Vår søken etter et langt liv

MENNESKENES søken etter et lengre liv har pågått nesten like lenge som menneskene har eksistert. Det er derfor ikke overraskende at historien, både fra gammel og nyere tid, er full av fortellinger og legender om mennesker som leter etter hemmeligheten ved et langt liv.

Det fortelles at den spanske oppdagelsesreisende Juan Ponce de León lette etter en ungdomskilde da han reiste nordover fra Puerto Rico i 1513. Men noen av hans samtidige sa at han reiste for å skaffe seg slaver og nytt land. Han oppdaget ikke noen ungdomskilde, men det som nå er Florida. Likevel lever legenden videre.

Hvis vi går lenger tilbake i tiden, forteller det akkadiske Gilgamesj-eposet, som ble skrevet på leirtavler før det 18. århundre før Kristus, om hvordan Gilgamesj ble besatt av frykten for å dø etter at hans venn Enkidu hadde dødd. Det beskriver de reiser han foretok og de store, men nytteløse anstrengelser han gjorde seg for å oppnå udødelighet.

I nyere tid, i 1933, skrev James Hilton i sin roman Tapte horisonter om et fantasiland som han kalte Shangri-la. Der levde folk et nærmest fullkomment og svært langt liv i paradisiske omgivelser.

Også i dag er det noen som ivrer etter å være med på uvanlige og fremmedartede opplegg som gir løfte om et bedre og lengre liv. Andre følger en mer nøktern fremgangsmåte. De treffer strenge helsetiltak og er nøye med kostholdet og mosjonsrutinene. De håper at det vil bidra til at de ser yngre ut og føler seg bedre.

Alt dette bekrefter at menneskene har et grunnleggende ønske om å leve et lengre og lykkeligere liv.

Den vitenskapelige fremgangsmåten

Studiet av aldringsprosessen og de eldres problemer er blitt en seriøs vitenskap. Ansette forskere mener at det er like før de oppdager årsaken til at vi eldes. Noen mener at aldringen er programmert i genene. Andre mener at den er den akkumulerte følge av ødeleggende sykdommer og skadelige biprodukter fra stoffskiftet. Andre igjen tror at aldringen skyldes hormoner eller immunapparatet. Forskere tror at hvis man kan finne fram til årsaken til aldringen, vil den kanskje kunne fjernes.

Under jakten etter udødelighet blir det stadig vanskeligere å skille mellom vitenskap og science fiction. Kloning er ett slikt eksempel. Tanken er å klone, reprodusere, en kropp som er en identisk kopi av en annen kropp, ved å manipulere med celler og gener. Når så deler av kroppen blir syke eller svikter, kan man ta et nytt organ fra klonen og transplantere det, omtrent som når en ødelagt del på en bil blir byttet ut med en ny reservedel. Noen forskere hevder at det teoretisk sett ikke er noen grense for hva som kan gjøres ved kloning.

Hvis vi går et skritt videre, kommer vi til den prosess som kalles kryonikk. Dens talsmenn forklarer at når en person dør, kan kroppen fryses ned og bevares helt til det blir funnet en helbredelsesmetode for det som ikke kan helbredes i dag. Da kan kroppen tines, gjenopplives og helbredes, slik at en forhåpentligvis får et lengre og lykkeligere liv.

Hva er blitt resultatet av slike bestrebelser og de utallige millionbeløpene som er gått med til forskning? Er vi kommet nærmere løsningen på hvordan vi kan bli befridd for dødens åk, enn det alle de tusener av millioner mennesker som har levd og dødd før oss, var?

Hvordan er utsiktene?

Hvis vi skal dømme etter de optimistiske kunngjøringene og forutsigelsene som noen av dem som har vært opptatt med slik forskning, har kommet med, ser det ut til at et liv som er mye lengre enn det vi er vant til, er like om hjørnet. Her er noen få eksempler som er hentet fra slutten av 1960-årene.

«Den kunnskap vi tilegner oss i slik forskning, vil gi oss de våpen vi trenger for å bekjempe den siste fiende — døden — på dens hjemmebane. Det vil stille relativ udødelighet innen rekkevidde . . . Det kan skje i vår levetid.» — Alan E. Nourse, fysiker og skribent.

«Vi vil fullstendig overvinne problemet i forbindelse med aldringen, slik at den eneste dødsårsaken i alt vesentlig vil være ulykker.» — Augustus B. Kinzel, daværende president for Salk-instituttet for biologiske undersøkelser.

«Udødelighet (i betydningen forlenget liv til ubestemt tid) er teknisk oppnåelig, ikke bare for våre etterkommere, men også for oss selv.» — Robert C. W. Ettinger i The Prospect of Immortality.

Selv om ikke alle gerontologer og forskere på den tiden var like optimistiske, så det ut til at det var alminnelig enighet blant ekspertene om at aldringen ville ha kommet under kontroll innen begynnelsen av neste århundre, og at livet ville bli betydelig forlenget.

Nå som vi er mye nærmere neste århundre, kan vi spørre hvordan situasjonen er i dag. Er et lengre liv, for ikke å snakke om udødelighet, innen rekkevidde? Tenk over følgende uttalelser.

