Hjelp for dem som har spesielle behov
DE SOM har alle sansene i god behold, tenker vanligvis ikke noe særlig på dem som helt eller delvis har mistet en av sansene, med mindre de har en slik person i sin egen familie. Men saken fortjener oppmerksomhet. I Storbritannia er det debatt om hvordan de som har en slik funksjonshemning, kan integreres i samfunnet.
Jack Ashley, et britisk parlamentsmedlem som er døv, peker på at det er nødvendig å vise forståelse. «De fleste kjenner ikke til de problemer de døve har,» sier han. «Framfor alt trenger [de døve] at de som hører, viser dem forståelse, er klar over hvor alvorlig deres manglende evne er, og respekterer den enkeltes egenskaper som ikke er svekket, men som bare andre innbiller seg er svekket.» — Uthevet av oss.
Det at noen er døve, betyr ikke at deres mentale evner på noen måte er svekket. Men en intelligent ung kvinne som ikke kan høre, sier at det virker som om noen ser på henne som mentalt tilbakestående. Da hun og mannen hennes var i konferanse hos en forsikringsagent, spurte agenten hvorfor de stirret på ham. Da han fikk vite at de var døve begge to og prøvde å lese på munnen, forstod han straks hvorfor.
Det er heller ikke uvanlig at en føler seg usikker når en møter blinde mennesker. De fleste vil gjerne hjelpe når en blind skal over gaten, men det er ikke alle som stopper for å hjelpe. Hvorfor ikke? Ofte er det fordi de er usikre på hvordan den blinde vil reagere når de tilbyr seg å hjelpe. Men den blinde tar som regel gjerne imot hjelp som blir tilbudt på en naturlig og høflig måte, akkurat som når en tilbyr seg å hjelpe eldre mennesker eller noen som ser ut til å trenge hjelp med å bære noe tungt. Det er derfor fint om en kan overvinne denne usikkerheten og på en vennlig måte tilby seg å hjelpe.
Hvis du måtte miste en av de fem viktigste sansene, ville du sannsynligvis velge å greie deg uten luktesansen. Den blir betraktet som mindre viktig enn de andre. Men en kvinne som mistet luktesansen, sa: «Jeg følte meg handikappet på alle måter. Jeg har alltid vært glad i å lage mat, men det ble helt umulig. Enten krydrer jeg for mye, eller så krydrer jeg for lite.»
Til og med tapet av denne tilsynelatende mindre viktige sansen kan altså være tragisk. Ellis Douek ved Guy’s Hospital i London sier: «Du må ta [tapet av luktesansen] svært alvorlig. De fleste av dem som har mistet luktesansen, er svært fortvilt, og enkelte lider av sykelig depresjon. De føler at de lever i en fargeløs verden. Lukt kan ha større følelsesmessig betydning enn folk er klar over.»
I hvor høy grad en av sansene er svekket, kan være svært forskjellig fra person til person. Én kan være helt døv, uten noen som helst hørselsrest, mens en annen kan ha problemer med å høre under visse omstendigheter, kanskje når det er mye bakgrunnsstøy. De fleste som er døve, kan høre noe lyd, selv om de ikke kan høre tale. Det samme gjelder synet. Noen er totalt blinde. Men det er også andre kategorier av blindhet.
Hvordan teknologien kan være til hjelp
Spesialister har mye forskjellig utstyr som måler i hvilken grad en sans er svekket. Det finnes for eksempel utstyr som fastslår hvor god hørselen er. Etter at graden av svekkelsen er bestemt, prøver legene å konstatere hva slags svekkelse det dreier seg om. Skyldes problemet at det er noe i veien med overføringen av de elektriske impulsene til hjernen? Er det mulig å helbrede ved kirurgisk behandling?
Det blir også brukt apparater for å måle synsevnen. Resultatene hjelper legene til å fastslå hva som er årsaken til synssvekkelsen, og hvilken behandling det er mulig å gi. Det sies at omkring 95 prosent av dem som er blinde, er det på grunn av sykdom, resten på grunn av skader.
