Religionens framtid — i lys av dens fortid
Del 24: Nå og for all framtid — Det evig vakre ved sann religion
«Når religionen er prydet med himmelske sannheter, kast da bare et blikk på den, så må du beundre den.» — William Cowper, engelsk dikter i det 18. århundre
DET finnes ikke noe å beundre ved falsk religion. Den har ført ulykker og lidelser over menneskeheten i 6000 år. Den har opptrådt løgnaktig, bedragersk, forrædersk og hatefullt, og dette har gjort den til noe avskyelig både i Guds og menneskers øyne. I stedet for å være prydet med himmelske sannheter er falsk religion den rake motsetning til alt som er sant og vakkert.
Om kort tid skal Guds domsfullbyrdere gjøre kort prosess med falsk religion og utrydde den for evig. Kort tid deretter skal resten av Satans ordning lide samme skjebne. Men sann religion og de som praktiserer den, kommer til å få leve videre. For en glede det da vil bli å få se det evig vakre ved sann religion bli demonstrert i en grad som vi i dag knapt kan forestille oss!
Hvilke vakre trekk?
Det er mange vakre trekk ved sann religion. Her skal nevnes bare noen få av dem. Hvorfor ikke ta deg tid til å slå opp de skriftstedene som det er henvist til her, så du kan få fastslått at disse evig vakre trekk har sitt grunnlag i Bibelen?
Blant de mange vakre trekk ved sann religion er:
▪ Den er basert på sannheten om en ufeilbarlig Gud, som har navnet Jehova, og som vi kan stole fullt og fast på. — Salme 83: 19, NW; Jesaja 55: 10, 11.
▪ Den kan tas imot av alle som har et ydmykt hjerte, og er ikke forbeholdt bare de som har en overlegen intelligens. — Matteus 11: 25; 1. Korinter 1: 26—28.
▪ Den er blind for rase, sosial status og økonomisk posisjon. — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 17: 24—27.
▪ Den tilbyr et velbegrunnet håp om liv i en verden med fred og sikkerhet, der sorg, sykdom, elendighet og død ikke skal finnes. — Jesaja 32: 18; Åpenbaringen 21: 3, 4.
▪ Den skaper et grunnlag for at dens medlemmer kan leve sammen verden over som lojale brødre, forent i lære, oppførsel og ånd. — Salme 133: 1, NW; Johannes 13: 35.
▪ Den gir alle — menn, kvinner og barn — en anledning til å ha en aktiv andel i Guds gjerning, noe som gir livet mening. — 1. Korinter 15: 58; Hebreerne 13: 15, 16.
▪ Den advarer mot skjulte farer og lærer oss hvordan vi skal oppføre oss på en måte som blir til gagn for oss. — Ordspråkene 4: 10—13; Jesaja 48: 17, 18.
Og hvordan kan det sies at disse vakre trekk ved sann religion er evige? Ganske enkelt fordi de vil vare like lenge som sann religion varer — til evig tid!
Der historien tier
Man kan godt si at døden er en av sannhetens verste fiender, for folk tar ofte med seg i graven opplysninger som bare de sitter inne med. Selv når det gjelder ting som har skjedd relativt nylig, kan det herske strid om de nøyaktige detaljer. Ta for eksempel snikmordet på USAs president J. F. Kennedy i 1963. Hva er den egentlige sannhet? Hvem kjenner den? Mange som kunne vite ting, er ikke lenger i live. Og når dette er tilfellet med en begivenhet som fant sted for bare 26 år siden, hva da med begivenheter som fant sted for hundrevis eller kanskje tusenvis av år siden?
I tillegg kommer at historikerne bare er mennesker. De har begrenset viten og arbeider under de handikap som personlig ufullkommenhet og eventuelle fordommer representerer. Det er grunnen til at et objektivt menneske gjør vel i å la være å opptre dogmatisk når det gjelder saker han ikke har noen autoritativ, guddommelig inspirert beretning om.
Når man skal skrive om religionshistorien, støter man på lignende problemer, for autoritetene er ofte uenige om hva som er de faktiske forhold. I serien «Religionens framtid — i lys av dens fortid» har Våkn opp! forsøkt å legge fram solid dokumenterte kjensgjerninger, men det må vedgås at det for tiden finnes enkelte saker som vi ganske enkelt ikke vet noe om. For å ta ett eksempel: I hvilken grad kan vi gå ut fra at grupper i og etter middelalderen som gav seg ut for å være kristne, virkelig holdt seg til den sanne kristendom?