«Mange gerontologer vil være enig i at dette er en høyst forvirrende tid for oss. Vi verken vet hvilken mekanisme som ligger til grunn for aldringsprosessen, eller er i stand til å måle hastigheten av aldringen uttrykt i nøyaktige biokjemiske vendinger.» — Journal of Gerontology for september 1986.

«Ingen vet nøyaktig hva aldringsprosessen er, eller hvorfor den forløper forskjellig hos forskjellige mennesker. Det er heller ingen som vet hvordan en kan forlenge menneskenes levetid, til tross for de ofte bedragerske og noen ganger farlige påstander fra reklamefolk som snakker om ’forlengelse av livet’, og fra andre som spesialiserer seg på de eldres frykt og problemer.» — FDA Consumer, det offisielle tidsskriftet til den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll, for oktober 1988.

Det er tydelig at forutsigelsene om å beseire døden og forlenge livet slik at en kan leve til ubestemt tid, er altfor optimistiske. Å oppnå udødelighet ved hjelp av vitenskapen er fortsatt en usannsynlig drøm. Betyr så dette at det ikke er noe som kan gjøres for å forlenge eller i det minste forbedre livet, før det blir gjort et betydelig vitenskapelig gjennombrudd?

Kan vi leve et lengre og lykkeligere liv nå?

Selv om forskerne ikke har funnet hemmeligheten ved et langt liv, har de lært en hel del om livet og aldringsprosessen. Og noe av denne kunnskapen kan med fordel anvendes.

Forsøk med dyr har vist at «kontrollert sultefôring kan forlenge den maksimale overlevelsestid med over 50 prosent og utsette forekomsten og alvoret av mange problemer som har sammenheng med alderen,» melder London-avisen The Times. Dette har ført til at man har undersøkt om det samme er tilfellet med mennesker.

Dr. Roy Walford anbefaler derfor i sin bok The 120-Year Diet et kosthold som inneholder lite kalorier og fett, men mye næring, kombinert med et godt mosjonsopplegg. Som et eksempel viser han til dem som bor på Okinawa. Sammenlignet med gjennomsnittsjapanerens kosthold inneholder deres omkring 40 prosent mindre kalorier. Men de «har fra fem til 40 ganger så mange 100-åringer som andre japanske øyer».

Befolkningen i Kaukasus-området i den vestlige delen av Sovjetunionen blir også ofte nevnt som eksempel når det gjelder høy levealder. Sula Benet, som bodde blant disse menneskene, skrev i sin bok som handlet om hvordan en kan bli 100 år, at et uvanlig høyt antall av dem lever et sunt og aktivt liv etter at de er blitt 100 år. Det sies at flere av dem er over 140 år. Hun skrev at «to faktorer hele tiden går igjen i det kaukasiske kostholdet. For det første: De spiser ikke for mye . . . For det andre: De får i seg usedvanlig mye naturlige vitaminer gjennom ferske grønnsaker». Dessuten «gir ikke deres arbeid dem bare fysisk mosjon, men også viten om at de selv bidrar med noe meningsfylt til sitt lokalsamfunn». — How to Live to Be 100.

Hva du kan gjøre

Består løsningen i å flytte til Okinawa eller Kaukasus eller et annet sted hvor befolkningen lever et lengre liv? Sannsynligvis ikke. Men det er visse ting du kan gjøre. Du kan etterligne de gode vanene til disse som lever lenge, og følge de råd som dyktige leger, ernæringseksperter og sunnhetseksperter kommer med.

De er stort sett enige om at et liv som er preget av måtehold, er å anbefale. Det betyr at du ikke bare skal være deg bevisst hvor mye du spiser, men også passe på at du spiser næringsrike og sunne matvarer. Det er også en kjent sak at regelmessig mosjon har god virkning. Hvis du gjør deg rimelige anstrengelser for å følge disse prinsippene og også unngår skadelige vaner som er alminnelige i det moderne samfunn, for eksempel røyking og narkotika- og alkoholmisbruk, vil du helt sikkert føle deg bedre.

Det er logisk at jo bedre vi passer på kroppen vår, jo sunnere blir vi. Og jo sunnere vi er, jo bedre sjanser har vi for å leve lenger. Men uansett hva vi gjør, er den gjennomsnittlige levealder fortsatt 70—80 år, slik Bibelen sier. (Salme 90: 10) Er det noe håp om at levetiden kan forlenges? Hvor lang kan den i så fall bli?

[Ramme på side 6]

HVOR GAMMEL ER DU?

Du er mye eldre enn du kanskje tror. Biologisk forskning viser at når en jente blir født, inneholder eggstokkene hennes allerede alle de eggcellene hun noensinne kommer til å utvikle. Det betyr at hvis din mor var 30 år gammel da du ble unnfanget, var det egget som med tiden ble deg, allerede 30 år gammelt.

Det får deg sannsynligvis ikke til å føle deg eldre, men for hver dag som går, blir du eldre. Enten vi er unge eller gamle, eldes vi alle sammen, og de fleste av oss er interessert i å sinke den prosessen — om ikke stanse den helt.