De unge spør . . .

Er jeg rede til å bli døpt?

Kjære Selskapet Vakttårnet!

Jeg heter Sharon og er 13 år gammel. Jeg har lurt på om jeg er rede til å bli døpt. Jeg tror at jeg er det, men jeg er ikke helt sikker. Jeg er sikker på at andre unge kristne lurer på det samme som jeg. Kan dere ikke være så snill å skrive en artikkel som hjelper meg til å finne ut av det?

SHARON har rett. Det er mange gudfryktige ungdommer som tenker på å la seg døpe. Unge blant Jehovas vitner innser at de selv må bestemme seg for om de vil tjene Gud; foreldrene kan ikke ta den avgjørelsen for dem. De forstår også at Jesus Kristus befalte sine etterfølgere å symbolisere sin innvielse til Gud ved å bli døpt i vann. — Matteus 28: 19, 20.

Det er et stort ansvar å komme med en offentlig kunngjøring om at en har innviet seg for å tjene Gud. Du ønsker selvfølgelig ikke å gjøre det bare for å glede venner eller foreldre. Det er heller ingen som bør tvinge deg til å bli døpt. (Salme 110: 3) Jesus rådet imidlertid alle til å ’regne ut hva det vil koste’ å være en av hans disipler. (Lukas 14: 28) Det betyr ikke at du skal overveie om du skal bli en disippel eller ikke. Det er klart at det bør du bli. Men du må være fullt ut klar over hva det innebærer å være et vitne for Jehova.a Deretter bør du finne ut om du virkelig er rede til å påta deg dette ansvaret. — Jevnfør Ordspråkene 20: 25, EN.

’Er jeg gammel nok?’

Etter hvert som tenåringer blir eldre, føler de ofte at de har rett til å få bestemte privilegier og et visst ansvar. De insisterer snart på å få låne familiens bil, ber om lov til å jobbe etter skoletid og vil gjerne ha sine egne penger. Men når det gjelder det å bli døpt, er det mange unge som unnskylder seg med at de er for unge eller ikke rede til å påta seg et slikt ansvar. En ungdom som heter Andre, sier: «Mange unge venter med å la seg døpe til de er 17—18 år, og det er litt lenge.» Hvorfor? «Fordi de lenge før er gamle nok til å ta andre avgjørelser på egen hånd.»

Ja, det at du er i tenårene, er i seg selv ingen unnskyldning for å «halte til begge sider», og det er heller ingen berettiget grunn til ikke å ta et standpunkt som kristen. (1. Kongebok 18: 21) «Tenk på din skaper i ungdommens år,» formaner Bibelen. (Forkynneren 12: 1) Profeten Samuel er et eksempel hva dette angår. Han begynte å tjene Jehova i svært ung alder. (1. Samuelsbok 3: 1—18; 12: 2) Salmisten David kunne også si: «Herre, Gud, du er jo mitt håp, fra ungdommen av har jeg satt min lit til deg.» — Salme 71: 5.

Tusener av kristne ungdommer i dag — deriblant noen som ennå ikke er i tenårene — har på lignende måte vist seg å være ansvarsbevisste nok til å innvie seg til å tjene Gud. Enkelte tenåringer er riktignok ikke seriøse, ansvarsbevisste eller følelsesmessig modne nok til å treffe en så viktig avgjørelse som det å la seg døpe. (Ordspråkene 22: 15) Men er det tilfellet med deg? (Foreldrene dine vil utvilsomt ha mye å si om dette.) Gud venter ikke at en tenåring skal være like moden som en 40-åring. Han vet godt at du utsettes for «ungdommens lyster». (2. Timoteus 2: 22) Men hvis du er gammel nok til å legge for dagen en rimelig grad av alvor og ansvarsbevissthet, er du høyst sannsynlig også gammel nok til å overveie å innvie deg. Det er imidlertid også andre spørsmål du bør stille deg selv.

’Har jeg tilegnet meg nok kunnskap?’

I boken The Adolescent skriver forfatteren F. Philip Rice at «et overfladisk og troskyldig begrep om religion vil ofte ikke holde stand mot angrep og prøvelser». Men Rice sier videre: «Det er enkelte ting som tyder på at dagens unge er skremmende uopplyste. En undersøkelse av bibelkunnskapen blant studenter som går det andre året på protestantiske og jødiske universiteter, avslørte en reell uvitenhet om Det gamle og Det nye testamente.»

Det bør ikke være tilfellet med en som skal bli døpt. En må først ’tilegne seg kunnskap’ for å bli en disippel, en som opplæres. (Johannes 17: 3, NW; Matteus 28: 19) Det vil derfor være rimelig å forvente at du i det minste kjenner de «grunnleggende ting i Guds ord» før du blir døpt. (Hebreerne 5: 12) Det innbefatter å kjenne til hva Bibelen lærer om slike ting som sjelen, de dødes tilstand, opphøyelsen av Guds navn, Guds rike og gjenløsningen.

Du kan riktignok ikke unngå å vite noe om Bibelen ganske enkelt fordi du har vært med foreldrene dine på kristne møter. Men den kunnskap du har tilegnet deg på den måten, kan være overfladisk og vil høyst sannsynlig ikke «holde stand mot angrep og prøvelser». Du må være i stand til å ’forsvare det håp du eier’, overfor andre. — 1. Peter 3: 15.

