Sett litt farge på tilværelsen

DET koster ikke penger. Det får deg til å se mer tiltalende ut. Det gir deg større selvtillit. Hva er «det»?

«Det» er evnen til å bruke klær i farger som matcher eller passer sammen. Selv om dette er en kunst som en lett kan lære seg, blir mange forvirret og til og med frustrert når de skal finne ut hvilken farge som passer til hva.

Er det slik du føler det når du prøver å finne ut om det er blått du skal bruke sammen med gult, eller om det er grønt du skal bruke? I så fall kan du fatte mot, for du behøver ikke å pugge en mengde regler for å få til gode fargekombinasjoner i garderoben. Det eneste du trenger å vite, er noe om fargenes natur og hvordan de virker sammen. Vi skal derfor nå se på noen av grunnprinsippene og se hvordan du kan sette litt farge på tilværelsen.

Hvor mange farger finnes det?

«Når vi ser på en regnbue, merker vi oss gjerne rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett og overser skamløst fargene imellom,» sier den japanske fargeforskeren Kunihiko Takei til Våkn opp! «Akkurat som fargene i regnbuen gradvis går over fra rødt til fiolett, kan hver farge forandres fra mørk til lys, fra intens til dempet i en jevn overgang. Å si at det er hundrevis av en hvilken som helst farge, er konservativt og meningsløst.»

Dette betyr at de forskjellige fargene ikke er atskilte, selvstendige enheter. De er innbyrdes forbundet med hverandre, og en må forstå dette forholdet for å lære å sette sammen farger. Et nyttig hjelpemiddel i denne forbindelse er fargesirkelen. Én versjon av den er vist på side 16. Regnbuens farger er ordnet i en sirkel. Primærfargene — rødt, gult og blått — har fått like stor plass rundt sirkelen.a Når vi blander disse fargene i forskjellige blandingsforhold, kan vi lage alle de andre fargene eller nyansene i sirkelen.

Når en farge i sirkelen blandes med like mye av fargen på den motsatte siden av sirkelen, blir resultatet svart eller mørkegrått. Hvis det blandes ulike mengder, blir resultatene de mørkere eller nøytraliserte fargene i den indre sirkelen. Fordi disse nøytraliserte fargene inneholder flere farger, kan de passe harmonisk sammen med mange fargetoner. Nøytralisert rødt inneholder for eksempel ikke bare rødt og grønt, men også gult og blått, som er opphavet til grønt.

En annen måte å skape farger på er å tilføye forskjellige mengder hvitt, grått eller svart. Grått gjør nyansen mindre livlig; den blir mattere. En kan få lysere farger ved å tilføye hvitt, og en kan få nyanser eller mørke farger ved å tilføye svart. Et fargekart (under, til høyre) viser de mange nyansene av samme farge. Når du ganger dette med antall farger eller nyanser, kommer antall spennende muligheter opp i millioner. Det er anslått at det er cirka ti millioner fargetoner og nyanser.

’Men det er nettopp det som er problemet,’ sier du kanskje. ’Det er så mange farger!’ Det kan være at du ikke ser skogen for bare trær. Det som er viktig, er å se forholdet mellom fargene. Har du en gang hatt en rød genser som du syntes du ikke kledde, og som fikk deg til å tro at du aldri kan gå i rødt? Var fargen blårød eller oransjerød, var den mørk vinrød eller lys rosa? Var den sterk, eller var den dempet? Hvis du analyserer fargen på den måten, vil du finne en mengde rødfarger, eller andre farger, som du kler godt.

’Hvordan kan jeg vite hvilke farger jeg kler?’

Det finnes så mange farger, men det betyr ikke nødvendigvis at du kler dem alle. Du liker kanskje bestemte farger, men det er ikke sikkert at du tar deg godt ut i dem. Det er de fargene du bruker når du får flest komplimenter, som kler deg.

Ifølge mange eksperter er alle enten en blå type eller en gul type. De sier at blå typer tar seg best ut i blåfarger og kjølige rosafarger og bør unngå oransjefarger og brunfarger. Gule typer kler gult, gylne farger og varme farger, men vil sannsynligvis få problemer med fiolett.

Når du skal finne ut hvilke farger du kler, er den letteste måten å gjøre det på å holde dem opp mot ansiktet, én om gangen, og se i et speil i dagslys. Fargekonsulenten Carole Jackson, som har skrevet bestselgeren Farv deg vakker, sier at den rette fargen «gjør huden glattere og renere» og «gir ansiktet en sunn glød». Den gale fargen derimot «kan få huden din til å virke blek, gusten eller ’uren’» og kan til og med «få deg til å virke eldre».

Hva med regler?

Hva med alle de reglene vi hører så mye om? Er det ikke visse kombinasjoner som overhodet ikke går an?

«Den eneste regelen i dag er ’aldri si aldri’,» skrev farge- og imagekonsulenten Leatrice Eiseman i sin bok Images in Colour. «Tenk retningslinjer istedenfor regler. Regler kan hemme din kreativitet og gjøre at det ikke blir morsomt å være åpen for nye ideer.»

Hva går så retningslinjene ut på? Det er i det alt vesentlige bare to du behøver å huske på: 1) Sett sammen de riktige fargene og 2) sett dem sammen i det rette forhold. Når du følger disse grunnleggende retningslinjene, er det visse fremgangsmåter som kan være nyttige. Det blir lettere for deg å forstå dem hvis du bruker fargesirkelen og fargekartet.

