De unge spør . . .

Vil jeg bli normal når jeg vokser opp hos bare den ene av foreldrene mine?

MANGE barn bor i et hjem hvor den ene av foreldrene mangler. Over halvparten av alle barn i De forente stater kommer til å befinne seg i en slik situasjon i noen av årene før de fyller 18. Tolv millioner mindreårige i USA, én av fem, tilhører allerede aleneforeldrefamilier. Det hevdes at denne familieformen er den som er på sterkest frammarsj i De forente stater. Statistikken i andre land peker i samme retning, og tendensen kan komme til å gjøre seg gjeldende over hele verden.

Fordi det nå er blitt mer alminnelig med aleneforeldrefamilier, blir ikke slike familier sett skjevt til i samme grad som tidligere. Men en av de berørte sier likevel at mange unge må «kjempe mot mange følelser» for å mestre tilværelsen i et hjem hvor bare den ene av foreldrene er til stede. Noen frykter til og med at de på en eller annen måte vil bli satt tilbake eller utvikle seg unormalt fordi de vokser opp hos bare den ene av foreldrene. Er denne frykten berettiget?

Hvorfor det finnes aleneforeldrefamilier

Det er få som vil benekte at det ideelle er et hjem hvor det er både en kjærlig far og en kjærlig mor. Det var slik vår Skaper hadde til hensikt at det skulle være. (1. Mosebok 1: 27, 28) Dette fremgår også klart av Efeserne 6: 1, 2: «Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres for Herrens skyld, for det er rett. Du skal hedre din far og din mor.»

Men av en eller annen grunn er du kanskje avskåret fra å oppleve slike ideelle familieforhold. Det kan skyldes en uforutsett hendelse, for eksempel at en av foreldrene dine er død. (Forkynneren 9: 11, NW) Slike tragedier hendte også i bibelsk tid. Uttrykket «farløse» forekommer omkring 40 ganger i Bibelen. (Jevnfør 5. Mosebok 24: 19—21.) Eller en av foreldrene dine er kanskje midlertidig fraværende på et arbeidsoppdrag utenlands. Det er også mulig at andre situasjoner, for eksempel utroskap i ekteskapet, kan ha ført til at foreldrene dine er blitt separert eller skilt. (Matteus 19: 3—6, 9) Og det kan hende at din mor, før hun ble et av Jehovas vitner, ble gravid uten å være gift og valgte å oppfostre deg alene.

Uansett hvordan det forholder seg, kan du ikke bestemme over dine foreldres ekteskapelige status, og det er ingen grunn til at du skal tynges av skyldfølelse, som om du kan lastes for det som har skjedd. Du behøver heller ikke å skamme deg om du er blitt til utenfor ekteskap. Hvis din mor er en innviet tjener for Jehova Gud, har hun forlengst fått tilgivelse for sine tidligere feiltrinn. (Jevnfør Efeserne 2: 2, 4.) Og selv om hun ikke har bedt om Guds tilgivelse, forhindrer ikke det at du kan være ren i Guds øyne. — 1. Korinter 8: 3.

Det er klart at du kan bli stilt overfor spesielle problemer og utfordringer når du vokser opp hos bare den ene av foreldrene dine. I en bok som handler om dette, heter det: «Mange av de vanskelighetene barna [til aleneforeldre] har . . . kan skyldes deres negative og destruktive selvbilde.» Hvor kommer slike negative tanker fra, og hvordan kan du kvitte deg med dem? — How to Live With a Single Parent.

Oppløste hjem — ødelagte liv?

’Skilsmissebarn’, ’splittet familie’, ’halv familie,’ ’oppløst hjem’ — kanskje du har hørt slike negativt ladede uttrykk om din familie. Og selv om disse uttrykkene er så velbrukte at de har mistet noe av brodden, kan det fremdeles svi å høre dem.

Den måten andre behandler deg på, kan også vekke negative følelser for din familie. Noen lærere har for eksempel vist en opprørende ufølsomhet overfor elever som bor hos bare den ene av foreldrene. Noen har til og med tatt det for gitt at slike barn nødvendigvis må leve under familieforhold som innebærer et alvorlig avvik fra det normale, og miljøet i hjemmet får lett skylden for ethvert atferdsproblem. Hvis du stadig blir påvirket til å føle at din familie er unormal, er det forståelig at du kan bli urolig for din egen følelsesmessige likevekt.

Men står du automatisk i fare for å bli mentalt eller følelsesmessig underlegen bare fordi din mor eller far er alene om å ha omsorg for deg? Langt ifra! Et amerikansk familieblad opplyser: «Tapet av den ene av foreldrene kan føre til en periode med hemmet utvikling» til å begynne med. Men den blir ofte «etterfulgt av en tid da barnet tar igjen sine jevnaldrende, eller endog går forbi dem». (Uthevet av oss) I denne artikkelen heter det til slutt: «Det er ikke noe som berettiger at vi uten videre går ut fra at aleneforeldrefamilier generelt sett innebærer dårlige, vedvarende virkninger på alle barn.» En annen artikkel i det samme bladet opplyste likeledes at forskningen «overhodet ikke støtter den klisjeen at ’oppløste hjem fører til ødelagte unge liv’». — Journal of Marriage and the Family.

