De unge spør . . .

Bør jeg gå på nattklubb?

«VI TRENGER litt atspredelse.» «Vi går bare dit for å danse.» «Alle andre gjør det.» «Vi vil bare ha det litt gøy.» Mange unge gav disse svarene til en av Våkn opp!s medarbeidere da de ble spurt om hvorfor de gikk på nattklubb. Slike møtesteder er svært populære blant mange ungdommer, så hvis du har noen i ditt nærmiljø, har kanskje du også tenkt på å gå dit.

Mange unge strømmer i dag til nattklubbene. Bladet Friday beskriver det slik: «Folk morer seg døgnet rundt, også om natten. For de hemningsløse tar det aldri slutt. Dansefeberen oversvømmer byene i en flom av drikkevarer, blinkende neonlys og eggende musikk. ’Nattklubbene har i dag noe for enhver smak. . . . Det finnes klubber for forretningsmenn, studenter, homofile og eldre mennesker.’»

Sosieteten går på nattklubber som forlanger høye inngangspenger, dyre klær og en «riktig» væremåte for å komme inn. For dem som ikke har fullt så mye penger, finnes det klubber som tilbyr feststemning i mindre overdådige omgivelser til en lavere pris. Og ungdommer som ikke er gamle nok (eller ikke tilstrekkelig utspekulerte) til å slippe inn på de voksnes klubber, kan gå på såkalte rusfrie utesteder.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor mange ungdommer føler seg tiltrukket av nattklubber. Det er bare naturlig at du ønsker å ha det gøy mens du er ung. (Jevnfør Forkynneren 11: 9.) En natt med musikk og dans kan dessuten se ut til å være en fin måte å slappe av fra skole eller arbeid på. Men hvor sunt er det egentlig å gå på nattklubb?

Sonya, en ung kvinne som pleide å gå på nattklubb, sier: «Tanken bak det virker svært uskyldig. Du har lyst til å danse og more deg. Men ofte utvikler det seg til å omfatte mye mer. Du begynner å gå ut de kveldene musikken er livligst og folkene mest løsslupne. Snart kjenner du hele det faste klientellet, ja, du er selv blitt en stamgjest. Hensikten er å danse — og å bli kjent med andre. Selv om det ikke er ditt mål, er det alltid de andres mål.» Overdriver Sonya?

Dagens nattklubber

For ti år siden var diskotekene beryktet som grobunn for seksuell umoral, narkotikamisbruk og til og med homoseksualitet.a Tilstanden har ikke endret seg i særlig grad siden den gang. Selv om musikken (i USA blir den ofte kalt «house music» eller «dance music») og dansetrinnene har forandret seg, er det en skremmende likhet mellom atmosfæren i mange nattklubber og den umoralske stemningen på et diskotek.

I en artikkel om «house music» i bladet Life sa en hyppig nattklubbgjest: «[Slik] dansemusikk skaper i bunn og grunn alltid en følelse av primitiv stammetilhørighet — med dunkende rytme og erotiske impulser trekkes man mot en felles ekstase. Det er et vakuum i storbyjungelen, og det blir fylt av denne musikken.» Disc-jockeyen David Piccioni i New York sier: «Målet er å slå seg fullstendig løs hele natten.»

Med tanke på de nyeste dansene, for eksempel den umoralske dansen lambada, slo bladet Mademoiselle fast: «Sex er kommet ut fra toalettene og tilbake der hvor den hører hjemme — på dansegulvet. I gamle dager (70-årene) tok man forspillet på dansegulvet, mens toalettene var forbeholdt sex og narkotika. I vår tid er alle engstelige for AIDS, så toalettene brukes til sminkerom, mens man ser folk ha sex, eller late som de har sex, på dansegulvet.» Ja, musikk kan bli brukt til å skape en stemning som fjerner moralske hemninger og vekker seksuelt begjær.

Hvem møter du der?

Noen nattklubber er kjent som steder hvor man møter det motsatte kjønn. Men hva slags mennesker kan du komme i kontakt med på slike steder? En pike som tidligere gikk fra nattklubb til nattklubb, sier: «Mange av dem som var der, var svært interessert i å ha sex, og de levde et umoralsk liv. Hvis de følte seg tiltrukket av deg, ville de spandere den ene drinken etter den andre på deg. De smigret deg og svermet rundt deg hele natten i håp om at du ville gi etter for deres ønsker.»

