Fra våre lesere
Ettervirkningene av krig Jeg ble nokså overrasket da jeg åpnet nummeret for 8. oktober 1989. Der på side 2 var det et bilde av mannen min da han var i den amerikanske marine i 1944. Bildet ble opprinnelig offentliggjort for omkring 45 år siden, men vi har aldri kunnet finne ut hvor det var tatt. Deres billedtekst klargjorde saken for oss. Mannen min leste artiklene og sa de var svært nøyaktige. Så vidt jeg vet, er det første gang han har lest Våkn opp!
H. S., USA
Oljeutslipp Som forhandler av fisk og skalldyr satte jeg pris på artikkelen i nummeret for 22. september 1989 om oljeutslippet i Alaska. Det rammet så avgjort livet til dem som bor der, foruten miljøet. Vi har virkelig behov for at vår Skaper leder våre skritt. Men hva fisk og skalldyr fra Alaska angår, trenger vi ikke å være redd for å kjøpe slike varer, ettersom det nå er satt i gang et omhyggelig kontrollprogram.
A. C., USA
En framtid vi kan tro på Den stilen som den 16 år gamle piken skrev om framtiden, var svært opplysende for meg. [22. oktober 1989] Jeg likte spesielt det diktet hun siterte: «To menn så ut gjennom sprinklene i fengslet, den ene så sølepytten, den andre så stjernene.» Det var et virkningsfullt springbrett for en drøftelse av Bibelen.
D. B., Canada
Som tenåring ble jeg imponert over at denne piken sendte inn stilen i en konkurranse. Det er en hyllest til hennes tro og hennes kjærlighet til sin Skaper. Stilen hennes tegnet et vakkert bilde av den framtid de som ser hen til Jehova Gud, har.
S. G., USA
Spesielle behov Deres artikkel [22. august 1989] nevnte munnavlesning. Men det er ikke alle døve som kan lese på munnen. En som er døv, forstår gjennomsnittlig bare 30 prosent, og resten må han gjette seg til. (Prøv å se på TV uten lyd, så skjønner du at det ikke er lett.) Folk prøver ofte å få oss til å lese på munnen, istedenfor at de skriver ned det de vil si. Eller de snakker inn i øret på oss, snakker høyt til oss eller til og med skriker. Det hjelper ikke. Det er også sårende når de som kan høre, behandler oss som om vi var mentalt tilbakestående.
F. B., USA
Vi setter pris på disse påminnelsene. Vi nevnte munnavlesning bare som et valg for personer som blir døve på et sent tidspunkt i livet, og som synes det er for vanskelig å lære seg tegnspråket. Vi mente ikke å antyde at alle døve kan lese på munnen. — Utgiverne.
Selvrådige søsken Jeg vil takke dere for artikkelen «De unge spør . . . Hvordan kunne de gjøre det mot meg?» [8. november 1989] Søsteren min ble utstøtt av den kristne menighet for to år siden, og mange av de tankene som denne artikkelen tok fram, beskrev hvordan jeg selv følte det. Den gangen virket det som om vår familie ikke kom til å overleve denne triste opplevelsen, men det gjorde vi. Og vi klarte å vise Jehova og hans organisasjon vår lojalitet.
K. L., USA
Å fortsette å være venner Artikkelen «De unge spør . . . Hvorfor er det så vanskelig å fortsette å være venner?» [22. september 1989] fikk meg til å innse i hvilken grad jeg hadde kvalt mine vennskap. Bare det at andre snakket med noen av vennene mine, gjorde meg sjalu! Nå foretar jeg forandringer. Jeg håper at dette verdifulle trekket ved bladet aldri opphører.
G. Z., Brasil