Trenger du et klimaanlegg?

DET er en varm og lummer dag. Solen skinner nådeløst på deg der du trasker hjemover fra arbeidet. Men når du åpner døren hjemme, møtes du av en bølge av kjølig og forfriskende luft. Ah, så herlig det er å ha klimaanlegg!

Men tenk deg at det er en kald vinterdag, og at du møtes av en bølge av varm og mild luft når du åpner døren hjemme. Sier du da takknemlig til deg selv: ’Ah, så herlig det er å ha klimaanlegg’?

Kanskje ikke, men det ville ha vært en passende reaksjon, for et klimaanlegg eller et luftkondisjoneringsanlegg, som det også kalles, kan virke både som varme- og kjøleanlegg.

Et klimaanlegg anvendes imidlertid vanligvis til avkjøling av luften i et lukket miljø, for eksempel i et hus, en kontorbygning, en teater- eller kinosal, en bil, en buss, et tog eller et annet lukket rom. Men et klimaanlegg kan gjøre mer enn bare forandre lufttemperaturen. Det renser også luften og regulerer luftstrømmen og fuktigheten.

Hva er det som forårsaker et ubehagelig inneklima?

Hva er årsaken til at det kan bli for mye varme og fuktighet i luften i et lukket miljø? Hovedkilden til varmen er selvsagt ofte solen. Men også du og andre som oppholder seg i hjemmet, på kontoret, i bilen eller i andre lukkede rom, bidrar til det. Det er fordi mennesker produserer varme og fuktighet. Jo mer vi anstrenger oss, jo mer varme og fuktighet frembringer vi. Selv om vi sitter i ro, produserer kroppen vår en viss mengde varme og fuktighet.

For at vi skal føle oss vel, må den varmen og fuktigheten vi avgir, fjernes i samme tempo som den produseres. Hvis varmen og fuktigheten fjernes for raskt, vil vi få det for kaldt, og hvis det skjer for sakte, vil vi få det for varmt. Det er, for å bruke et teknisk uttrykk, nødvendig med en energimengde på 36 000 Btu pr. time bare for å fjerne den varmen og fuktigheten som produseres av 100 mennesker som sitter stille i et stort rom.

Én Btu er omtrent den energimengden som avgis når en fyrstikk brenner. (Til sammenligning kan opplyses at 1055 joule tilsvarer den samme varmemengden som én Btu.) En person som sitter i ro, avgir altså like mye varme som 360 brennende fyrstikker. I tillegg til den betydelige varmen som en gruppe mennesker avgir i et lukket rom, kommer varmen fra lys og elektriske apparater som er i bruk. Så det er lett å se fordelene ved klimaanlegg.

Fordeler og ulemper

I tillegg til at et klimaanlegg skaper et mer behagelig inneklima, kan det også være bra for helsen, spesielt hvis det blir brukt på rette måte og godt vedlikeholdt. Det kan forebygge heteutslett, og siden det ofte filtrerer bort pollen, kan det skape bedre forhold for personer som har høysnue. Et klimaanlegg kan spesielt være en helsemessig fordel for eldre mennesker, ettersom det regulerer temperatursvingninger og skifter ut gammel luft med ny luft og fjerner forurensninger og støv.

Men samtidig kan et moderne klimaanlegg som avkjøler luften, også forårsake helseproblemer. Mange er blitt syke fordi et klimaanlegg frembringer store forskjeller mellom temperaturen utendørs, som kan være over 40 grader celsius, og temperaturen innendørs, som kan være under 26 grader celsius. På grunn av dette har noen med fordel gått over til å bruke takvifter i stedet for klimaanlegg.

På den annen side sies det at klimaanlegg bidrar til større produktivitet hos kontorfolk. Klimaanlegg hjelper også deltagere på kongresser som holdes innendørs, til lettere å kunne konsentrere seg. Du vil uten tvil være enig i at en virkelig må kjempe for å holde oppmerksomheten på topp i varme og dårlig ventilerte lokaler.

Klimaanlegg er også av stor betydning innen mange næringsveier. De har spesielt vært et gode i matvareproduksjonen. Når en bruker klimaanlegg, kan en lagre matvarer året rundt og hindre bakterievekst som ellers ville ha ødelagt maten. I bakerier blir de brukt for å hindre melet i å mugne. Og klimaanlegg er også nyttige når en skal lage ost. Tidligere var det bare mulig å lage den franske osten roquefort i spesielle huler i Frankrike som hadde kjølig, fuktig luft. Men ved hjelp av klimaanlegg er det mulig å etterligne miljøet i hulene, så nå kan en lage lignende oster også andre steder.