Selv om det kan være oppmuntrende å lese slike opplysninger, vil det fremdeles kunne dukke opp negative følelser av og til. Hvordan kan du klare å bekjempe dem?

Hvordan du kan overvinne negative følelser

Noe av det første som må til, er at du lærer å akseptere din situasjon. Det er selvfølgelig helt naturlig at du er lei deg og føler savn hvis foreldrene dine har skilt lag, eller hvis en av dem er død. Foreldrene til 13 år gamle Sarah ble skilt da hun var ti år. Hun kommer med dette forslaget: «Rug ikke over situasjonen, så du havner i en dyster ’tenk om’-stemning. Føl ikke at de problemene du har, skyldes at du kommer fra et hjem med en enslig mor eller far, eller at barn med begge foreldrene i hjemmet lever et sorgløst liv.»

Husk at også en «idealfamilie» sannsynligvis har sine problemer. I stedet for å betrakte familien din som unormal kan du ganske enkelt se på den som en variant som ikke nødvendigvis er dårlig, men bare annerledes. Like viktig er det at du ikke tar deg nær av ting som velmenende mennesker sier — eller unnlater å si. Noen vil kanskje nødig bruke ord som «far», «ekteskap», «skilsmisse» eller kanskje «død» når du er til stede, av frykt for at disse ordene skal såre deg eller gjøre deg forlegen. Bry deg ikke om det. Fjorten år gamle Tony har aldri kjent sin biologiske far. Han sier: «Når jeg er sammen med folk som nærmest biter seg i tungen når bestemte ord vil fram, tar jeg sats og bruker dem.» Han sier videre: «Jeg vil at de skal vite at jeg ikke skammer meg over min situasjon.»

Prøv å se fordelene ved din familiesituasjon

Det er også viktig å unngå å la tankene kretse om hvordan forholdene kunne ha vært, eller hvordan de var før. (Forkynneren 7: 10) Tenk heller på de positive sidene ved livet ditt. For eksempel er det sannsynligvis slik at din mor må arbeide utenfor hjemmet.a Det har antagelig ført til at du har påtatt deg mange huslige plikter. Den 17 år gamle Melanie sier: «Det at du må påta deg ansvar i hjemmet, bidrar til at du blir fortere moden enn barn på din alder i familier hvor det er to foreldre, barn som kanskje ikke har så stort ansvar.» Ekspertene er enig i dette. Sosiologen Robert S. Weiss fra Harvard universitet sier at barn fra aleneforeldrefamilier «gjerne er mer modne og uavhengige» og «har større selvdisiplin». Dette er viktige egenskaper, og din familiesituasjon kan hjelpe deg til å utvikle dem.

Du vil kanskje også erfare at dine meninger teller mer i de avgjørelser som skal treffes i familien, for enslige foreldre viser ofte sine barn stor fortrolighet. Men det kan hende at du av og til må minne din mor eller far om at du fremdeles er ung, og at alvorligere saker kanskje heller bør drøftes med noen som har mer erfaring, for eksempel en kristen eldste. Likevel er det mange saker dere med fordel kan drøfte, deriblant personlige problemer som du kan stå overfor. Slike samtaler hjelper deg til å få et fortrolig forhold til din mor eller far og kan jage bort negative følelser. Melanie, som er nevnt ovenfor, sier: «Etter at foreldrene mine ble skilt, har mor og jeg virkelig lært å snakke sammen. Vi er blitt meget nære venner.»

Hermed er det ikke sagt at du ikke vil få problemer. Men du kan ha gagn av å møte motstand. Bibelen sier: «Det er godt for mannen [eller kvinnen] å bære åk i sin ungdom.» (Klagesangene 3: 27) Det åk eller de tyngende problemer som du må bære, vil kanskje innbefatte ulempene ved å savne den ene av foreldrene i hjemmet. Men husk at du ikke er alene når du bærer dette åket. Den trofaste kong David sa: «Om far og mor forlater meg, vil Herren ta imot meg.» — Salme 27: 10.

Det er interessant å merke seg at Gud godt kan gi denne hjelpen gjennom den av foreldrene som har omsorgen for deg. Ved å ta imot denne hjelpen kan du vokse opp på en normal måte og leve et rikt kristent liv. Wayne, som nå er en kristen eldste, forteller: «Jeg var åtte år da far døde og mor måtte ut i arbeidslivet. Hun kom ofte hjem trett og utslitt. Men hun passet alltid på at vi hadde regelmessige bibelstudier i familien, og at vi gikk sammen på kristne møter. Når jeg tenker tilbake, kan jeg bare takke Jehova for en slik selvoppofrende mor.»b

[Fotnoter]

[Bilde på side 21]

En aleneforeldrefamilie behøver ikke å ha det trist