Sladder kan være ødeleggende

EN SØVNIG engelsk småby ble sterkt oppskaket på grunn av en ung kvinnes selvmord. Enda mer rystende var konklusjonen av den rettslige undersøkelsen som fant sted etter dødsfallet: ’Hun ble drept av grunnløs sladder!’ Den unge kvinnens navn og rykte og til slutt også hennes liv ble tydeligvis ødelagt av den ondsinnete sladderen som verserte i denne byen. — Rumor and Gossip—The Social Psychology of Hearsay av Ralph L. Rosnow og Gary Alan Fine.

Det er sjelden følgene av sladder er så tragiske, men det er ikke tvil om at det ligger en forferdelig makt i sladder. Sladder kan av og til bety vanlig samtale om løst og fast og utveksling av nyttige opplysninger. Men sladder kan også bety nedsettende omtale som bygger på løst grunnlag, og som er egnet til å skade andres gode navn, og denne form for sladder kan føre til regjeringskriser, oppløsning av familier og ødelagte karrierer.

Sladder har ført til søvnløse netter, fortvilelse og magebesvær for mange mennesker. Du har sikkert også en eller annen gang hatt personlige bekymringer på grunn av sladder. Forfatteren William M. Jones hevder at i forretningslivet «må du regne med muligheten for at noen i løpet av din karriere vil forsøke å sverte og knekke deg».

Nesten overalt blir nedsettende sladder sett på som noe utilbørlig. Blant seminolene, en indianerstamme i Amerika, blir det å «snakke stygt om andre» satt i klasse med å lyve og stjele. I et vestafrikansk samfunn risikerte en som fór med sladder, å få leppene skåret av eller til og med å bli henrettet. Ja, opp gjennom tiden er det blitt truffet forskjellige forholdsregler for å hindre sladder.

Mellom det 15. og det 18. århundre var spesielle neddykningsstoler i vanlig bruk i England, Tyskland og senere i USA som et middel til å gjøre sladrebøtter skamfulle og få dem til å slutte å fare med skadelig sladder. En som ble funnet skyldig i sladder, ble anbrakt i en stol eller et bur og dukket i vann flere ganger.

Disse neddykningsstolene har for lengst gått samme vei som straffeblokker og halsjern, men også i vår tid har det pågått en kamp mot sladder. I USA ble det for eksempel i 1960-årene opprettet kontorer i USA med det formål å drive ryktekontroll og treffe mottiltak mot rykter som ble antatt å være skadelige for landets anliggender. Lignende etater har vært i virksomhet i Nord-Irland og i Storbritannia. Det er også blitt vedtatt lover mot sladder som blir spredt i den hensikt å påføre visse finansforetagender økonomisk skade.

Men sladderen har ikke latt seg stanse av slike tiltak. Den lever videre i beste velgående. Verken lover eller andre menneskelige forholdsregler har hittil klart å knuse sladderens ødeleggende makt. Det sladres overalt. Det finnes nabosladder, kontorsladder, butikksladder, vennesladder og familiesladder. Det sladres i alle kulturer, raser og sivilisasjoner og i alle samfunnslag. En ekspert har uttalt: «Det å sladre er nesten like alminnelig som å puste.» Han har også sagt: ’Det er dypt rotfestet i den menneskelige natur.’

Sladder kan ofte avsløre en ond side ved den menneskelige natur, en tendens til å fryde seg over å sverte andre, forvrenge sannheten og ødelegge andres liv. Men sladder behøver ikke nødvendigvis å være noe ondt. Det å snakke om løst og fast har sine gode sider. Og det å kunne trekke grensen mellom skadelig sladder og harmløs prat er nøkkelen til å unngå å skape problemer for andre — og for seg selv.

[Bilde på side 4]

Myndighetene i noen land forsøkte tidligere å kurere sladrebøtter ved hjelp av neddykningsstoler

[Rettigheter]

Historical Pictures Service