Terry forteller at hun trodde på Bibelens sannheter. Men hun innrømmer likevel: «Jeg overbeviste aldri meg selv ved å stille meg selv spørsmål for så å finne svaret. Først nylig begynte jeg å gjøre det.» Hva ble resultatet av et slikt program for bibelstudium? «Min tro blir stadig sterkere, og jeg oppdager nå at jeg er i stand til å snakke med folk med virkelig overbevisning. Jeg vil si til alle unge vitner at de ikke må være redd for å spørre seg selv om dette virkelig er sannheten. Finn ut om det er det! Foreta grundige undersøkelser, studer. ’Forviss dere om alle ting.’ Da vil du kunne innvie deg til Jehova av hele ditt hjerte.» — 1. Tessaloniker 5: 21, NW.

«Dere må gjøre det Ordet sier»

Vi må imidlertid «gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det». (Jakob 1: 22) Du kan ikke fremstille deg for å bli døpt hvis du ’legger skjul på hva du er’, ved å skjule alvorlige overtredelser. (Salme 26: 4, NW) Slike overtredelser innbefatter seksuell umoral, drukkenskap, narkotikamisbruk eller andre av de syndene som omtales i 1. Korinter 6: 9, 10. Hvis du har hatt problemer med noe av dette, bør du snakke med foreldrene dine, som vil ordne det slik at dere kan snakke med noen kristne eldste. Vær forvisset om at du vil få kjærlig hjelp. — Jakob 5: 14, 15.

Det kan også være at du må gjøre forandringer med hensyn til ditt valg av venner, den måten du behandler foreldrene dine på eller betrakter veiledning som blir gitt av kristne eldste. (Ordspråkene 6: 20; 13: 20; 1. Korinter 15: 33; Hebreerne 13: 17) Det er kanskje ikke lett å gjøre slike forandringer, men Ordspråkene 11: 19 gir oss denne påminnelsen: «Strev etter rettferd bringer liv, jag etter ondskap fører til døden.»

Krever Jehova fullkommenhet av deg? Slett ikke. «Hvem kan si: ’Jeg har holdt hjertet rent, nå er jeg renset for synd?’» spør Ordspråkene 20: 9. Siden vi er ufullkomne, er vi tilbøyelige til å gjøre feil. Men på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer kan vi fortsette å stå i et godt forhold til Gud. (1. Johannes 2: 1, 2) En ungdom som kjemper imot en urett og uren vane, for eksempel masturbasjon, trenger ikke nødvendigvis å føle at han eller hun ikke er kvalifisert til å la seg døpe.b Når en gjør seg store anstrengelser for å motstå slike urette vaner, kan en glede Jehovas hjerte. — Ordspråkene 27: 11.

’Har jeg gjort Gud til min venn?’

Det kanskje mest avgjørende spørsmålet har å gjøre med ditt forhold til Gud. Husk følgende: Du innvier deg ikke til et arbeid eller en sak, heller ikke til en organisasjon, men til Gud. Er Gud noe abstrakt, noe fjernt, for deg? Eller kjenner du ham, og elsker du ham som en Person? (2. Mosebok 34: 6, 7) Hvis du gjør det, vil du snakke med ham ofte, ikke på en mekanisk måte, men fra hjertet. — Salme 62: 9.

Du vil også oppdage at du føler deg praktisk talt nødt til å snakke med andre om Gud. (Jevnfør 2. Korinter 5: 14.) Ordspråkene 15: 7 sier: «Vismenns lepper strør ut kunnskap.» Gjør du det ved regelmessig å forkynne for andre? Eller lar du avkobling, underholdning eller til og med latskap hindre deg i å hjelpe andre til å lære Gud å kjenne? — Ordspråkene 19: 24.

For at det skal være mening i å la seg døpe, må Gud være din nærmeste venn. (Jevnfør Jakob 2: 23.) Hvis han ikke allerede er det, er det ikke hans feil, for han innbyr kjærlig alle til å søke ham. (Apostlenes gjerninger 17: 27) Og hvis du fortsetter å studere, be og omgås Guds folk, vil du med tiden føle deg nærere knyttet til Gud. (Romerne 12: 12; 1. Timoteus 4: 15; Hebreerne 10: 24, 25) Dåpen vil være en naturlig følge av at du ’holder deg nær til Gud’. — Jakob 4: 8.

Tenk for eksempel på en ung jente som heter Cindy. Hun skriver: «Jeg ble døpt da jeg var 14 år gammel. Jeg vet hva det vil si å nøle med å gjøre det. Men jeg har lyst til å si at det er det beste du kan gjøre. Tenk deg at du vet at Jehova har godkjent deg, og at ’han aldri vil slippe deg eller svikte deg’! (Hebreerne 13: 5) Hvis noen spurte meg om han eller hun skulle innvie seg til Jehova, ville jeg svare ja! Men ikke gjør det for å glede andre. Gjør det fordi du ønsker det.»

[Fotnoter]

[Bilde på side 16]

Mange unge er kvalifisert til å bli døpt. Er du det?