Moderne klimaanlegg har imidlertid også ført til at mange er blitt syke og har dødd. Under en kongress som amerikanske krigsveteraner holdt i 1976, pådrog for eksempel 182 veteraner seg en sykdom, som siden fikk navnet legionærsykdom, og 29 døde av den. The New Encyclopædia Britannica sa følgende om spredningen av denne sykdommen: «Det antas at forurenset vann i klimaanlegg kan bidra til å spre Legionella pneumophilia i den omkringliggende luften gjennom små vanndråper.» Dårlig vedlikeholdte klimaanlegg har ført til forurenset luft, som igjen har forårsaket andre sykdommer.

De dekker et behov

Mange føler at de har behov for et klimaanlegg. Før i tiden hengte man våte stråmatter foran vinduer og dører om sommeren, og den luften som kom inn i huset, ble avkjølt når den fikk fuktigheten i mattene til å fordampe. Den første mekaniske viften ble bygd for rundt 500 år siden. Den dempet varmen ved å skape bevegelse i luften. Også i dag er det mange som synes at alt de trenger for å holde seg avkjølt om sommeren, er luftingen fra en god vifte.

I ørkenlignende strøk, hvor luftfuktigheten er lav, benytter mange en rimelig måte å avkjøle luften på. En av dem går ut på å suge luften utenfra igjennom en våt fibermatte. Derved blir luften avkjølt før den kommer inn i bygningen. Ved en slik avkjølingsmåte må det riktignok være mulig for luften innendørs å slippe ut i samme tempo som ny, avkjølt luft kommer inn. Vanligvis vil noen vinduer som står på gløtt, gjøre nytten. En slik form for klimaanlegg har imidlertid ofte vist seg å være utilfredsstillende fordi luftfuktigheten blir ubehagelig høy.

En fikk derfor dekket et behov da en i nyere tid utviklet en måte å avkjøle luft på. Et moderne klimaanlegg virker i prinsippet på samme måte som et vanlig kjøleskap som blir brukt til å holde maten kald. En bygning med klimaanlegg — kanskje hjemmet ditt eller den bygningen der du arbeider — blir altså på en måte et stort kjøleskap.

Temperaturen blir senket ved at varm luft avkjøles når den sirkulerer. Det oppnår man ved å la et flytende kjølemiddel som fordamper lett, sirkulere gjennom en fordamper. En vifte blåser den varme luften gjennom fordamperen, og kjølemidlet fordamper og opptar derved varmen. Dermed blir luften avkjølt. Den avkjølte luften blir deretter blåst tilbake til det området som skal avkjøles. Noe av fuktigheten blir også fjernet når luften blir avkjølt.

I mellomtiden går kjølemidlet som fordampet fordi det opptok varmen, over i en kompressor. Der settes det under trykk og presses inn i en kondensator, hvor det kjøles ned og blir flytende igjen. Varmen blåses deretter ut av bygningen, og kjølemidlet føres tilbake til fordamperen og brukes til kjøling på ny.

Luftkondisjonering ved hjelp av nedkjøling er av forholdsvis ny dato. Det første klimaanlegget som utelukkende ble brukt med tanke på komfort, ble installert i 1922 i en kinosal. Det første klimaanlegget for tog ble installert i 1931, og i 1939 kom de første anleggene for biler. Året deretter ble slike anlegg brukt i busser. En begynte å bruke klimaanlegg i hus og leiligheter i 1930-årene.

Folk har tydeligvis et varierende behov for klimaanlegg. Det finnes imidlertid en bestemt temperatursone som de fleste føler seg vel i. Den mest behagelige temperaturen ligger på mellom 22 og 26 grader celsius, med en relativ luftfuktighet på mellom 40 og 60 prosent. Når det er så kaldt utendørs at det er nødvendig å fyre innendørs, vil de fleste synes at det er behagelig med en temperatur på mellom 22 og 24 grader celsius.

Hvis det på den annen side er varmt ute, vil de fleste føle seg vel hvis et klimaanlegg sørger for en temperatur innendørs på mellom 24 og 27 grader celsius. Men hvis utetemperaturen er svært høy, og en går mye inn og ut, kan det for helsens skyld være fornuftig å holde temperaturen innendørs litt høyere enn vanlig.

Trenger du et klimaanlegg?

Et klimaanlegg kan gjøre tilværelsen mer komfortabel, alt etter omstendighetene. Visse steder på jorden er det riktignok verken nødvendig eller ønskelig med klimaanlegg. Eller det kan være at din økonomiske situasjon ikke tillater deg å gå til anskaffelse av et slikt anlegg.

Men du kommer kanskje til at fordelene ved et klimaanlegg er verd det det koster. Hvis du installerer det rette anlegget i passende størrelse og sørger for at det blir brukt på rette måte og godt vedlikeholdt, kan du ha god nytte av det i lang tid uten særlig store omkostninger, og det vil absolutt bidra til å øke ditt velvære.