Når hele jorden blir en naturpark
NASJONALPARKENE blir hvert år besøkt av millioner av mennesker som ønsker å få tilfredsstilt sin naturlige trang til å bli kjent med skaperverket og glede seg over det. Det ville sikkert være en fryd å bo på et så vakkert sted som det vi ser her. Du vil kanskje synes at dette bildet minner om Edens hage, det sted hvor Skaperen satte det første menneskepar.
Det er verdt å merke seg at to av de fire elvene som den elven som hadde sitt utspring i Edens hage, delte seg i, eksisterer den dag i dag. Den ene av dem er Hiddekel, bedre kjent som Tigris, og den andre er Eufrat. (1. Mosebok 2: 10—14) Bibeloversetteren Hans Bruns har følgende kommentar til Bibelens beretning om disse elvene: «Elvene blir nevnt for å vise at dette ikke er en eventyrfortelling, men noe som virkelig har skjedd her på jorden.»
Mange av vår tids nasjonalparker har opprinnelig vært forholdsvis små, men er siden blitt utvidet og gjort mange ganger større. Gud hadde en lignende hensikt i forbindelse med den parklignende Edens hage. Dens grenser skulle utvides etter hvert som den menneskelige familie vokste, inntil paradiset til slutt skulle omslutte og forskjønne hele jorden.
På grunn av sin ulydighet fikk ikke de to første menneskene beholde det privilegium å leve i det opprinnelige paradiset. Men det var fremdeles Skaperens hensikt at mennesker skulle få leve i et jordisk paradis. (Jesaja 46: 11; 55: 11) Bibelen omtaler derfor ofte paradisets gjenskapelse på jorden under Guds rikes styre. En av profetiene forutsier for eksempel: «Herren skal trøste Sion . . . Han gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik Herrens hage.» Lenger ute i profetien er det også tale om at folk skal bygge hus, plante vingårder og nyte jordens grøde. — Jesaja 51: 3; 65: 21—23.
I Bibelens siste bok, Åpenbaringen, er det likeledes en beskrivelse av et syn av «en ny himmel og en ny jord» som fremdeles hører framtiden til. Synet viser at den ’nye himmel’, Guds nye herredømme, retter sin oppmerksomhet mot jorden. Og hva fører det til? «Se, Guds bolig er hos menneskene [legg merke til at det står at Gud er hos menneskene, og ikke at menneskene er hos Gud i himmelen]. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» — Åpenbaringen 21: 1, 3, 4.
Disse bibelske løftene om paradisets gjenopprettelse er ikke fri fantasi. Naturvernere og naturelskere har hatt framtidsvyer om begrensede naturparker, og de har vært avhengig av velvillige lovgivere for å få realisert sine drømmer. Men Bibelens løfter skriver seg fra universets Skaper, Jehova Gud, og hans Ord er pålitelig og kan ikke slå feil.
De som nå ferdes i visse naturparker, særlig i fjellområder, kan ofte til en viss grad føle seg utrygge. Men i den parken som en gang skal omslutte hele jorden, vil ingen dyr skade eller skremme menneskene, og dyrene vil heller ikke flykte eller føle seg skremt ved synet av mennesker, for Bibelen lover: «Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen.» — Jesaja 11: 6—9.
Tenk hvor oppløftende det vil bli å kunne ta seg en tur i skogen og få følge av en gaupe eller kanskje en diger og vennligsinnet bamse et stykke på veien! Aldri mer skal noen levende skapning behøve å frykte en annen.
De som har stått bak opprettelsen av våre dagers vakre nasjonalparker, har hatt gode hensikter. De har villet frede visse områder for å verne om flora og fauna. Men alle jordens skatter kan først bli tatt vare på for bestandig når Guds hensikt blir oppfylt og hele jorden blir en eneste stor naturpark under hans rikes styre. Det er bare dette rike under ledelse av Guds Sønn, Jesus Kristus, som kan opprette et varig, globalt paradis og sann fred mellom menneskene og mellom mennesker og dyr.