Kunstig intelligens — på høyde med en meitemarks

«I ÅRET som gikk, hørte du kanskje mye om utviklingen av nevrale nettverk, parallellprosessorer, multiprosessorer og andre kommersielle og akademiske forsøk på å konstruere en datamaskin som ligger nærmere opp til menneskehjernen. Men du har kanskje ikke hørt så mye om hva disse forsøkene egentlig går ut på, eller hva man har oppnådd ved hjelp av slik ny teknologi. En venn av meg som arbeider i et selskap som utvikler nevrale nettverk, fortalte meg at når det gjelder ’biomental’ utvikling, kan det intelligensnivå dagens produkter ligger på, konkurrere på lik linje med en meitemarks. En meitemark? Ja, faktisk, en meitemark. Å etterligne menneskehjernens bedrifter vil kreve . . . ja, nettopp, en menneskehjerne.» — Computerworld, 27. februar 1989, side 21.

Hjernen mottar informasjon gjennom elektrokjemiske impulser. «Selv om slike impulser i alminnelighet beveger seg langsomt — med om lag 30 meter i sekundet — er de de elektriske impulser langt overlegne, selv om disse kan bevege seg med om lag 0,3 meter pr. nanosekund eller 300 millioner meter i sekundet.» En av de kraftigste datamaskiner som finnes i dag, inneholder 65 536 prosessorer som behandler informasjon, og er på størrelse med en vaskemaskin. Hjernen i et menneskes hodeskalle består derimot av «150 000 ganger så mange prosessorer». Verdens dyreste datamaskin kan regne ut svarene omtrent like hurtig som tallene blir matet inn, men hvis du prøver å få den til å treffe en rasjonell avgjørelse, vil den bryte sammen.

Artikkelen i Computerworld trekker følgende konklusjon: «Poenget med hele dette forsøket er å vise hvor vanskelig det er å erstatte menneskehjernen med en hvilken som helst maskinvare eller programvare. Under selv de enkleste forhold er hjernen den egentlige datamaskinen; alle andre modeller — uansett hvilke testresultater de oppnår — er for ubetydelige etterligninger å regne.»