessert i, men du kan bli belønnet med et entusiastisk svar og noen verdifulle opplysninger.

Forfatteren Les Donaldson nevner «ti enkle måter å få i gang en samtale på». Sju av forslagene hans innebærer spørsmål om en persons bakgrunn, spørsmål om råd, om hjelp, om vedkommendes mening eller vurdering og spørsmål om lokale skikker eller restauranter. Uansett hva du måtte spørre om, bør du gjøre det på en oppriktig måte. Du bør også tenke over hvordan du lytter. (Jevnfør Lukas 8: 18.) Hvis du lar tankene eller blikket flakke, vil den som svarer, sannsynligvis tvile på at du virkelig er interessert i det han eller hun har å si.

Donaldsons tre andre forslag til å få i gang en samtale består i å kommentere noe som har skjedd i nabolaget, bemerke noe en setter pris på, for eksempel naturen, eller i å gi noen en kompliment. «Hvis du er på utkikk etter ting du kan gi folk komplimenter for, vil du finne rikelig av dem,» sier forfatteren i sin bok Conversational Magic. Men han kommer også med en advarsel: «Folk gjennomskuer komplimenter som ikke er oppriktig ment, og vil sannsynligvis ikke samtale lenge med en som ikke er ærlig.»

Hvis en stadig anstrenger seg, vil en sannsynligvis oppnå gode resultater uansett hva en måtte velge som utgangspunkt for en samtale. Tenk på Sharon, som ble nevnt i begynnelsen. Hun er nå 22 år gammel og har gjort betydelige fremskritt når det gjelder å overvinne sin sjenerthet. Siden hun ble intervjuet for to år siden, er hun blitt en heltidstjener blant Jehovas vitner og bruker over 1000 timer i året på å besøke fremmede og få i gang bibelske samtaler. Lucas og Pieter har nå arbeidet sammen i mange år med å fremstille bibelsk litteratur ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Sør-Afrika, og du skulle ikke tro at de noen gang har hatt problemer med å få i gang en samtale.

Hvis du av en eller annen grunn synes at det er vanskelig å få i gang en samtale, må du derfor ikke gi opp, men gi deg selv tid. Lytt til andre. Les og studer for å holde deg à jour, slik at du kan snakke om aktuelle emner. Hvis du lærer deg kunsten å konversere, vil livet ditt bli rikere, og du vil kunne bidra til andres lykke.

[Bilde på side 25]

Gå bevisst inn for å bli engasjert i en samtale