A. M. Renwick, som er professor i kirkehistorie, sier følgende om disse gruppene: «Det gjenstår fremdeles en god del historisk forskning før man kan finne fram til sannheten om og de teologiske standpunkter til disse tallrike gruppene.» Ifølge Renwick har «historikerne tidligere stolt altfor mye på det som ble sagt av fiender av de dissenterende gruppene, når deres lære og moral skulle vurderes». Det er klart at det å stole altfor mye på deres venner også kan resultere i et fordreid bilde av virkeligheten. Selv etter en omfattende historisk forskning kan det derfor være mange spørsmål som forblir ubesvart.
Hva med Bibelen? Som en guddommelig inspirert bok, som også inneholder en del religionshistorie, er den pålitelig i alt den sier. Men den sier svært lite om alle de forskjellige former for falsk religion som har eksistert opp gjennom tidene. Og det er jo forståelig, for den ble gitt oss som en lærebok i den sanne religion, ikke i den falske.
Ikke engang når det gjelder sann religion, forteller Bibelen oss alt. Den gir oss tilstrekkelig med opplysninger til at vi kan slå fast hva som er sann religion, men det hender den utelater detaljer. Og selv om det nok kunne være fascinerende og interessant å kjenne disse detaljene, er det ikke noe som er av livsviktig betydning for oss i dag.
Det er også enkelte hull i den bibelske beretning. Det står for eksempel ikke noe om hva som skjedde i de over 400 år som gikk fra de hebraiske skrifter, som vanligvis kalles Det gamle testamente, var fullført, og til Jesus stod fram. Og etter at Bibelen ble fullført, har det gått nesten 1900 år.
I størstedelen av 1800 år har vi følgelig ikke noen inspirert beretning om kristendommen. Det er grunnen til at det hersker en viss usikkerhet om enkelte av dem som gav seg ut for å være kristne, som professor Renwick var inne på. På den annen side er det opplagt at iallfall noen individer opp gjennom århundrene holdt seg til den første kristendom. Det finnes imidlertid uavklarte spørsmål som har å gjøre med de motiver og vel også den oppriktighet som preget enkeltpersoner i fortiden. Hva med enkelte av reformasjonens ledere? Eller hva med menn som Konfucius og Muhammed? Selv om dagens religionssystemer kan bli korrekt dømt på grunnlag av sine frukter, så er det ofte ikke tilfelle med enkeltpersoner — særlig ikke hvis de har vært døde i lang tid.
Skulle det imidlertid i Guds nye verden være Skaperens vilje å få historiebøkene skrevet om — deriblant de som behandler religionshistorien — vil det være mulig. Det skyldes et annet vakkert trekk ved den sanne religion — forsikringen om at de døde skal få en oppstandelse. — Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15.
Tenk hvor gledelig det vil bli når mennesker som virkelig utførte det vi har lest om i historiebøkene, får en oppstandelse og vi kan få nøyaktige svar på våre spørsmål! Tenk på hvordan det vil være å finne fram til manglende detaljer, for eksempel navnet på den farao som mistet livet i Rødehavet, og som opplevde plagene i Egypt!
Hvis det en dag blir skrevet en slik historie, vil den bli skrevet for å herliggjøre og for evig opphøye grunnleggeren av den sanne religion, Jehova Gud. Det kan det ikke være tvil om. Et spørsmål som kan stilles, er imidlertid: Kommer du til å være der, så du kan lese denne historien?
Beundring er ikke nok
Det evig vakre ved sann religion er ikke alltid så lett å få øye på som man kan få inntrykk av ved å lese Cowpers ord, som ble sitert innledningsvis. Det første nummer av bladet Vakttårnet på engelsk (Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence) kom derfor med følgende kommentar for 110 år siden: «I likhet med en beskjeden liten blomst i livets villmark er sannheten omgitt og nesten kvalt av den frodige flora av villfarelsens vekster. Hvis du vil finne den, må du hele tiden være på utkikk etter den. Hvis du vil se dens skjønnhet, må du skyve til side villfarelsens vekster og fanatismens tornekratt. Hvis du vil eie den, må du bøye deg ned og få tak i den.»
Vi håper artikkelserien «Religionens framtid — i lys av dens fortid» har hjulpet våre lesere til å «skyve til side villfarelsens vekster og fanatismens tornekratt», så de kan få en større verdsettelse av det evig vakre ved sann religion.
Men det er ikke nok med verdsettelse. Et kinesisk ordtak sier treffende: «Lære som når ørene, men ikke hjertet, er som en middag som spises i drømme.» Hvis vi skal ha personlig gagn av de vakre trekk ved den sanne religion — og ikke bare drømme om dem — er det helt nødvendig at det vi lærer, når hjertet og ikke bare ørene.