Monokromatikk. Det betyr å bruke farger i samme familie eller nyanse. Fargekartet vil være nyttig her. Kan du se hvordan alle nyansene og tonene passer sammen? Selv om bare én grunnfarge blir brukt, kan monokromatiske kombinasjoner være svært virkningsfulle når det skapes kontrast ved å variere nyansene og fargetonene. Slike kombinasjoner gir et behagelig, enhetlig inntrykk.

Duokromatikk, to farger. Dette er den kombinasjonen du sannsynligvis bruker mest når du velger hva du skal ha på deg. De to fargene bør enten være nær hverandre i fargesirkelen eller så langt fra hverandre som mulig. Farger som ligger ved siden av hverandre i sirkelen, som rødt og rødoransje eller rødt og rødfiolett, kalles analoge og passer godt sammen. Farger som ligger diametralt overfor hverandre, som rødt og grønt eller gult og purpur, kalles komplementærfarger. De fremhever hverandre og får fargene til å stikke seg fram. For å bruke komplementærfargene på en smakfull måte bør du bruke farge nummer to mer forsiktig eller bruke den i en mørkere nyanse. En farge kan også med hell kombineres med fargene som ligger like ved siden av komplementærfargen i fargesirkelen. De kalles nærkomplementære. Gult sammen med blåfiolett eller rødfiolett er en slik kombinasjon, og du vil kanskje fremheve dette ved å ha den sistnevnte fargen i en mørkere nyanse. Hvis en farge virker skitten, ser du den mot feil farge. Prøv å finne en farge som passer bedre sammen med den.

Trikromatikk, tre farger. Duokromatikken utvides ved at en annen analog eller nærkomplementær farge tilføyes. Rødt, rødoransje og oransje danner en analog trikromatikk. Et eksempel på nærkomplementær trikromatikk er rødt sammen med gulgrønt og blågrønt. Et annet fint fargevalg, som kalles en treklang, er en kombinasjon av tre farger som er plassert like langt fra hverandre i fargesirkelen, for eksempel de tre primærfargene — rødt, gult og blått. I alle slike kombinasjoner er ofte bare den ene fargen sterk, mens de andre er dempet, nøytralisert eller i en mørkere nyanse.

Polykromatikk, mange farger. Vær spesielt forsiktig hvis du bruker fire eller flere farger sammen. Du vil vel helst ikke se ut som en sirkusklovn. Men tweedstoffer og stoffer med påtrykt mønster i mange farger som ikke slåss om oppmerksomheten, er det trygt å bruke.

I en klasse for seg har vi så de nøytrale fargene beige, grått, mørkebrunt og i videre forstand svart og hvitt. Gråbeige eller musegrått passer til så å si alt. Nøytrale farger er praktiske når det gjelder dyre plagg, for eksempel drakter og dresser, for de gir mulighet til så mange alternative fargekombinasjoner. Nøytrale farger er standardfargene i det som konvensjonelt er god smak.

Balanse og proporsjoner

Uansett hvilken kombinasjon du velger, bør du være nøye med helhetsinntrykket. La deg rettlede av øyet. Det er umulig å sette regler. Øyet ser proporsjoner forskjellig, avhengig av slike ting som hvilket stoff som blir brukt, hvor intens eller klar fargen er, hvorvidt fargen er iøynefallende, for eksempel oransje, eller mer diskre, for eksempel grått.

Farger som konkurrerer om oppmerksomheten, er det ikke behagelig å se på. For at det skal bli harmonisk, bør du derfor la én farge dominere og la de andre spille en underordnet rolle som støtter den fremherskende fargen. Det gjelder alle kombinasjoner. Når det gjelder klær, bør 75—90 prosent være i den dominerende fargen, anbefaler Eiseman. Hvis du tar med en tredje farge i antrekket ditt, så bruk bare et lite hint av den for å understreke detaljer. Men for at det skal bli et harmonisk hele, må du ta i betraktning huden, øynene, håret — med andre ord: deg.

Husk også at noen farger får deg til å virke tykkere, mens andre får deg til å virke slankere. Den verdenskjente moteskaperen Mary Quant sier: «Hvis du er for kraftig oventil, bør du velge todelte plagg med overdelen i den mørkeste fargen. . . . Er du bredere over hoftene enn du liker? Led oppmerksomheten bort med gensere i sterke farger.» Det er de lyse tonene som stikker seg fram. Og Carole Jackson anbefaler et slankeknep i Farv deg vakker: «En farve som kler deg trekker blikket opp til ansiktet og bort fra kroppen.»

Den kjente moteskaperen Hanae Mori anbefalte japanske politikere å friske opp utseendet sitt og tilføyde: «Det er ikke nødvendig å være prangende.» Disse enkle retningslinjene vil hjelpe deg til å holde deg godt innenfor grensene for god smak og likevel kunne gjøre god bruk av farger. Sett i gang og se hva du kan få til! Det er ti millioner farger som bare venter på at du skal bruke dem til å sette farge på tilværelsen.

[Fotnote]

[Illustrasjon/bilde på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

BLÅTT

RØDT

GULT

Blått og rødt gir fiolett

Rødt og gult gir oransje

Blått og gult gir grønt

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

Røde nyanser

10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

[Bilde på side 18]

Fargesammensetningen kan ha betydning for utseendet ditt