Narkolepsi — en merkelig søvnforstyrrelse

EBBA var en ung, frisk kvinne. Men hun kunne falle i søvn — plutselig og uten forvarsel — midt på dagen.

Etter som årene gikk, forverret situasjonen seg; hun kunne sovne flere ganger daglig. Hun begynte å høre stemmer og ha skremmende hallusinasjoner. Hun kunne falle sammen som et korthus tilsynelatende uten noen grunn. Eller hun ble plutselig kraftløs i muskulaturen, slik at hun mistet det hun hadde i hendene. Ebba begynte å lure på om hun var sinnssyk eller kanskje demonbesatt.

Etter 32 år førte Ebbas følelsesmessige påkjenninger til at hun ble innlagt på sykehus. Legene trodde hun var schizofren, og begynte å behandle henne med medikamenter for alvorlig sinnslidende. Medisinen så ut til å virke, men legene kunne likevel ikke si nøyaktig hva hun feilte. Dessuten ble hun trett og sløv av tablettene.

Så gikk det 13 år. En dag leste mannen hennes, Louis, tilfeldigvis en artikkel i et blad som handlet om to kvinner med de samme symptomene som dem hans kone hadde. Hva var navnet på sykdommen? Narkolepsi.

Sykdommens natur

Narkolepsi er en sykdom som medfører hyppige anfall av søvnighet. Søvnforskeren Wilse B. Webb sier: «Narkoleptikerne kan plutselig og uten at de ønsker det, falle i søvn mens de er opptatt med de daglige gjøremål. De kan sove fra noen få minutter og opptil et kvarter.» Anfallene kan komme praktisk talt når som helst — under en forelesning, under en samtale eller under bilkjøring. Andre symptomer er plutselig kraftløshet i muskulaturen, søvnlammelse og skremmende hallusinasjoner.

Det er blitt anslått at det bare i De forente stater er titusener som lider av narkolepsi. I Norge regner man med at det er mellom 2000 og 4000. Sykdommen er i seg selv ikke dødelig, men faren for å komme alvorlig til skade i en ulykke er betydelig.

I mange år avfeide legene narkolepsi som utelukkende et psykisk problem. Psykiaterne mente det var en fluktmekanisme, en form for hysteri, en undertrykking av jeget. Imidlertid kom det etter hvert holdepunkter for at narkolepsi har fysiske årsaker. Man la for eksempel merke til at sykdommen så ut til å være arvelig, og at den til og med rammet visse hunderaser. American Journal of Psychiatry konkluderer derfor: «Narkolepsi oppfattes nå som en primært organisk, nevrologisk [hjerne]sykdom og ikke som noen psykogen sykdom [en sykdom som oppstår i sinnet].»a

På den annen side kan det å bli stemplet som «doven» eller «sinnssyk» av venner og familie godt føre til psykiske problemer. Ifølge en undersøkelse av 24 narkoleptikere hadde godt og vel to tredjedeler psykiske problemer, slik som depresjon, eller alkoholisme. Sykdommen førte også med seg store skadevirkninger for dem på andre av livets områder. Blant de 24 mennene som ble undersøkt, var 18 «arbeidsudyktige».

Hva skyldes symptomene?

Hvis du har et normalt søvnmønster, vil du før det har gått 60 til 90 minutter fra du sovner, nå den søvnfasen som preges av drømmer, og som kalles REM-fasen (Rapid Eye Movement, raske øyebevegelser). I denne søvnfasen er muskulaturen, uten at du vet det, helt avslappet. Det ser ut til at dette er en mekanisme som beskytter oss mot å omsette drømmene i handling.

Narkolepsi forstyrrer den normale REM-søvnen. En narkoleptiker er i den drømmende REM-tilstanden nesten med én gang han sovner. Også om dagen vil han — så å si uten forvarsel — kunne få den sterke trangen til å sove og igjen nesten øyeblikkelig være i REM-fasen. Noen leger definerer av den grunn narkolepsi som en «REM-søvnlidelse».

Narkolepsi kan også føre til at ens sinnstilstand kommer i utakt med kroppen. Pasienten kan våkne mens kroppen ennå er i REM-fasen, og til sin forferdelse oppdager han at han ikke kan røre en eneste muskel! Eller kroppen hans kan bli brakt inn i en REM-fase mens han selv er våken og i full gang med de daglige gjøremål. Uten noen åpenbar grunn blir muskulaturen plutselig så kraftløs eller så slapp (en muskellammelse som kalles katapleksi) at han faller helt sammen. Mellom to tredjedeler og tre fjerdedeler av narkoleptiske pasienter har disse skremmende symptomene.

