Vi betrakter verden
STRÅLINGSFARE FOR FLYPASSASJERER
Flypassasjerer blir utsatt for mer kosmisk stråling fra stjernene og fra solen enn folk på bakken, viser nye undersøkelser fra det amerikanske samferdselsdepartementet. Besetningsmedlemmer, folk som flyr svært ofte på lange turer, og gravide kvinner er utsatt for større risiko, sier rapporten. Jo høyere og nærmere polene et fly befinner seg, og særlig under solstormer, jo større er strålingsdosen. Dr. A. B. Wolbarst ved det amerikanske miljøverndirektoratet sa imidlertid til The New York Times at risikoen for å få kreft av en strålingsdose når man flyr mellom New York og Aten, «er relativt liten sammenlignet med den risiko man står overfor på bakken».
HVA BETYR NOE FOR DE UNGE?
I en rundspørring ble over 2000 ungdommer i alderen fra 12 til 24 år i Western Australia bedt om å oppgi de tingene som var viktigst for dem. Resultatene viste at familielivet var langt det viktigste for ungdommene — det kom langt foran alt annet. De var også opptatt av sin egen framtid og framtiden til samfunnet generelt, sier avisen The West Australian. Andre ting som var blant de viktigste, var utdannelse, fred, inntekt og helse. Men politiske og religiøse spørsmål kom langt ned på listen.
«INTERN SKILSMISSE»
I Japan er antall skilsmisser blant middelaldrende ektepar blitt mer enn fordoblet de siste 20 årene. Skilsmissekonsulenten Yoriko Madoka sier det er typisk at hustruen plutselig søker skilsmisse etter 30 års ekteskap, og mannen føler det som om «han er blitt bitt i hånden av hunden sin». Men mange kvinner, som ønsker å unngå de vanskeligheter en skilt kvinne blir stilt overfor, velger i stedet en «intern skilsmisse», ifølge The Daily Yomiuri. Mannen bor ovenpå, og hustruen bor nedenunder sammen med barna. Hustruen gjør ingen ting for mannen og forsøker å unngå å treffe ham. På den måten blir sosial status, økonomisk stabilitet og fasaden utad opprettholdt. Men hvor lenge? Antall skilsmisser som domstolene har innvilget folk over 60 år, økte med 42,3 prosent mellom 1983 og 1988, og det var like mange ektemenn som hustruer som søkte skilsmisse.
DØDBRINGENDE FUGLEHANDEL
Handelen med ville fugler får skylden for at millioner av fugler dør hvert år — enkelte anslag går så høyt som til 100 millioner døde fugler. «Minst fem fugler som blir fanget i vill tilstand, dør for hver som blir solgt levende,» hevder det sørafrikanske tidsskriftet Personality. For å fange eksotiske fugler er det noen som hogger ned de trærne fuglene har reir i, og tar de ungene som overlever fallet. En annen metode er å skyte med hagle mot en fugleflokk og så fange dem som faller til jorden med mindre skader på vingene. Så må fuglene holdes i live mens de oppbevares og blir fraktet med fly til fjerne land, men de er ofte døde når de kommer fram. Hvor stor fortjeneste gir dette? Personality sier: «Antall fugler som blir solgt, blir forsiktig anslått til omkring fem millioner i året. Men dette omfatter ikke det store antallet av smuglede fugler . . . Fugleelskere og samlere er villige til å betale opptil 250 000 dollar for ettertraktede, men vernede arter.»
GLOBAL KLIMAAVTALE
Etter vanskelige forhandlinger vedtok alle FNs 159 medlemsnasjoner enstemmig å utarbeide en avtale om å stabilisere jordens klima. De skal møtes i Brasil i 1992 for å drøfte hvordan man kan hindre oppvarmingen av atmosfæren og redusere den innvirkning den økonomiske utvikling har på miljøet. Men der slutter enigheten, og mange ømtålige spørsmål står fortsatt igjen å løse. Ifølge journalisten Paul Lewis ser utviklingslandene den industrialiserte verdens bekymring for miljøet som en mulighet til å sikre seg økonomiske innrømmelser. Til gjengjeld for sitt samarbeid ønsker de å få adgang til nye, miljøvennlige teknologier, å få ettergitt gjeld og å få høyere priser for sine eksportvarer. De forente nasjoner har advart om at en milliard mennesker — nesten en femtedel av verdens befolkning — kan bli flyktninger i neste århundre hvis drivhuseffekten medfører en dramatisk heving av havnivået.
ARKIVER SMULDRER BORT
Omkring 70 prosent av delstatsarkivene til Nordrhein-Westfalen i Vest-Tyskland kan gå tapt. Hovedårsaken er papiret, sier en delstatsminister. Siden forrige århundre har industrielt fremstilt papir inneholdt syrefremkallende bestanddeler som fører til at papiret smuldrer bort. Frankfurter Allgemeine Zeitung melder at 26 prosent av opptegnelsene er blitt mer eller mindre gule. Vanlige metoder for bevaring og restaurering er bare en delvis løsning på problemet.
