Hvor lenge kan vi leve?
«MANGE som lever i dag, vil ha mulighet til å få en betydelig forlenget levetid. Det ser ut til at til og med udødelighet er mulig.»
«Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø.»
Hva er forskjellen mellom disse to uttalelsene? Den første kommer fra dr. Lawrence E. Lamb, professor og spaltist som skriver om medisinske spørsmål. Han sa dette i sin bok om å forberede seg på et udødelig liv (Get Ready for Immortality), som ble utgitt i 1975. Den andre uttalelsen er tittelen på et offentlig foredrag som senere kom ut i trykt form, og som ble holdt av J. F. Rutherford, Selskapet Vakttårnets andre president. Det offentlige foredraget ble første gang holdt i Los Angeles i California i 1918.
Disse to uttalelsene ligner tilsynelatende på hverandre, men de var basert på helt forskjellige resonnementer og en helt forskjellig forskning. Dr. Lambs ord er typiske for de mange som tror at fremskritt innen legevitenskapen, deriblant forskningen i forbindelse med aldringen, snart vil løse mysteriet om hvorfor vi blir gamle, og med tiden vil overvinne selve døden. Men selv om legevitenskapens fremskritt har ført til at den forventede levealder er blitt forlenget, og til at mange lever et bedre liv, er forutsigelsene om udødelighet fortsatt ikke mer enn nettopp optimistiske spådommer.
J. F. Rutherford derimot kom ikke med forutsigelser basert på legevitenskapen. Hans drøftelse var basert på Bibelen. Han viste ved hjelp av oppfylte bibelske profetier at menneskeheten var gått inn i sin ’endetid’. (Daniel 12: 4) Han pekte deretter på det håp Bibelen gir om at akkurat som Noah og hans familie overlevde enden for sin tids verden, vil millioner av mennesker overleve denne verdens ødeleggelse, og de vil få komme inn i en rettferdig, ny verden, hvor de kan oppnå evig liv på en paradisisk jord. — Matteus 24: 37—39; Åpenbaringen 21: 3, 4.
Mange av dem som hørte Rutherfords foredrag, ble helt forbløffet. Også i dag er det mange som synes det er urealistisk og vanskelig å tro at en kan leve i all evighet på jorden under Guds rikes styre. (Salme 37: 10, 11, 29) Men er det egentlig så utrolig det Bibelen sier om hvorfor vi blir gamle og dør? Hva sier den egentlig om dette?
Skapt for å leve, ikke for å dø
Bibelen begynner logisk nok med beretningen om hvordan menneskenes liv begynte. I det første kapitlet i 1. Mosebok leser vi at etter at Gud hadde skapt det første menneskepar, «velsignet [han] dem og sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!’» — 1. Mosebok 1: 28.
For at det første menneskepar, Adam og Eva, skulle kunne utføre dette oppdraget, måtte de nødvendigvis leve svært lenge, og det måtte etterkommerne deres også. Men hvor lenge? Når vi leser videre i 1. Mosebok, finner vi ikke at det står noe om at Adam og Eva ble tilmålt en bestemt levetid. Men det var ett krav de måtte oppfylle for å få fortsette å leve. Gud sa til Adam: «Treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» — 1. Mosebok 2: 17.
Vi ser altså at de kom til å dø bare hvis de var ulydige mot Guds befaling. Hvis de var lydige, hadde de utsikter til å fortsette å leve for bestandig i dette jordiske paradiset, som ble kalt Eden. Det er tydelig at menneskene ble skapt for å leve, ikke for å dø.
Men beretningen i 1. Mosebok forteller videre at det første menneskepar valgte å ignorere Guds tydelig uttrykte befaling, og dermed syndet de. Deres ulydighet førte til at de selv og siden også deres etterkommere kom under dødens forbannelse. Flere hundre år senere forklarte apostelen Paulus: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» — Romerne 5: 12.
På grunn av arvelovene kunne Adam og Eva bare gi videre til sine barn det de selv hadde. Da de var blitt skapt, kunne de overføre et fullkomment, evig liv til framtidige generasjoner. Men nå da deres eget liv var blitt ødelagt av synd og død, kunne de ikke lenger la et fullkomment liv gå i arv. Synd, ufullkommenhet og død er blitt alle menneskers lodd helt siden den gang, til tross for de bestrebelser som er blitt gjort for å forlenge menneskenes levetid.
