Hva kan gjøres?
Det mangler ikke på forslag med hensyn til hvordan en skal bekjempe drivhuseffekten. Noen av dem er lovende, andre ikke.
1 SOLENERGI: I de senere år har en ikke hørt så mye om bruken av solenergi, for en stor del på grunn av de fallende oljeprisene. I mellomtiden er det imidlertid blitt gjort store fremskritt når det gjelder effektiviteten av solceller. The New York Times meldte nylig at for første gang «kan omdannelsen av solenergi til elektrisitet sammenlignes med konvensjonell kraftproduksjon hva effektivitet angår». Hvis solenergien virkelig blir konkurransedyktig, kan denne teknologien bidra til å redusere utslippene av drivhusgasser etter hvert som kraftstasjoner basert på solenergi erstatter konvensjonelle kraftstasjoner basert på fossilt brensel.
2 HYDROGENBRENSEL: Dette er et forslag som i det minste er teknologisk gjennomførbart — nemlig å erstatte petroleumsprodukter med rent hydrogen som brensel til fly og kanskje også biler. Rent hydrogen har en svært ren forbrenning, noe som er en fordel med tanke på å bekjempe drivhuseffekten. Forbrenning av hydrogen produserer bare damp, ikke karbondioksid. Hydrogen er også en ypperlig energikilde. Det vil kunne holde et fly i luften tre ganger lenger enn vanlig flybensin. Et av problemene er at det også er tre ganger så dyrt. Et enda større problem er at flytende hydrogen må oppbevares svært kaldt og under trykk. En lekkasje i brenselssystemet kan føre til en katastrofal eksplosjon, som i tilfellet med den amerikanske romferjen «Challenger».
3 ROMSKJOLD: Dette forslaget går ut på å plassere enorme «parasoller» av tynt plastmateriale i det ytre rom som vil kaste kjempeskygger på jorden. Det vil kreve satellitter med et flateinnhold på to prosent av jordens overflate for å kompensere for den forventede fordoblingen av karbondioksid. Dette forslaget vil ikke være særlig populært blant astronomene!
4 VERDENSOMFATTENDE SKOGPLANTING: Visste du at det allerede finnes høyeffektive innretninger som fjerner karbondioksid fra atmosfæren, men som verken forurenser eller trenger vedlikehold? Det er plantene. Grønne planter forbruker karbondioksid, nyttiggjør seg karbonet og slipper oksygenet ut igjen i luften som et avfallsprodukt. Siden det her er snakk om likevekt, burde en økning av karbondioksid stimulere planteveksten verden over. Plantene vil så kunne forbruke de ekstra mengdene med karbondioksid og bidra til å få kontroll over drivhuseffekten. Men dessverre er ikke alt i likevekt hva plantevekst angår. Det er trærne som fjerner mest karbon pr. hektar, og trærne blir hogd ned i skremmende store mengder.
I betraktning av slike kjensgjerninger maner mange vitenskapsmenn til en omfattende skogplanting for å bekjempe drivhuseffekten. De peker for eksempel på at et fire millioner hektar stort område med trær kan absorbere alt det karbondioksid som slippes ut fra kraftstasjoner de neste ti årene. Programmer som tar sikte på dette, vil koste mange milliarder kroner og ble drøftet i høringer i det amerikanske senat i fjor.
Det kan være at et slikt program ville lykkes i USA, men hva med tropene? Å oppmuntre til skogplanting høres ikke særlig forlokkende ut for mennesker som er desperate av sult, og som bor i områder hvor skogen ryddes for nydyrking. Men verdens tropiske regnskoger, som er en del av jordens oksygenproduserende livbelte, blir brent og uthogd. Vil livbeltet bli ødelagt?
5 STRÅLER SOM DREPER KLORFLUORKARBONER: Enorme lasere som sender ut lys med en frekvens som klorfluorkarbongassene absorberer, kan avfyres fra jorden og opp i atmosfæren. Denne energien vil forhåpentligvis sprenge KFK-molekylene før de når stratosfæren og går til angrep på ozonlaget. Problemene med denne metoden er kostnadene, lasernes energiforbruk og «om det i det hele tatt er mulig å få bare KFK’ene og ingen andre molekyler, for eksempel vanndamp eller karbondioksid, til å absorbere laserenergien,» ifølge fysikeren Thomas Stix ved Princeton universitet.
6 SOLKRAFTSATELLITTER: En enorm oppstilling av solceller i verdensrommet ville kunne fange opp solenergi hele tiden, uansett om det er overskyet eller natt. Energien vil så kunne ledes ned til jorden som mikrobølger eller laserstråler. Forslaget går ut på å bruke solenergi istedenfor energi fra fossile brensler. De tekniske vanskeligheter og prosjektets størrelse gjør det avskrekkende.
[Illustrasjon/bilde på sidene 8 og 9]
(Se den trykte publikasjonen)
1 SOLENERGI
2 HYDROGENBRENSEL
3 ROMSKJOLD
4 VERDENSOMFATTENDE SKOGPLANTING
5 STRÅLER SOM DREPER KLORFLUORKARBONER
6 SOLKRAFTSATELLITTER