Når en har funnet ut hva som er årsaken til at en av sansene er svekket, og hvor alvorlig svekkelsen er, kan en konsentrere seg om hva slags hjelp som kan gis. Teknologien byr på enkelte løsninger i form av innretninger som forsterker de svekkede sansene. De hørselshemmede kan bruke høreapparat, som er et batteridrevet apparat med en ørepropp som kan utformes slik at den passer inne i vedkommendes øre. Dermed utnyttes hørselsresten, i et forsøk på å gi den hørselshemmede en viss evne til å høre tale. Mange synshemmede bruker briller eller kontaktlinser. Det har vist seg at selv slike enkle ting som forstørrelsesglass har vært en velsignelse for mange. Andre er blitt hjulpet ved hornhinnetransplantasjon.
Når det gjelder dem som har mistet luktesansen, kan problemet noen ganger spores tilbake til nesepolypper, problemer med bihulene, kronisk forkjølelse, allergi og betennelse i neseslimhinnen. I mange av disse tilfellene kan det gis medisinsk behandling som kan helbrede lidelsen.
Selv om legene og teknologien ofte kan forbedre situasjonen for dem som helt eller delvis har mistet en sans, er det også andre viktige måter å få hjelp på.
Hvordan en kan hjelpe seg selv
Siden en medisinsk behandling ikke alltid lykkes eller er ønskelig, har mange som har én eller flere svekkede sanser, gått inn for å omgå de triste følgene av sin funksjonshemming ved å utnytte de evner de har, fullt ut. En som gjorde det, var Helen Keller, den berømte forfatteren og foredragsholderen som var både blind og døv. Men det er også mange andre med svekkede eller tapte sanser som har utmerket seg på forskjellige områder.
Når funksjonshemmede ser det som en utfordring å utvikle sine evner, fører det ofte til at de blir mer uavhengige og får større selvrespekt, og slike motiverte personer kan være til stor hjelp for andre. Janice, som er døvblind, sier: «Det gir stor styrke å kompensere. Det er forbausende å se at Jehova Gud skapte oss på en så vidunderlig måte at vi kan oppveie et tap.»
Å ha et dyr
Mange blinde og døve blir ensomme. De mangler selskap. Hvordan kan dette nødvendige behovet dekkes?
Noen ganger kan det hjelpe å ha et dyr. Det nyttige samarbeidet mellom mennesker og dyr kommer kanskje best til uttrykk i forholdet mellom en blind og hans førerhund. Michael Tucker, som lærer opp førerhunder og har skrevet boken The Eyes That Lead, mener at det å ha en førerhund åpner en helt ny verden for den blinde, for den gir «frihet, uavhengighet, bevegelsesfrihet og selskap». Et motstykke til hunder for de blinde er hunder som hører, for de døve.
Også mange andre har hatt nytte av å ha et kjæledyr. En som er ansvarlig for et opplegg hvor syke og eldre får kjæledyr, sier: «Du trenger bare å se hvor glade de blir. Folk som er så innesluttet at de nesten ikke kan snakke med noen som helst, reagerer annerledes overfor et dyr.» Fordelene ved å ha et dyr må selvfølgelig avveies mot det ansvar og de forpliktelser dyrehold medfører.
Selv om det kan utvikles et unikt bånd mellom den funksjonshemmede og et dyr, er det til større hjelp å kommunisere med andre mennesker.
God kommunikasjon
For at det skal bli bedre forståelse mellom dem som har svekkede sanser, og dem som ønsker å hjelpe, må det være god kommunikasjon mellom dem. Men hvordan er det mulig når nettopp de sansene som normalt blir brukt til det, er svekket eller helt borte? Det er her blindeskrift, tegnspråk og munnavlesning er nyttig for mange.