Dette kan på en måte sammenlignes med et dataprogram hvor det er en feil. Hvis ikke feilen blir funnet og rettet på, vil ikke programmet fungere riktig, og følgene kan være katastrofale. Menneskene har ikke klart å finne, langt mindre å rette på, den nedarvede feil som fører til at kroppen vår ikke fungerer som den skal, og som derfor gjør at vi blir gamle og dør. Men menneskenes Skaper, Jehova Gud, har truffet tiltak for å rette på dette. Hva går hans løsning ut på?
Gud har skaffet til veie sin Sønns, Jesu Kristi, fullkomne menneskeliv. Jesus var «den siste Adam», som i virkeligheten erstatter den første Adam som vår far og livgiver. Istedenfor å bli dømt til døden som barn av synderen Adam kan lydige mennesker derfor bli regnet som verdige til å oppnå evig liv som barn av sin ’Evige Far’, Jesus Kristus. Jesus selv sa: «Dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv.» — 1. Korinter 15: 45; Jesaja 9: 6; Johannes 3: 16; 6: 40.
Ved slutten av sin jordiske tjeneste nevnte Jesus Kristus i bønn til sin himmelske Far hva som er det grunnleggende kravet en må oppfylle for å få denne storslagne lønnen, evig liv. Han sa: «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.
«Like gamle som trærne»
Tenk deg at du planter en sequoia og følger med etter hvert som treet vokser til det blir 100 meter høyt, og at du kan glede deg over det så lenge det lever. Tenk deg så at du planter en ny sequoia flere tusen år senere og også gleder deg over dette treets vekst og skjønnhet.
Er dette realistisk? Ja, det er det. Vi kan si dette på grunnlag av et løfte som menneskenes Skaper, Jehova Gud, har kommet med. Han har sagt: «De som hører til mitt folk, skal bli like gamle som trærne.» (Jesaja 65: 22) Dette løftet hjelper oss til å besvare spørsmålet: Hvor lenge kan et menneske leve? Svaret er: Til evig tid. — Salme 133: 3, EN.
Det går nå ut en innbydelse som lyder: «’Kom!’ Og den som hører dette, skal si: ’Kom!’ Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet.» (Åpenbaringen 22: 17) Dette er en innbydelse som Jehova Gud lar alle oppriktige mennesker få. Innbydelsen går ut på å benytte seg av Guds åndelige foranstaltninger for evig liv på en paradisisk jord.
Vil du velge å ta imot innbydelsen? Dine utsikter til å få et lengre liv, et evig liv, avhenger av hvilket valg du treffer nå!
[Ramme på side 7]
DEN FORVENTEDE LEVEALDER
Noen som ble født på slutten av 1700-tallet i Nord-Amerika eller Vest-Europa, kunne regne med å bli 35—40 år gamle. I dag kan menn og kvinner i USA regne med å bli henholdsvis 71 og 78 år. Også i andre land har det skjedd en lignende utvikling. Vi utnytter våre muligheter bedre når det gjelder levealder. Men er det noen grense for hvor lang den forventede levealder kan bli?
Det er ingen i den nyere tids historie som har levd i 500 eller 300 år, ikke engang i 200 år, eller som har kunnet regne med det. Til tross for legevitenskapens fremskritt er den forventede levealder i dag fortsatt ikke over 80 år. Likevel kommer det meldinger om at enkelte blir 140 og til og med 150 år. Og i bibelsk tid ble folk flere hundre år gamle. Er det bare myter og legender?
Det er interessant å merke seg at en artikkel i The New Encyclopædia Britannica sier at «den nøyaktige varighet av menneskets liv er ukjent». Som det blir forklart i artikkelen, er det, hvis en går ut fra at enkelte personer virkelig er blitt 150 år, «ikke noen gyldig grunn til å forkaste den mulighet at en annen person kan bli 150 år og ett minutt. Og hvis 150 år og ett minutt godtas, hvorfor ikke da 150 år og to minutter, og så videre?» Artikkelen fortsetter: «Basert på den nåværende kunnskap om levetid kan det ikke oppgis et nøyaktig tall for menneskets levealder.»
Hvilken konklusjon kan vi trekke på grunnlag av dette? Vi kan simpelthen trekke den konklusjon at det som legevitenskapen har lært om aldringsprosessen og døden, er basert på den menneskelige tilstand vi ser i dag. Det avgjørende spørsmål er hvorvidt den menneskelige tilstand alltid har vært den samme, eller hvorvidt den alltid vil være den samme. Gud har lovt: «Se, jeg gjør alle ting nye.» I den nye verden, som nærmer seg raskt, skal han «tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte». — Åpenbaringen 21: 4, 5.
[Bilde på sidene 8 og 9]
’En elv med livets vann, klar som krystall, sprang ut fra Guds trone.’ — Åpenbaringen 22: 1