Noen steder er til og med spesielt utstyrt med tanke på en umoralsk oppførsel. Doris, en ung kvinne som også var stamgjest på nattklubbene, sier: «Enkelte klubber har benker eller små sofaer hvor folk sitter og kliner. Mange gifte menn kommer dit uten sin ektefelle. Noen gjester ønsker å finne en partner for kvelden, andre er ute etter å innlede et umoralsk forhold. Atter andre ser etter en ektefelle.» Hun avslutter: «Atmosfæren på nattklubber oppfordrer til umoral. Det blir drukket store mengder alkohol til det gryr av dag, og alt er tillatt.»

Det blir også brukt narkotika i stor utstrekning på mange nattklubber. En som eide et slikt sted, uttalte: «Miljøet er . . . uløselig knyttet til narkotika.» Narkotika og alkohol finnes selv på såkalte rusfrie steder. Jesse, som også tidligere var fast nattklubbgjest, la til: «Marihuana- og sigarettrøyk fyller luften. De fleste kler seg på en måte som virker uanstendig og opphissende. De har tettsittende klær som ikke overlater noe til fantasien, og de er nedlesset med smykker.»

Vær forsiktig!

Fra gammelt av har musikk og dans dessverre blitt brukt til å påvirke folk til å følge en gal handlemåte. Vi leser for eksempel at israelittene en gang «satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse». Dette innbefattet ekstatisk musikk og hemningsløs dans, noe som var opptakten til regelrett avgudsdyrkelse og hemningsløs, løsaktig oppførsel. — 2. Mosebok 32: 6, 17—19, 28.

Kristne ungdommer bør derfor unngå situasjoner som kan utvikle seg til «utskeielser» eller «fyll» og «festing». (Galaterne 5: 19, 21) I 1. Korinter 15: 33 får vi advarselen: «Ta ikke feil! ’Dårlig selskap ødelegger gode vaner’.» Er det virkelig mulig å omgås mennesker som har en ’formørket forstand’ og «er fremmede for livet i Gud», uten å bli påvirket i negativ retning av dem? (Efeserne 4: 18) En ung kvinne sa: «Man kan lett knytte nære vennskap og innlede intime forhold [med andre gjester].» Hvordan vil det berøre din åndelighet?

Noen tenker kanskje at løsningen er at flere kristne går ut sammen. Vi bør imidlertid huske at rettskaffenhet bare kan trives i en kristen atmosfære. (Jakob 3: 18) Og atmosfæren i mange nattklubber har til hensikt å vekke følelser som er ’jordiske, rent menneskelige, ja, djevelske’, ikke åndelige. — Jakob 3: 15.

Det er riktignok ikke alle nattklubber som i like stor grad er preget av de tingene vi har drøftet her, og det er heller ikke rimelig å fordømme absolutt alle restauranter som tilbyr dans eller underholdning. Men apostelen Paulus oppfordrer oss til å prøve «hva som er til glede for Herren». (Efeserne 5: 10) Hvis du blir invitert med til et sted med ukjent eller tvilsomt rykte, bør du derfor utvise stor forsiktighet før du takker ja. — Ordspråkene 14: 15.

Du kan spørre deg selv: Hvem skal være med, og hva slags rykte har de? Hva vet foreldrene dine eller andre ansvarsfulle voksne om stedet? Hva slags atmosfære er det der? Hva slags mennesker vanker der? Er gjestene stort sett unge? Hvor sannsynlig er det i så fall at stedet har en sunn og god atmosfære? Hva består eventuelt underholdningen i? Hva slags musikk blir spilt? Får gjestene sitte tilbaketrukket for seg selv, eller må alle omgås hverandre?

Doris, som vi tidligere siterte, sier: «Satan får nattklubbene til å virke fascinerende, spennende, glamorøse, underholdende — alt som skal til for å lokke oss.» Men du må ikke la deg lure av nattklubbenes glitter og stas! De har vist seg å være en livsfarlig felle for mange ungdommer. Søk heller gode og nyttige atspredelser.b

[Fotnoter]

[Bilde på side 16]

Mange som går på nattklubb, er mer interessert i sex enn i underholdning