I 1824 utviklet Louis Braille, en 15 år gammel blind student fra Frankrike, et skriftsystem basert på en rekke opphøyde punkter og streker. Fem år senere lanserte han det nå berømte punktsystemet som er basert på grupper av seks punkter med 63 kombinasjonsmuligheter som utgjør alfabetet, tegn og tall. Det krever en god del tid og anstrengelser for de synshemmede å lære punktskrift. Men de behøver ikke å se på det som en for stor utfordring. UNESCO (FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur) kommer i boken Working With Braille med denne forsikringen: «Det må understrekes at oppfatningen av brailleskriften ligger godt innenfor berøringssansens muligheter.»
Undersøkelser av teknikker som blir brukt til lesing av punktskrift, viser at de som leser raskest og best, er de som bruker begge pekefingrene. De flytter fingrene i jevn fart over de opphøyde punktene og leser halvparten så fort som seende som leser vanlig skrift.
Det utgis stadig flere blindeskrift- og lydbøker, og dermed får de synshemmede tilgang til mange litterære skatter. Den fremste av dem er Bibelen. Hele Bibelen er lest inn på kassett, og deler av den norske 1978-oversettelsen foreligger i blindeskrift, mens resten av den er under produksjon. Utgiverne av dette bladet har utgitt bøkene Lytt til den store Lærer og Min bok med fortellinger fra Bibelen på kassett på norsk og leser også inn hovedartiklene og enkelte andre artikler i vårt søsterorgan, Vakttårnet, på kassett.
Når det gjelder tegnspråket, sier forskerne J. G. Kyle og B. Woll at det å forstå dette språket er «det første skrittet i retning av å fjerne skrankene for alle dem som befinner seg i de døves verden». Ved hjelp av dette svært effektive kommunikasjonsmidlet finner de døve seg til rette sammen med hverandre. Det er fint når de som kan både høre og snakke, går inn for å lære tegnspråket. På den måten integreres de døve og de hørende bedre, til felles beste. De hørende lærer seg et nytt språk og beriker sin kulturelle erfaring, og de døve får bedre adgang til de hørendes verden.
Det er interessant å merke seg at mange som har vært døve fra fødselen eller tidlig barndom av, ikke ser på seg selv som funksjonshemmede. Forskjellen mellom dem og de hørende blir bare sett på som en språkmessig og kulturell forskjell. På den annen side erfarer ofte de som blir døve senere i livet som følge av ulykke eller sykdom, en helt annen psykisk virkning — en dyp følelse av tap. For mange av disse er tegnspråket et vanskelig hjelpemiddel, siden det innebærer at de må lære et helt nytt språk. Mange vil heller lære å lese på munnen og øve seg på å bevare taleevnen.
Det at en forstår hvordan slike mennesker føler det, og kommuniserer med dem, fjerner ikke den egentlige årsaken til problemet. De er fortsatt funksjonshemmet. Hvis de ble helbredet, ville den ulikhet og urettferdighet og de problemer som disse menneskene erfarer, være borte. Vil det noen gang bli slik?
[Ramme på side 5]
Hjelp deg selv
1. Kunnskap. Prøv å finne ut så mye som mulig om ditt problem og hvordan du kan forbedre situasjonen.
2. Ærlighet. Vær åpen og innrøm tapet eller svekkelsen.
3. Empati. Ta initiativet slik at andre ikke føler seg usikre, og forklar hvordan de kan hjelpe på best mulig måte.
4. Aktivitet. For å motvirke depresjon kan du engasjere deg i en eller annen fysisk eller mental virksomhet.
5. Mot. Oppvei mindreverdighetsfølelse ved å konsentrere deg om ting du klarer godt.
[Ramme på side 6]
Hjelp som andre kan gi
1. Prøv å se situasjonene fra de funksjonshemmedes synsvinkel.
2. Ta dem med i dine vanlige gjøremål. Hold dem ikke utenfor.
3. Gi dem ting å gjøre som bidrar til at de føler at de er noe verd.
4. Hør etter når de vil fortelle hvordan de føler det.
5. Når du ser et spesielt behov, bør du gjøre alt du kan for å samarbeide med den funksjonshemmede om å dekke det.
[Bilde på side 7]
Janice (til venstre) er både blind og døv, og likevel er hun heltidsforkynner
[Bilde på side 8]
Det kan være selskap i dyr