Les omhyggelig rammen med tittelen «Er din religion sann eller falsk?» Spør så deg selv: ’Er jeg enig i at Voltaire hadde rett, iallfall hva den falske religions verdensrike angår, når han kalte religionen «menneskehetens fiende»? Har dette streiftog gjennom religionshistorien hjulpet meg til å identifisere den sanne religion, og vet jeg, på dette sene tidspunkt i menneskehetens historie, hvor den er å finne? Ønsker jeg i så fall å være lik det menneske som den franske essayforfatteren Joseph Joubert beskrev i det 18. århundre, som «finner sin glede og sin plikt i den»?’
Måtte alle som svarer ja på de ovenstående spørsmålene, fortsatt høste gagn av å lese Våkn opp! og andre av Selskapet Vakttårnets publikasjoner. Vi oppfordrer deg til å følge det kloke råd som ble gitt i det ovenfor omtalte nummer av Vakttårnet: «Nøy deg ikke med å finne én av sannhetens blomster. Hadde det vært nok med én, ville det ikke finnes flere. Plukk stadig flere, let etter flere.»
Ja, fortsett å plukke, fortsett å lete — let etter flere av de evig vakre trekk ved sann religion.
[Ramme på side 18]
Er din religion sann eller falsk?
▪ Sann religion tilskynder sine tilbedere til å utvikle et ubrytelig kjærlighetens og enhetens bånd, som ikke påvirkes av nasjonale skillelinjer. (Johannes 13: 35) Falsk religion tilskynder ikke til en slik kjærlighet. Dens medlemmer etterligner i stedet Kain og drar ut for å drepe hverandre i internasjonale kriger. — 1. Johannes 3: 10—12.
▪ Sann religion vil ikke ha noe å gjøre med menneskelig politikk, men ser hen til at Skaperen skal løse verdensproblemene ved hjelp av sin regjering, Guds rike. Falsk religion følger Nimrods dårlige eksempel ved Babels tårn. Den gjør seg til ett med politikken, setter sin lit til politiske guder og blander seg inn i deres affærer og legger derved grunnlaget for sin egen ødeleggelse. — Daniel 2: 44; Johannes 18: 36; Jakob 1: 27.
▪ Sann religion anerkjenner Jehova som den sanne Gud, den eneste som kan befri menneskene for undertrykkelse. Falsk religion, slik den ble utøvd i oldtidens Egypt og Hellas, kan skilte med en mengde hjelpeløse mytiske guder, guder som alle er uten makt og kraft. — Jesaja 42: 5; 1. Korinter 8: 5, 6.
▪ Sann religion gir løfte om evig liv i lykke her på jorden. Falsk religion — for eksempel buddhismen — betrakter livet på jorden som noe uønsket og noe man må befris for i en tilværelse etter døden som man ikke vet noe sikkert om. — Salme 37: 29, NW; Åpenbaringen 21: 3, 4.
▪ Sann religion gir folk en urokkelig tro ved hjelp av sin hellige bok, Bibelen; den gir dem et sikkert håp og motiverer dem til å handle i ekte kjærlighet til Gud og nesten. (2. Timoteus 3: 16, 17) Trass i sine hellige bøker er falsk religion stort sett ute av stand til å oppnå slike resultater. — 1. Johannes 5: 3, 4.
▪ Sann religion kan kjennes på sine ydmyke tilsynsmenn. Falsk religion er beryktet på grunn av sine ærgjerrige, selvrådige ledere, som er villige til å fordreie sannheten, og som søker politiske og verdslige fordeler. — Apostlenes gjerninger 20: 28, 29; 1. Peter 5: 2, 3.
▪ Sann religion, som representerer den rette underkastelse under Gud, svinger et åndelig, ikke et bokstavelig, sverd. Falsk religion går på den annen side på akkord med den sanne lære, bryter den kristne nøytralitet og jager etter menneskelige mål i stedet for Guds interesser. — 2. Korinter 10: 3—5.
▪ Sann religion vinner ikke-troende menneskers hjerte, så de ønsker å tilbe den sanne Gud. Falsk religion er med på å skape en atmosfære av skeptisisme, fritenkning, rasjonalisme og sekularisme. — Lukas 1: 17; 1. Korinter 14: 24, 25.
▪ Sann religion, slik den utøves av Jehovas vitner, har en åndelig fremgang som aldri før. Falsk religion har sine kappefliker tilflekket av blod og lider av åndelig underernæring og stadig sviktende støtte. — Jesaja 65: 13, 14.
Hva er så religionens framtid — i lys av dens fortid? Falsk religion har ingen framtid. Gå ut fra den! (Åpenbaringen 18: 4, 5) Vend deg til den sanne religion. Den kommer til å vare evig.