Nesten et hvilket som helst følelsesmessig stimulus — latter, sinne, frykt — kan utløse katapleksi. Boken Sleep av Gay Gaer Luce og Julius Segal sier: «De kan verken le av en vits, straffe barna i sinne, gråte eller vise andre sterke følelser uten at de bokstavelig talt blir svake av sinnsbevegelse og faller sammen som en sekk.»

Innslag av REM-søvn kan til og med forstyrre pasientens tanker mens han er våken, ved at en livlig drøm — eller et fryktelig mareritt — legges ovenpå virkeligheten. Han kan våkne i sengen mens kroppen er lammet i en REM-fase, og høre stemmer og se forferdelige ting. Slike drømmer i våken tilstand (hypnagoge hallusinasjoner) kan også forekomme om dagen; omkring halvparten av alle narkoleptikere har slike opplevelser.

Det er derfor forståelig at noen narkoleptikere til en viss grad unngår kontakt med andre av frykt for å bli stemplet som «doven», «sinnssyk» eller «demonbesatt».

Å leve med sykdommen

Altfor ofte bortforklarer narkoleptikere sine symptomer som utmattelse eller kronisk tretthet og unnlater å søke lege. Men selv om de går til lege, er det ikke alltid så lett å få stilt diagnosen. Spesielt kan det være vanskelig i sykdommens tidlige stadier. American Family Physician sier: «Pasienter som har narkolepsi, har i gjennomsnitt symptomer i 15 år før diagnosen blir stilt.» Likevel gjør du klokt i å oppsøke lege hvis du plages av kronisk tretthet om dagen. Prøv ikke å stille diagnosen selv. En grundig undersøkelse kan bringe for dagen et medisinsk problem som må vies oppmerksomhet.

Men hva om legen slår fast at du har narkolepsi?b Selv om sykdommen er uhelbredelig, hevder legene at det finnes en del medisiner som kan hjelpe pasienten til å leve et rimelig normalt liv. Medikamenter som stimulerer sentralnervesystemet, blir ofte foreskrevet for å hjelpe pasienten til å holde seg våken gjennom dagen. Midler mot depresjon benyttes for å minske problemet med katapleksi.

Flere nye metoder blir også forsøkt. Noen forskere hevder at kodein, som gjør en person døsig, har den motsatte virkning på narkoleptikeren. Det er også knyttet optimisme til undersøkelser som foretas med et medikament som kalles GHB (gammahydroksysmørsyre). Det kan vise seg å bli et effektivt redskap for å bekjempe søvnighet om dagen og symptomer som følger av søvnigheten. Selvsagt kan mange medikamenter gi avhengighet og tilvenning og dessuten bivirkninger. Det er derfor klokt å være forsiktig og godt informert når man begynner å ta medisin. (Ordspråkene 14: 15) En lege kan redusere faremomentene ved nøye å legge merke til pasientens reaksjoner på medisinene og foreta justeringer hvis det er nødvendig. Under alle omstendigheter trenger en kristen ikke å føle at han bryter bibelske prinsipper hvis han tar medisiner under oppsyn av en lege. Han tar dem ikke for fornøyelsens skyld, men for å lindre en farlig tilstand.

Det finnes også andre praktiske forholdsregler du kan ta. Du bør godta det faktum at du har en alvorlig sykdom, og dessuten de begrensningene den legger på deg. (Ordspråkene 11: 2) Å kjøre bil, å betjene maskiner eller til og med å svømme kan rett og slett være for farlig. Det kan også være at du må vurdere å skifte yrke eller til og med slutte i yrkeslivet.

Hvis du er ganske lett angrepet, kan det hjelpe å ta en lur flere ganger om dagen. Det kan til en viss grad hindre at du faller i søvn på ubeleilige tidspunkter. Og hvis det å gi uttrykk for sterke følelser utløser et kataplektisk anfall, må du prøve å lære å holde følelsene i stramme tøyler. Alle kristne må styre sitt sinn. (Ordspråkene 16: 32) Men ikke å vise noen følelser krever usedvanlige anstrengelser. Du må kanskje hele tiden minne deg selv om at livet og helsen står på spill. Dine nærmeste kan også være til god støtte hvis de er blitt hjulpet til å forstå din tilstand og de begrensninger den pålegger deg.

Ebba, som vi nevnte innledningsvis, fikk til slutt en riktig diagnose og en medisin som hjalp. Selv om sykdommen har gitt henne mange år med lidelse, finner hun trøst i å vite at hun verken er sinnssyk eller demonbesatt. Dessuten vet hun at under Guds rikes styre skal ’ingen borger si: «Jeg er syk»’. (Jesaja 33: 24) Den søvnforstyrrelsen som kalles narkolepsi, vil da for alltid være borte.

[Fotnoter]

[Bilde på side 20]

En narkoleptiker kan falle i søvn midt i en samtale