HELSENYTT
◻ Det kan være bra å spise ofte, sier forskere ved Toronto universitet. En gruppe forsøkspersoner fikk samme mengde og samme type mat som vanlig, men i 17 porsjoner med en times mellomrom i stedet for i form av tre måltider om dagen. Gjennomsnittlig hadde de en nedgang på 13,5 prosent i LDL-kolesterol («farlig» kolesterol), totalt sett 8,5 prosent i blodkolesterol og 29 prosent i blodinsulin. Det het at å spise ett stort måltid om dagen er den verste spisevanen man kan ha. En ulempe er at småspising vanligvis fører til større inntak av kalorier.
◻ En undersøkelse som ble offentliggjort i The Journal of the American Medical Association, viser at kvinner som tar vanlig tilgjengelige vitaminpiller som inneholder folinsyre, mens de forsøker å bli gravide, og i minst seks uker etter at de er blitt gravide, har mye mindre risiko for å få barn som er født med nevralrørdefekter. Nevralrørdefekter kan føre til lammelse, psykisk utviklingshemming og død.
◻ «Det finnes nå sterke beviser for at et kosthold som er rikt på frukt og grønnsaker, kan bidra til å redusere risikoen for å få kreft,» sier tidsskriftet New Scientist. De vitaminene man da får i seg, «har en beskyttende virkning ved å motvirke nedbrytende reaksjoner i kroppens celler». Forskerne sier at jo mer grønnsaker en spiser, jo mindre sannsynlig er det at en vil få lungekreft. Og uten nok C-vitaminer kan oksidasjonsreaksjoner i blodet føre til slike lidelser som slag, hjertesykdommer og grå stær.
HAR HUNDER FARGESYN?
Hunder har begrenset fargesyn, konkluderer forskere ved California universitet i Santa Barbara. Etter et år med undersøkelser kom vitenskapsmennene til at hunder kan oppfatte farger i endene av fargespektret, rødt og blått, men at de ikke kan skille mellom gult, grønt og oransje.
NYTT SYN PÅ BLODOVERFØRINGER
Blodoverføringer er blitt brukt i stadig større utstrekning i utviklingsland for å behandle unge malariapasienter som har pådratt seg livstruende anemi. I 1986 ble det for eksempel gitt 16 352 slike blodoverføringer ved Mama Yemo-sykehuset i Kinshasa i Zaïre. Men i 1987 sank antallet av blodoverføringer. Hvorfor? London-tidsskriftet Panoscope sier at legene ved Mama Yemo oppdaget at 13 prosent av en gruppe barn som hadde fått blodoverføringer for malaria, fikk HIV, det viruset som er bærer av AIDS. Da endret legene ved sykehuset sin fremgangsmåte, som bestod i «obligatoriske blodoverføringer til barn med anemi». Noen av de små pasientene ved sykehuset i Kinshasa fikk i stedet jerntilskudd for å bygge opp blodet. På den måten, sier Panoscope, «ble antall blodoverføringer redusert med 73 prosent — til 4531 — og ikke et eneste barn døde».
BITRE FØLGER
I 1970-årene valgte mange tyske menn å la seg sterilisere. Avisen Main Post sier at de ble oppslukt av «bølgen av seksuell frihet». Professor W. Schulze ved Hamburg-Eppendorf universitetssykehus mener at mange er for raske til å bestemme seg for en slik operasjon. Stadig flere steriliserte menn vil nå gjerne få omgjort operasjonen. Men i ti prosent av tilfellene er det ikke lenger mulig å gjenopprette fruktbarheten. Sjansene for å kunne omgjøre steriliseringen på en vellykket måte blir også mindre etter hvert som tiden går.
NÆRINGSRIKE MATPAKKER
Foreldre behøver ikke å være så altfor bekymret om barnas matpakke bare består av brødskiver med peanøttsmør. Eleanor Brownridge, en ernæringsspesialist i London i Ontario i Canada, hevder at man ikke løper noen risiko «med peanøttsmør på brødskivene, fordi pålegget og brødet inneholder proteiner som utfyller hverandre på en ideell måte». Hun legger til at det er enkelt å «berike peanøttsmørets smak og næringsverdi med slike ingredienser . . . som hakkede epler, rosiner, aprikoser, dadler, bananskiver og til og med råkost». Det ser ut til at yngre skoleelever synes det er trygt og godt å ha samme slags matpakke hele tiden. Men The Vancouver Sun sier at «det også er bra å overraske med noe, for eksempel lage en annen fasong på brødskivene eller legge ved en hilsen i matpakken».