Våpenhandelen — hvordan den berører deg

«PROBLEMET med utgiftene til forsvaret er å finne ut hvor langt man kan gå uten å ødelegge innenfra det som man forsøker å forsvare mot angrep utenfra.» Da tidligere president Eisenhower i De forente stater kom med denne uttalelsen i 1956, var verdens samlede utgifter til militære formål under halvparten av de nåværende, regnet etter dagens priser. Hvordan har denne enorme økningen i våpenindustrien berørt deg? Dette spørsmålet blir belyst i forskningsrapporten World Military and Social Expenditures:

1. Med militærutgiftene på det nåværende nivå kan menneskene gjennomsnittlig regne med å måtte ofre mellom tre og fire år av sitt liv til å arbeide for å betale regningen.

2. Kostbare våpenkjøp har ført til at det har bygd seg opp en enorm offentlig gjeldsbyrde som lesses over på framtidige generasjoner.

3. Én av fem personer lever i en skrikende fattigdom fordi militær makt har kommet foran sosiale behov. Det samlede antall mennesker i verden som er analfabeter, og som har dårlig helse og lider av kronisk hunger, øker stadig.

4. Militærvesenets krav til høyteknologi medfører at de militære bevilgninger gir relativt færre arbeidsplasser enn tilsvarende beløp benyttet til undervisning, helsestell, boligbygging i byene og andre sivile behov. Arbeidsløsheten øker.

5. Det finnes én soldat pr. 43 mennesker i verden, men av leger er det bare én pr. 1030.

6. Mange år med militære utskeielser har ført til at miljøet nå er mer ustabilt og farligere for menneskene enn det noen gang tidligere har vært.

7. Masseødeleggelsesvåpen som kan bli utløst på et øyeblikk, gjør alle mennesker til gisler.

Et gigantisk «tyveri»

Opprustningen går sterkest ut over de fattige i verden — både i de rikeste og i de fattigste landene. Eisenhower sa det slik: «Hvert skytevåpen som blir laget, hvert krigsskip som blir sjøsatt, og hver rakett som blir avfyrt, utgjør i siste instans et tyveri fra dem som sulter og ikke får mat, fra dem som fryser og ikke får klær. Den væpnede verden bruker ikke bare penger. Den bruker sine arbeideres svette, sine vitenskapsmenns kløkt, sine barns boliger.» Hva betyr dette «tyveri» for ofrene?

Det tar utdannelsesmuligheter fra dem:

▪ Prisen på en eneste atomubåt tilsvarer det årlige skolebudsjettet i 23 utviklingsland med over 160 millioner barn i skolealderen.

▪ Det amerikanske luftforsvarets budsjett er større enn det totale skolebudsjett for over en milliard barn i Afrika, Latin-Amerika og Asia, Japan medregnet.

Det tar penger fra dem:

▪ I de senere år har 75 prosent av verdens våpeneksport gått til den tredje verden. Det betyr en vanvittig bruk av utenlandsk valuta som har gitt mange en utenlandsgjeld de ikke rår med.

▪ I 1988 var den tredje verdens samlede utenlandsgjeld kommet opp i den svimlende sum av 1,3 billioner dollar (over 8,7 billioner kroner).

▪ Verdens militærbudsjett tilsvarer årsinntektene til omkring 2,5 milliarder mennesker i de 44 fattigste landene i verden.

Det tar mat og drikke fra dem:

▪ Det koster daglig 590 000 dollar (nærmere fire millioner kroner) å holde et eneste hangarskip i beredskap, mens det bare i Afrika hver eneste dag er 14 000 barn som dør av sult eller årsaker som skyldes sult.

▪ De militære forsvarsbudsjetter i den tredje verden er omkring sju ganger så store som i 1960, samtidig med at halvparten av befolkningen er henvist til å drikke helsefarlig og kanskje livsfarlig vann.

Det berøver dem liv og helse:

▪ Hvert minutt dør gjennomsnittlig 30 barn som en følge av de mest alminnelige sykdommene i verden — sykdommer som det ville være mulig å forebygge ved hjelp av vaksinasjon, sanitære forholdsregler og riktig ernæring dersom de sosiale og helsemessige behov ble prioritert høyere enn de militære.

▪ Et vaksinasjonsprogram som ville kunne beskytte 750 millioner barn mot smittsomme sykdommer, er anslått til å koste et beløp som tilsvarer bare to dagers militært forbruk verden over.

▪ I de fattigste landene er den gjennomsnittlige levealder 30 år kortere enn i de rikeste landene. Det skyldes delvis at helsestellet blir forsømt til fordel for militærvesenet.

Ja, våpenhandlerne bærer en stor del av skylden for de elendige forholdene i verden. Hvordan reagerer de selv på disse forholdene? «Samvittigheten plager oss ikke. Vi bidrar til vår egen utvikling,» sier viseutenriksministeren i et av de fremste våpenproduserende land. Men et vanlig menneske spør kanskje: ’Kan galskapen stanses?’ Dette vil vi se nærmere på i de to neste artiklene.