En spillegal verden
SPILLEAUTOMATER blir ofte kalt enarmete banditter. Men i motsetning til virkelige banditter tvinger de ikke noen til å gi fra seg pengene sine; folk stiller seg villig i kø for å bli flådd av dem.
I Forbundsrepublikken Tyskland er det omkring 420 000 slike automater, som iherdig tapper det tyske folk for cirka 5,2 milliarder kroner hvert år. Fem millioner tyskere bruker en time hver uke på å putte penger på automatene; 80 000 bruker over fem timer i uken på det.
Spania har nå 750 000 spilleautomater. Pengespill ble legalisert der i 1977. Allerede i 1988 brukte spaniere 144 milliarder kroner i året på alle former for pengespill. Det hevdes at 200 000 spaniere lider av spillegalskap. Det italienske folk spilte for omkring 69 milliarder kroner i 1989 — det vil si omkring 1200 kroner pr. person, barn innbefattet. I løpet av én uke i 1990 brukte italienere 404 millioner kroner på fotballtipping.
I USA bruker folk over 1,15 billioner kroner i året bare på lovlige former for pengespill! Presidenten for en kjede kasinoer skrøt nylig: «Pengespill er dette landets mest hurtigvoksende industri, like stor som [USAs militære] årsbudsjett.» Han mente at amerikaneres forkjærlighet for pengespill skyldes det samme «filosofiske pågangsmot» og den samme villighet til å ta sjanser som var oppdagernes og nybyggernes drivkraft i tidligere tider i nasjonens historie. Men spillerens drøm om øyeblikkelig rikdom er noe helt annet enn de mange år med svette og slit som oppdagernes og pionerenes dristige handlinger innebar.
Sosiologen Vicki Abt sa: «Lotterier spiller på tanken om at innsatsen ikke har noen sammenheng med belønningen.» En slik tankegang kan gjøre stor skade på livskvaliteten. Gjeld, fattigdom, ødelagte arbeidsvaner, oppløste familier — dette er de triste følgene av spill om penger. For millioner av mennesker, hvorav stadig flere er tenåringer, blir spill om penger en ukontrollert trang. Det er tydelig at Bibelen har rett når den sier at «kjærlighet til penger er en rot til alt ondt». — 1. Timoteus 6: 10.